Et mer borgerlig KrF ?

Artikkelen i dagens VL er basert på en medlemsunderøskelse. Ikke to undersøkelser som viser forskjell mellom nå og tidligere, men en. Det gjør det i seg selv svært vanskelig å dokumenter en endring. For å underbygge hypotesen jeg mistenker må ha vært laget nesten før en leste tallene, trekker en inn norges to fremste valgeksperter - Aardal og Årebrot. Aardal hevder medlemsundersøkelsen viser det han selv har konkludert med av valgdagsundersøkelsene - at Krf har mistet og aldri fått tilbake en del av de venstreorienterte velgerne partiet klarte å nå ut til under storhetstiden ved valgene i 97 og 2001. Det er ikke rakettforskning å analysere seg fram til at et parti som i 2013 gikk til valg på å avsette en rødgrønn regjering har utfordringer med i vinne velgere som sokner til sentrum-venstre. Ei heller at en samarbeidsavtale med en blåblå regjering neppe framstår attraktivt for de mer venstreorienterte.

Mitt store spørsmål er ikke Aardals analyse av KrFs velgere - men VLs tolkning av undersøkelsen blant KrFs medlemmer. VL hevder KrFs medlemmer er blitt mer borgerlige - uten å kunne si noe om hvor borgerlige KrFs velgere har vært før. De tallene som presenteres viser imidlertid at et rødgrønt parti - Senterpartiet - er det partiet som har størst oppslutning som andrevalg blant KrFs medlemmer. Høyre er nummer to, rett nok med nesten like stor oppslutning. Så har Ap langt mindre oppslutning enn H, men langt større enn FrP. Det er altså et rødgrønt parti som har størst oppslutning som andrevalg, foran et borgerlig. Så er det et nytt rødgrønt parti, Ap, som har større oppslutning enn det neste borgerlige. Faktisk er det flere KrF-medlemmer som har Ap som andrevalg enn summen av de to siste borgerlige, V og FrP.

Enkelt oppsummert - det er flere KrF-medlemmer som vil har sitt andrevalg blant de rødgrønne partiene enn blant de tre øvrige samarbeidspartiene. Hvordan det kan lede til konklusjonen om at KrFs medlemmer er blitt mer borgerlige er vanskelig å skjønne.