Verdidebatt

Få slutt på trostvangen

I store deler av verden blir mennesker tvunget til å skifte tro. Særlig kvinner, barn og fattige minoritetsgrupper er sårbare.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

SKREVET SAMMEN MED MENNESKERETTIGHETSRÅDGIVER KRISTIN STORAKER I STEFANUSALLIANSEN.

Forrige uke skrev Vårt Land om Sonia, en av rundt tusen jenter som årlig tvinges til å skifte tro for så å bli tvangsgiftet i Pakistan. Artikkelen nevnte også hvordan 42 kristne menn som er fengslet, mistenkt for drap, har fått tilbud om å slippe fri hvis de konverterer til islam.

Rammer hardt

Undertegnede var nylig i Pakistan, og fikk med egne øyne se hvor hardt tvangskonvertering rammer den kristne og hinduistiske minoriteten. I et annet tilfelle fikk en familie trusler av muslimer i landsbyen om at de ville bli fordrevet hvis de ikke konverterte til islam. Da de ikke ga etter, ble datteren voldtatt som straff.

To grunnprinsipper i menneskerettighetene er frihet fra tvang og retten til å skifte tro. Retten til å skifte tro ligger i hjertet av trosfriheten: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets-, og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro.» (Menneskerettighetserklæringen paragraf 18).

I tillegg sier FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter at: «Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innskrenke hans frihet til å bekjenne seg til eller å anta en religion eller tro etter eget valg.»

Frihet fra tvang

Pakistanske Asma Jahangir, tidligere FN spesialrapportør for trosfrihet, fremhever noen mønster innen konverteringsproblematikk:

Overgriper kan være både statlig, for eksempel fra politi, militære eller andre samfunnsinstitusjoner, eller fra samfunnet øvrig, som i Sonias tilfelle.

Tvangen kan forekomme ved at konvertering er forbudt og at avvik fra majoritetsreligionen straffes med strenge straffer - og til og med dødsstraff.

Ekstra sårbare

Et annet problem er situasjoner hvor noen forsøker å lure andre, ofte medlemmer av sårbare minoritetsgrupper, til å konvertere ved å lokke med materielle goder. Til tross for bred beskyttelse mot trostvang i internasjonale menneskerettighetsdokumenter, foregår altså tvangskonvertering stadig. Religiøse minoriteter er ekstra utsatt, og særlig kvinner, barn og fattige.

Mange forbinder tvangskonvertering med islam. Vi har lest om kidnappede skolejenter i Nigeria som tvinges inn i ­islam av terrorgruppen Boko Haram. I Syria og Irak har IS kjørt en nådeløs krig mot kristne og jesidier. Dessverre forekommer tvangskonvertering i flere land og innenfor flere religiøse tradisjoner.

I Myanmar finnes det statlige skoler, kalt na-ta-la skoler, som tilbyr gratis utdanning, kost og losji for barn. Na-ta-la skolene nekter kristne elever å praktisere troen sin og tvinger dem til å utføre buddhistiske ritualer. Den som ikke følger disse reglene, risikerer utvisning. Elever som fullfører na-ta-la skolen er garantert statlige jobber, ofte på høyt nivå, så fremt de offisielt har konvertert til buddhismen. Disse skolene retter seg inn mot barn av fattige etniske og religiøse minoriteter. Dette er en arv fra det tidligere militærdiktaturets kampanje for å gjøre Myanmar helt buddhistisk.

India for hinduer

I India har en hindunasjonalistisk bølge feid over landet siden Narendra Modi og det hindunasjonalistiske partiet Bharatiya Janata Party (BJP) vant en brakseier ved valget i 2014. Denne bevegelsen ønsker å rendyrke Indias hinduistiske identitet, og i deres øyne representerer muslimer og kristne et fremmedinnslag som ikke hører hjemme i det tradisjonelle India. Å være inder gjøres synonymt med å være hinduist. Disse radikale hinduistene har i mange år gjennomført såkalte hjemkomst-program, som blir kalt Ghar Vapsi, og som tar sikte på å rekonvertere alle muslimer og kristne tilbake til «moder-religionen».

Etter at BJP kom til makten, har det blitt flere slike seremonier. Mange, særlig fattige, har opplevd at de blir lurt til å delta på slike ritualer, blant annet med materielle goder som lokkemat.

En av lederne i den hindunasjonalistiske bevegelsen DJS, uttalte i 2015 at det er deres mål at India skal være en ren hindunasjon i 2021, og at kristne ikke har noen rett til å bli der. De får valget: Enten må du konvertere til hinduismen eller emigrere. Sekulære i India reagerte med raseri, men president Modi var taus.

Kristen tvang

Historisk sett har heller ikke kristne et rent rulleblad når det gjelder bruk av trostvang. Kirkefader Augustin var selv tilhenger av å bruke makt og tvangskonvertering av hedninger og ikke-kristne. Og da Norge ble kristnet, gikk Olav Tryggvason og Olav Haraldsson som kjent brutalt til verks.

For tiden spiller Steven Spielberg inn en film om den jødiske gutten Edgardo Mortara som i hemmelighet ble døpt av en stuepike da han ble syk, tatt fra foreldrene, og oppdratt som katolikk med Pave Pius XIs velsignelse.

I vår tid er evangeliske kristne i Mexico gjentatte ganger blitt kastet ut av landsbyene sine. I flere tilfeller har kravet fra landsbyledelsen vært at de måtte konvertere til katolisismen for å bosette seg der på nytt.

Stå opp for Sonia!

Tvangskonvertering er en stygg maktutøvelse, og den rammer de mest sårbare i samfunnet. Det er på høy tid at verden står opp for Sonia og alle andre som hvert år tvinges til å tilbe en annen gud enn den de egentlig tror på.

Vi utfordrer utenriksminister Børge Brende til å gjøre dette til en prioritet i sin fornyede satsning på religiøse minoriteter og trosfrihet i Norges utenrikspolitikk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt