Verdidebatt

Når likebehandling ikke er godt nok

Klageren ved Blidensol sykehjem påstår seg diskriminert og at hun bare krever likebehandling. Realiteten er at hun blir likebehandlet, men krever særbehandling.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

AV HENSYN TIL pasientene krever Blidensol sykehjem at de ansatte­ med pasientkontakt skal bruke en politisk og religiøst nøytral pleieuniform. Likestillings- og diskrimineringsnemnda fattet den 23. mars et vedtak der de under dissens la til grunn at en nøytral pleieuniform er i strid med diskrimineringsloven.

Nemnda uttalte følgende: «Anvendelse av et nøytralt uniformsreglement overfor alle slik at ingen religiøse plagg blir tillatt, vil virke slik at de som bruker religiøst plagg, blir stilt dårligere enn andre på grunn av sin religion. Dette vil være en form for indirekte forskjellsbehandling, hvis ikke spesielle grunner tilsier noe annet.»

Ikke i tråd. Nemnda synes å mene at all begrensning i religionsutøvelse på arbeidsplassen, er indirekte diskriminering selv om det treffer alle religioner likt. Men dette er ikke i tråd med forarbeidene, juridisk litteratur eller internasjonal rettspraksis. Dette fremkommer klart av EU-dommen som nemnda selv viser til (min utheving):

«The Court notes that it is not, however, inconceivable that the national court might conclude that the internal rule introduces a difference of treatment that is indirectly based on religion or belief, should it be established that the apparently neutral obligation it encompasses results, in fact, in persons adhering to a particular religion or belief ­being put at a particular disadvantage.»

Lik behandling som gir ulik virkning for ulike grupper innenfor et diskrimineringsgrunnlag er altså indirekte diskriminering. Motsatt så er samme virkning for ulike grupper, ikke indirekte diskriminering.

Det må altså foreligge forskjellsbehandling ev en bestemt religion.

Kravet treffer likt. Det er ­ingenting i denne saken som indikerer diskriminering eller forskjellsbehandling av medlemmer i en religion fremfor en annen religion, eller forskjellsbehandling mellom religiøse og ikke religiøse eller ateister. Uniformskravet treffer likt for muslimer som vil bruke hijab, ­jøder som vil bruke kalott, kristne som vil bruke kors, sikher som vil bruke turban, eller ateister eller andre som vil uttrykke sitt livssyn eller ideologi på sitt vis. Kravet om nøytralitet er eksakt den samme for alle.

Klageren påstår seg diskriminert og at hun bare krever likebehandling. Men realiteten er at hun blir likebehandlet, men krever særbehandling.

Konfliktskapende. Under ­enhver omstendighet er en nøytral pleieuniform velbegrunnet. Som vi kan se av bråket i Stavanger, der kommunen truer med å legge ned sykehjemmet hvis de ikke godtar hijab til uniformen, er det få ting som er så konfliktskapende som politikk og religion. Det er en grunn til at det er normal kutyme å avstå fra å diskutere religion og politikk på arbeidsplassen.

Dette gjelder særlig for sykepleiere og leger hvor det ikke bare er hensynet til arbeidsmiljøet som gjelder, men også yrkesetikken. Helsearbeidere kommer nært innpå mennesker i sin mest sårbare situasjon, og det er grunnleggende for arbeidet at det er pasientens interesser som kommer først.

Fristed. Et sykehus eller ­sykehjem vil aldri kunne forutse­ hvilke traumer eller opplevelser neste pasient har med seg. ­Sykehuset skal være et fristed der pasientene skal være helt trygge og kunne åpne seg.

Pasienter er også i en avhengighetssituasjon hvor man vanskelig kan uttrykke sitt ubehag og sine motforestillinger og blir således påtvunget andres religionsutøvelse. Avhengighetsforholdet medfører at pasienter er i en situasjon der de ikke kan eller vil si i fra. Det er nettopp derfor at uniformen skal være nøytral, slik at pasientene ikke settes i en slik posisjon.

Det er et faktum at flere ­religioner har en meget kritisk holdning til mange aspekter ved den moderne livsstil. Dette gjelder blant annet seksuell adferd, seksuelle minoriteter, alkohol- og rusproblematikk og kvinners likestilling. Mange pasienter vil føle seg svært lite komfortable og vil reagere med mindre åpenhet om sensitive livstilsforhold hvis de blir konfrontert av en lege som krever å bruke religiøse symboler.

Krenkende og støtende. Noen pasienter kan ha traumer og vansker som er direkte knyttet til religiøse symboler eller religionen i seg selv. Det kan for eksempel være relevant for ateister, homofile, konvertitter, ­religiøse flyktninger og personer som rømmer fra religiøs tvang. Tilsvarende ved pleie av eldre og personer med alvorlige og dødelige sykdommer.

Spørsmål om Gud, døden, synd, tilgivelse og moral er svært personlige spørsmål. Leger eller sykepleiere som tydelig fronter frelse og fordømmelse i etter-livet, kan være både krenkende og støtende for pasienter med et annet livssyn.

Dersom et offentlig helsetilbud også skal være for de utsatte og svakeste i samfunnet, så er derfor en nøytral og profesjonell fremtoning avgjørende.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt