Feil om eutanasi i Nederland

I Vårt Land 11. april skriver Ole Peder­ Kjeldstadli om eutanasi i Nederland. Han fremstiller imidlertid den nederlandske praksisen feil når han skriver: «Naturligvis krever den hollandske loven også at pasienten ­uttrykkelig ber om dødshjelp. Uten at pasienten ber om hjelp er dødshjelp mord».

Men stemmer dette? Også barn, selv nyfødte, blir tatt livet av i Nederland. De har selvfølgelig ingen mulighet til verken å be om dødshjelp eller å nekte dødshjelp. De nyfødte blir sedert (gitt beroligende­ medisin) og gitt smertestillende medikamenter av morfintypen. For å stoppe pusting og gisping blir det i mange tilfeller også gitt medikamenter som blokkerer barnets muskulatur, og dermed evnen til å puste. Barna blir rett og slett kvalt, en grusom måte å dø på. Dette ble beskrevet for noen år siden i en medisinsk artikkel skrevet av nederlandske leger (Verhagen AAE: Arch Dis Child Fetal Neonatal). På en internasjonal nyfødtkongress i desember 2016 bekreftet Verhagen at denne praksisen vedvarer.

I en tolvmånedersperiode fra 2005 til 2006 døde 395 hollandske barn innen de var to måneder gamle. Av disse hadde 95 prosent – det vil si 340 barn – fått «hjelp» til å dø.

Dette er altså aktiv dødshjelp slik det praktiseres i Nederland. Et problem som Kjeldstadli ikke kunne­ kjenne til, er at nesten ingen av disse­ dødsfallene ble rapportert som eutanasi. Den offisielle statistikken rapporter derfor at nesten ­ingen nyfødte blir utsatt for eutanasi.

Det er altså blitt bygget opp en praksis som ikke fanges opp av lovverket som utad kan virke tilforlatelig. Jeg snakket nylig med en av initiativtagerne til den nederlandske protokollen for eutanasi av nyfødte. Barn som han vurderte til å få en IQ under 70 mente han ikke burde leve opp. Etter at eutanasi ble lovlig i Nederland ser vi hvordan et helt samfunn brutaliseres i ly av et til­synelatende humant lovverk.

Nederland burde ikke være ideal­ for noen, tvert om er landet et ­eksempel på hvor galt det kan gå når eutanasi innføres.

Ola Didrik Saugstad, professor 
i barnesykdommer, UiO