Marianne Solli

19

Omskåret

En sannferdig beretning fra en god venn av meg gjengitt med hans egne ord. Vedkommende vil være anonym.

Publisert: 31. mar 2017  /  2378 visninger.

Jeg bestemte meg i begynnelsen av tredveårene for å bli omskåret, etter mange år med plager og irritasjon over en forhud som var ubehagelig trang, men som jeg likevel hadde så mye av at det også var veldig vanskelig å bruke kondom.

Operasjonen og de påfølgende dagene var det mest smertefulle jeg har opplevd i hele mitt liv, og jeg hadde tidligere opplevd isjassmerter så sterke at jeg måtte urinere på gulvet foran toalettet fordi jeg, etter å ha brukt en halvtime på å komme meg de fem metrene fra kjøkkenet til badet, ikke klarte hverken å holde meg lengre eller å gå de siste to metrene fram til toalettet. Jeg har også fått en finger med åpen nerveskade, etter en kuttskade, sydd uten fungerende lokalbedøvelse. Det jeg vil fram til er at jeg vet hva smerter er. Jeg har opplevd sterkere smerte enn de jeg opplevde med omskjæring, men da støtvis og forbigående. Av smerter vedvarende i mer enn 5-10 sekunder, er omskjæringen min den klart verste.

Når man omskjæres, blir først penis vasket grundig med et vått stoffmateriale som gjør glanslegemet veldig ømt og sårt. Så får man to lokalbedøvelser i den allerede vonde glansen. Såvidt jeg vet er det vanlig å omskjære babyer uten bedøvelse. Kanskje det går fortere å gjøre på en baby enn en voksen mann, men jeg klarer ikke engang å tenke på å gjennomgå den operasjonen uten bedøvelse. Å utsette et nyfødt barn for et slikt traume er noe jeg ikke kan skjønne at en moderne, opplyst forelder kan få seg til å gjøre mot noe barn, langt mindre sitt eget, men det føyer seg inn i en lang rekke eksempler på mitt fremste ankepunkt mot religion: Det får ellers moralske og empatiske mennesker til å gjøre forferdelige ting uten hverken anger eller blygsel.

Etter operasjonen min fulgte flere uker med sterke smerter mer eller mindre kontinuerlig. For det første får menn, akkurat som små guttebabyer, ereksjon flere ganger i løpet av søvnsyklusen, noe kirurgen kompenserer for ved å sy stingene løst nok til at pasienten kan få sine nattlige ereksjoner uten at stingene ryker. Men om det ikke var noen reell fare for at stingene skulle ryke, føltes det i hvert fall som at hele underlivet kunne revne hvert sekund. Sterke smerter og oppvåking flere ganger hver natt varte i over ei uke. Etter omskjæring er penis øm og hoven i mange dager, noe som førte til tildels sterke smerter ved urinering.

Enhver bevegelse kunne gjøre forferdelig vondt hvis en opphovnet del av penis eller det nå nakne glanslegemet mitt skulle komme til å gni borti noe. Jeg lærte raskt at det rådet jeg hadde lest meg fram til på nettet før operasjonen--å gå i vid, løs boxer og løse, glatte klær--var bare tull. Selv nå, ti år etter operasjonen, kan jeg ikke gå i løstsittende boxer. Enhver repeterende bevegelse, som f.eks å gå, vil etter et par, tre skritt gi en ubehagelig friksjon mot glanslegemet, og kommer man borti en søm i boxeren, eller en grov søm i jeansen, kan det gjøre riktig vondt hvis man må gå noen meter uten å kunne justere utstyret. I den grad det er mulig: På de fleste boxere og bukser går det en vertikal søm tvers over midten, foran. Jeg så en gang en tv-sketsj der menn ble spurt om de lot lemmet sitt henge rett fram/ned, eller til siden. Kanskje en morsom sketsj, men den gjenspeiler ikke virkeligheten. Uansett hvor mye man danderer, vil penis etter ganske få meters gange vende seg nord og ned og gnis ubehagelig mot enhver søm som måtte befinne seg i dens vei. Det eneste undertøyet jeg kan bruke er trange briefs eller trange boxer briefs, alltid uten vertikal søm langs midten. Er det ettersittende og trangt nok blir undertøyet på en måte den nye forhuden min, og beskytter glanslegemet mot friksjonssmerter. Men når jeg går i f.eks badeshorts, må jeg regne med at det kommer til å gjøre vondt noen ganger før jeg tar den av igjen.
Å skulle leve gjennom en hel oppvekst med et blottet glanslegeme fortoner seg helt skrekkelig for meg, med tanke på hvordan barn herjer, løper, klatrer og leker.

Den eneste positive effekten omskjæring har hatt for meg er et bedre sexliv. Mindre klønethet med kondombruk, at jeg aldri lenger opplever ubehagelige smerter ved samleie og det at sexpartnere, etter min erfaring, finner en omskåret penis mer attraktiv gjør jeg jeg fortsatt ikke angrer på at jeg tok denne operasjonen. Men det tok minst et år fra jeg ble operert til hevelsen under stingene forsvant helt, så det med attraktivitet for sexpartnere gjelder i høyeste grad kun i erigert tilstand. Uerigert så den bare merkelig ut, lenge.

Det gikk bra for meg, men noen menn opplever at det blir vanskeligere å oppnå orgasme. Onani er også mindre givende og mindre praktisk pga. at man må bruke oljer eller glidemidler for å stimulere penishodet direkte. Men tross alt var omskjæring for meg bedre enn alternativet. Men om jeg hadde hatt en forhud som var velfungerende ville det aldri i livet ha vært verd det, og det er nettopp dét de fleste forhudene som skjæres bort av religiøse årsaker er----velfungerende. Det burde anses som vederstyggelig mot vår menneskelige verdighet og integritet å amputere en funksjonell og nyttig kroppsdel bort uten noen medisinsk beveggrunn, men i stedet anses det av mange heller som vederstyggelig å ikke gjøre det.

1 liker  
Kommentar #1

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Sendt direkte melding til meg

Publisert over 4 år siden

Der skrives blant annet:  " ... Flere punkter fra prosessen som nevnes er tegn på dårlig håndverk fra kirurgens side og andre som opplever omskjæring opplever ikke dette. Han må ha vært svært uheldig."

Kommentar #2

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Svar fra min venn

Publisert over 4 år siden

Jeg tror forøvrig gjerne jeg har vært ekstra uheldig----etter operasjonen med lokalbedøvelse lå jeg og hvilte, og kirurgen kom innom for å se til meg. Når han pakka ut stellet var det på størrelse og fasong med et eple, med hodet gjemt i søkket inn mot det som ville ha vært kjernehuset. Hematom, sa han. De måtte operere på nytt med det samme. Siden de ikke kunne bruke lokalbedøvelse to ganger på samme sted, måtte jeg i narkose denne gangen, noe jeg takka nei til første gangen, for å kunne kjøre de flerogtyve milene hjem samme dag. Operasjonen var i Narvik, og jeg bodde i Tromsø. Så da ble det overnatting på et rom med en gammel mann med utlagt tarm og kronisk innbilt tissetrengthet.

Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 4 år siden

År om annet dør et barn av konsekvensene etter omskjæring. Slik er det med alle operasjoner. Alt har en viss risiko ved seg. Selv spinalbedøvelse kan være dødelig i sjeldne tilfeller. Norske leger er ikke så øvet med omskjæringer. Det er nok lettere på et barn som er under stell av sine og har det relativt hygienisk, vaffal i vår tid. På voksne er det anderledes. Man er mer eksponert for offentlige steder, som smitte fra urinaler eller toiletter. I det tilfellet du beskriver virker det dog som at legen har vært særdeles ukunnig og har gjort en dårlig jobb. De som ønsker å se mer om dette kan søke etter en side som heter Circlist. Den viser hvordan det helst skal være, og valgmuligheter for ulike stiler man kan benytte seg av, både etter preferanser og problemets art. Men først og fremst, din venn må ha vært maksimalt uheldig. 

1 liker  
Kommentar #4

Marianne Solli

19 innlegg  1547 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Tusen takk Njål! Jeg prøver å gå inn der.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere