Verdidebatt

Gapet mellom katolsk og protestantisk lære om rettferdiggjørelse ved tro.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Intet er nytt under solen, selv ikke i et  jubileumsår. Den dag i dag er fariserismen et mektig og imponerende imperium. Den bekjenner for det meste Kristi navn og sier seg og tro på ham. I virkeligheten tror den nå som før på sine egne lovgjerninger. Dette kan kalles omvendelse, seier over synd, hel overgivelse, nytt liv, forsakelse av verden eller hva det måtte være av fromme kvaliteter. Den er etter sitt vesen nøyaktig den samme som fariseernes trofaste og hengivne lovoppfyllelse på Jesus tid. Selvfølgelig gir man Gud æren. Det sies at det ene og alene seires i Guds kraft.

Det er nettopp dette som er dette rikes kjennetegn. Det gjør Gud og hans kraft til et redskap for loven, et middel til å oppfylle dens krav. I det naturlige menneskes hjerte er fariserismen like fientlig mot evengeliet som den alltid har vært. Den tror ikke på den ufortjente nåde, men regner med den velfortjente nåde, som slett ikke er noen nåde. Den reagerer ofte med sinne når nåden i Kristus blir tilbudt fritt og uforskyldt. Den holder fast ved at den virkelig er mer verd enn noe annet. Dette er lovens egentlige forbannelse, at den kan gjøre et menneske egenrettferdig. I dette riket tåles det dårlig at noen kan bli Guds barn og gjest i Hans rike på "en billig" måte. Nåde og uforskylte gaver blir aldri riktig velkomne i lovens rike.

Dette er et skråblikk på en avslørende debatt som fant sted for mange år siden mellom Dr.Walter Martin og Fr.Mitchell Pacwa på John Ankerberg show. I dag er grensene mellom katolsk og protestantisk tro i ferd med å bli visket ut hevdes det! Hmmmm.....

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt