Ordning og substans

Jeg kjenne meg lite igjen i de holdningene Øyvin Hasting frimodig tillegger meg i sine kommentarer i Vårt Lands papirutgave, mandag (27.03) til mitt innlegg «Dobbel standard» (22.03.), etter bispemøtets uttalelser om samboere og kirkelig tjeneste. Jeg har prøvd å være klar om følgende:

1. Ekteskapet er den ramme som best legger til rette for å oppfylle de bibelske idealer for et rett samliv.

2. I vår undervisning og ledertrening i KFUK-KFUM, framholdes ekteskapsordningens fordeler og forrang.

3. I dag lever også mange i ordnede og forpliktende samboerskap; og som inngang til ekteskapet, velger mange unge par å bo sammen.

4. I vår pluralistiske tid - også på dette området - gjelder det å skjerpe vår oppmerksomhet på hvilke verdier og idealer som bestemmer samlivets innhold - ikke minst i kirkens ungdomsarbeid.

5. Å ha i fokus etisk substans framfor ytre ordninger er å ta på alvor de bibelske idealer for samliv - på en måte som lar seg kommunisere med bredden av unge mennesker i dag.

Bør kunne vigsles

På denne bakgrunn vil det være en del personer i samboerskap som etter å ha redegjort for inngått samboerkontrakt eller avklart sin bestemmelse om å inngå ekteskap (jfr. vurderingen av samboerskap som "vår tids forlovelse"), bør kunne vigsles til kirkelig tjeneste.

Ordninger er berettigede når de bidrar til å sikre et ønsket innhold. KFUK-KFUM sin veiledning om ekteskapet er et godt eksempel på det. Men det er mulig å bli for kategorisk. Å følge Jesus betyr også å være åpen for at noen ganger er innhold viktigere enn ordning.

Feilslutning

Jeg forstår at min holdning kan kritiseres for å være en form for subjektivisme. Jeg mener likevel det er en feilslutning. Dette handler om å erkjenne den aktuelle situasjonen, vise tillit til de menneskene som søker kirkelig tjeneste – og ta på alvor deres ord om hva de står for og vil leve etter. Men dypest sett handler dette om å legge til rette for å etterfølge Guds gode vilje. «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.»