Oppstandelsesdebattens kjerne

Marius Mjaaland skriver (i Vårt Land 2. mai) om tanken på et skjult kamera i Jesu grav: «Det har dessverre ingenting med teologisk eller tankemessig klarhet å gjøre, men er uttrykk for en høyt menneskelig lengsel etter utvetydige bevis. (…) Bevis for den oppstandne Kristus finnes ikke, og derfor svarer vi også på vitnesbyrdene om oppstandelsen med tro, ikke med viten».

Denne debatten handler etter min oppfatning om to spørsmål: 1) hvorvidt kristen teologi bør si at oppstandelsen er noe som førte til en tom grav eller ikke, og 2) om man kan argumentere for oppstandelsen med fornuftsargumenter eller ikke (altså belegg, ikke bevis).

Det hypotetiske kameraet er et testspørsmål på om man tenker at Jesu oppstandelse inkluderer en tom grav og er noe man kan argumentere for med fornuftsargumenter eller ikke. Det var slik Håvard Nyhus startet debatten: Med et tankeeksperiment om en tidsreise og kameramontering, og så argumenterte han mot at fornuftsargumenter kan brukes til å forsvare oppstandelsen. Jeg derimot mente at oppstandelsen er noe man kan diskutere sannsynligheten av, og siden ordet «sannsynlig» kan forvirre, så presiserer jeg at det bare handler om hvorvidt én oppfatning av oppstandelsen er bedre begrunnet som sann enn en annen.

Det er dette kameratesten har med teologisk klarhet å gjøre: det skiller mellom ulike forståelser av oppstandelsen; om den inkluderte en tom grav eller ikke. Det handler om hvorvidt kristen teologi bør si at oppstandelsen medførte en tom grav (som kan fotograferes) eller om oppstandelsen var noe åndelig som ikke kan fotograferes. Noen mener at et kamera ikke ville betydd noe fordi oppstandelsen ikke skjedde fysisk, men er bortenfor det som kan diskuteres med fornuft, mens jeg mener at selv om ikke vi har fotografier derfra, så har vi mange andre historiske spor som kan inngå i fornuftig diskusjon. Mitt fokus på sannsynlighet har vært ment som en mellomposisjon mellom bare tro på den ene siden eller viten på den andre siden. Og da er jeg ikke opptatt av hva enkeltmennesker mener, men om hva systematisk teologi skal hevde, siden jeg mener teologien bør argumentere med fornuftsargumenter for at dens påstander er sanne.

Jeg har ikke sett noen gode argumenter for å svare nei på to spørsmålene. Det har vært mye snakk om hvor unik oppstandelsen er, men det er mye som er unikt, og vi forstår alt i ulike grader, så derfor kan vi diskutere også unike ting så langt vi kan fatte. At Gud skapte universet er også unikt, men om Gud gjorde det eller ikke, diskuteres seriøst av filosofer i dag uavhengig av livssyn. Universet kan til og med fotograferes med kamera, så hvorfor skulle ikke det samme kunne gjelde en tom grav?

Det virker som at Mjaaland tror på en tom grav og hans referanse til de første vitner synes å tilsi at man også kan argumentere for det – i hvert fall hvis han mener at også en ikke-troende ville sett at graven var tom. Så kanskje er det ingen reell uenighet mellom oss, men bare ulikt ordvalg og vektlegging. I hvert fall hvis Mjaaland mener man kan argumentere for at det er sant at graven var tom.