Verdidebatt

Den vanskelige oppstandelsen

Enhver forkynnelse av oppstandelsesbudskapet må begynne med oppstandelsens ugripbarhet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«KRISTUS ER OPPSTANDEN!»; «Ja, han er sannelig oppstanden!»

Dette er teater. En replikkveksling gjentatt hvert år i sesongen. Vi blir ikke overrasket. For vi har hørt det og sagt det så mange ganger. Og innlevelsen kan det ofte være så som så med.

Kanskje dette er en utbredt opplevelse. Kanskje det er derfor oppstandelsen mange steder forkynnes med gjallende trompeter fra galleriet og ekstra trøkk i stemmen. Som om påskebudskapet lot seg forsterke. Påskebudskapet er sterkt. Men ofte tenker vi altfor menneskelig om denne styrken, om hva det er ved påskebudskapet som kan overbevise og om hva slags glede det gir.

Ingen vitner. I evangelienes påskefortellinger fins det ikke et eneste vitne til selve oppstandelsen. De som var nærmest til å bli det, ble slått bevisstløse av en engel, Matt 28,4, nærmest for å verne underet mot innsyn. Ingen kan påberope seg å ha erfart Jesu oppstandelse. Evangelistene gjør heller ikke noe forsøk på å fortelle hva som skjedde – ut fra slik de måtte ha forestilt seg det.

De nøyer seg med å beskrive situasjonen før og situasjonen etter, men selve oppstandelsen lar de stå der som et gåtefullt narrativt hull.

Uten narrativ logikk. Jeg tror forklaringen er enkel: Enhver normal fortelling forutsetter kontinuiteter, at det er noe som forblir det samme gjennom det som skjer. Den anvender en kausal logikk og handler om hvordan det ene fører til det andre og det tredje. Med suverent overblikk framstiller den hvordan noe eller noen forandrer seg.

Men er det virkelig mulig å innpasse oppstandelsen i et slikt skjema? Fins det noe menneskelig ståsted som gir overblikk? Fins det noen kausalitet?

Når selve oppstandelsesbegivenheten opptrer som et ufortalt hull, må det ha vært fordi evangelistene oppfattet den som et så radikalt brudd at den rett og slett ikke lot seg fange i en fortelling.

Ingen glede. Dette uerfarte og ufortalte gjenspeiles i en serie paradoksale trekk ved fortellingene om det som skjedde etterpå: Når den tomme grav førte til tro, ble det ikke dermed glede og jubel, Joh 20,10. Da den oppstandne viste seg, ble han ikke gjenkjent, Luk 24 og Joh 20. Når han ble gjenkjent, forsvant han, eller insisterte på ikke å bli berørt, Joh 20,17.

Disiplene ble redde da de så den oppstandne, og da de til sist gjenkjente ham med glede, kunne de ennå ikke tro, Luk 24,37ff. Og oppstandelsesbudskapet? De visste det de som forkynte det: Dette er uhørt - uansett hvor ofte folk får høre det.

Ubegripelig. Denne underlige sammenveving av villrede og tro henger sammen med at der Gud er på ferde, bryter våre sedvanlige forestillinger om virkeligheten sammen. Han legger noe usett inn i det vi ser, noe uhørt inn i det vi hører, noe urørbart i det vi rører ved.

Påskebudskapet befinner vi oss alle på en merkelig måte på siden av. Det er en innebygget avstand i det. Vi har hverken oversikt eller kontroll. Triumfen ligger utenfor oss, og vi har ikke redskap til fullt ut å gripe den.

Enhver forkynnelse av oppstandelsesbudskapet må begynne her, med oppstandelsens ugripbarhet. Den er et mysterium. Essensen i den registreres ikke av våre målestasjoner. Den er Guds. Hans seier og hans glede. Det svarer til oppstandelsesbudskapets karakter om vi kjenner oss i villrede og har blandete følelser.

Ikke motstandsløst. Utenforskapet i forhold oppstandelsen er grunnleggende, men ikke alt. Det nye testamentet vitner også om nærhet og glede. Når oppstandelsesgleden bryter fram, skjer det i møte med den oppstandne.

Men nærheten og gleden kommer ikke motstandsløst. Våre forutsetninger for å gjenkjenne seier og nederlag stiller seg i veien.

Noe må forandres i mennesker for at de skal møte den oppstandne med glede. I Joh 20,19-23 får en inntrykk av at dette skjedde ved et nytt skapelsesunder. Disiplene ble beåndet slik Adam ble det. De ble født på nytt. Og oppstandelsesunderet var både utenfor dem og inni dem.

God gjenfødelse!

(Teksten er også trykket i medlemsbladet Ordo Crucis.)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt