Verdidebatt

Det er ikke synd på deg

Foreldre har regler og normer som kun gjelder for det ene kjønnet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg har kjennskap til foreldre som forskjellsbehandler mellom barna sine på grunn av de tradisjonelle kjønnsrollene. Den generelle forskjellsbehandlingen går ut på hvilke farger og leker som tilhører hvilket kjønn – rosa for den svake prinsessen og blå for den sterke prinsen. Den forskjellsbehandlingen jeg har vært vitne til går ut på at foreldrene har regler og normer som kun gjelder for det ene kjønnet. Personlig har jeg aldri opplevd det selv, men hvor mange andre jenter kan si det samme?

En kvinne jeg kjenner med fem sønner og ingen døtre, klagde over å være den eneste personen som tok seg av husarbeidet. Da jeg spurte hvorfor sønnene ikke bidro svarte hun at de ikke hadde noe i et kjøkken å gjøre. Jeg husker jeg ble helt paff. Det som på overflaten så ut som late og utakknemlige sønner som lot moren slite seg ut, var i virkeligheten en mor som bevisst og aktivt holdt kjønnsrollene intakte. På hvilken måte hindrer deres kjønn dem ifra å bidra? Blir de mindre maskuline hvis de tar ansvar for egen oppvask?

Enkelte mødre leker den onde stemoren i Askepott imens de kaster den ene oppgaven etter den andre på døtrene og det kun døtrene. Datteren kan lage en tre retters middag imens sønnen knapt kan det grunnleggende. Guttene slipper billig unna og det på mange felt, dessverre. Jeg kjenner foreldre som snur kinnet når sønnen gjør noe dritt men som klikker i alle vinkler hvis datteren begår et lite overtramp. Jeg kjenner en jente som får telefonen og SoMe gransket ukentlig i mens broren slipper dette.

Guttene har som oftest mange fripass som for jentene er et privilegium som de kun kan drømme om. I Bergens Tidende kunne vi nylig lese et veldig trist eksempel på dette. En anonym jente skrev om det å være fanget og hvordan hun var redd for å bringe skam over familien. Den klare forskjellsbehandlingen kom tydelig frem i teksten for hun skrev «Mens jeg under hele oppveksten, og for så vidt ennå, blir fortalt hvor skammelig det er å ha sex utenfor ekteskap, blir mine to eldre brødre nesten oppmuntret til å ha fysiske forhold til jenter. Min far varter dem opp med kommentarer som «Ja, regner med at jeg ikke ser deg i helgen, du skal vel møte noen venninner?»

Foreldre skal for all del få oppdra barna sine slik de selv ønsker, men hvorfor har man restriksjoner som kun gjelder for det ene barnet? Hva tjener man på det, annet enn å påføre jenter den evige skammen og byrden? Tenkes det over hvilke verdier man lærer bort? Er det rart at guttene ender opp med å bli mannssjåvinister når de konstant slipper å skitne til hendene? Fra det punktet så er det ikke lenge igjen til man en dag kan føle en form for overlegenhet. Og er det rart at jentene vokser opp med mindreverdighetsfølelse når brødrene favoriseres og slipper unna med alt du som jente må ta deg av? Den anonyme jenta fra BT føler seg ikke verdifull.

En venninne av meg pleide før å dra hjem klokken 20:00 når vi jentene var samlet. Broren derimot, merk at han var yngre, kunne være ute til klokken fire og feste uten at man hørte et klagende pip fra foreldrene. Vi har ikke råd til å bagatellisere disse problemene og det spesielt når vi vet hvilken destruktiv påkjenning slike oppdragelser fører med seg. Det er både fysisk og psykisk belastende og nei det skjer ikke med alle minoritetsjenter og ikke alle minoritetsfamilier bedriver slikt og enkelte etniske norske familier bedriver det å, men vi kan ikke avfeie slike problemer med at ikke alle gjør det. Det er like problematisk om det er fem familier som gjør det som når det er tusen familier.

Jeg ser hvordan denne type oppdragelse ikke kommer til å lønne seg i det lange løpet. Hvor blir det av den selvstendigheten guttene skal liksom utvikle? I et land som Norge hvor individualismen er sterk så kan vi ikke akseptere de sosiale hindringene som slike oppdragelser medfører. Prøv å det se for deg. Lukk øynene og se for deg noen gutter som vokser opp i en mannssjåvinistisk oppdragelse, de kan ikke noe for det dersom familie velger deg og ikke motsatt, hvordan tror du disse guttene vil se ut som i fremtiden? Vil de være ansvarsfulle menn som fordeler ansvar og oppgaver likt imellom hustruene sine eller vil de være de late mennene som belaster alt av ansvar på konen dersom de fra ung alder har vært vant til å ikke skitne til hendene?

Og de blir en stygg klisje som gir meg en ekkel bismak i munnen. De krever og krever uten å være stand til å yte selv. Jeg har guttevenner som du kan høre si <> og når du spør hva de skal bidra med så ler de som om du fortalte en god vits. Det problematiske er ikke kun deres holdninger men hvor blinde de er for dem. De har en virkelighetsoppfatning som for dem er feilfri. Mangelen på selvinnsikt er skremmende. Likevel så klarer jeg ikke holde guttene ansvarlige. Jeg plasserer ansvaret hos dem som lærte dem opp, for uansett hvor lenge jeg diskuterer eller prøver å opplyse om at ikke enhver jente ønsker å bli en trofekone så oppnår jeg ikke noe gjennomslag. Slike holdninger kommer ikke over natten, så den eneste utveien av den onde sirkelen er å starte en folkeopplysning som har som mål å forebygge slik urettferdig oppdragelse. Første steg er å sette problemet på dagsorden. Du trenger ikke være noe geni for å skjønne at dette er et resultat av en ujevn fordeling av frihet. Jenter blir bedt om å ta så lite plass som overhodet mulig. Hun kan få kommentarer slik som <> og <> imens guttene blir indirekte fortalt <>.

Jeg blir kvalm av mødrene som stuer i stand sin egen ruin slik som hun med 5 sønner som ikke får noe hjelp, for å så syte. Dine sønner er i stand til å hjelpe deg men du ga dem aldri sjansen. Man fratar gutter de gode verdiene som en dag skal forme dem til menn som er i harmoni med det samfunnet de lever i. Hvis ikke han ber den slitne moren legge ifra seg støvsugeren for å rydde opp selv, hvordan tror du han kommer til å oppføre seg mot den fremtidige konen? Men jeg har bare en ting å si til mødre som forskjellsbehandler og som må bære byrden av det senere: Fortsett med å bade i din selvskapte selvmedlidende suppe. Det er ikke synd i deg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt