Biskopenes nei til samboende prester skaper bekymring blant teologistudenter

Temaet samboerskap og prestetjeneste har vært snakket mye om i gangene på MF, TF, KUN og NLA siden vi startet på studiet. Noen av oss er single, andre er gift, noen har nettopp fått seg kjæreste, andre er på Tinder, og noen av oss bor sammen med kjæresten sin. Akkurat som studenter flest. Samtidig merker vi at det er fordommer knyttet til samboerskap, også for teologistudenter. Noen synes å mene at man er mindre verdig den kommende prestetjenesten som samboer. De henter sin legitimitet i bispemøtets avgjørelse fra 1995 om ikke å ordinere samboende prester. Når nå biskopene på nytt bekrefter denne holdningen blir vi skuffet og bekymret.

Samlivsformer er alltid kulturelt og kontekstuelt betinget. At to mennesker i dag flytter sammen for en periode på vei mot ekteskapet er ikke uvanlig. For oss ligger det i samboerskap en stor forpliktelse. Vi syns det er trist at samboerskap fremstilles som noe uønsket. Vi tror ekteskapet er den beste formen for samliv, men at samboerskap kan være et godt steg mot ekteskapet. Det finnes altfor mange eksempler på ekteskap som ikke er gode. Å bo sammen på forhånd kan være avgjørende for å finne ut om man vil dele resten av livet sammen. Vi er enige i at ekteskapet skaper trygge og gode rammer, som særlig beskytter den svake part. Derfor tror vi på ekteskapet som den beste samlivsformen. Likevel tenker vi at samboerskap ikke bør forkynnes som noe uønsket i kirken. At mange velger samboerskap som en vei mot forlovelse og ekteskap må kirken kunne respektere – også for prestestudenter som ønsker å bli ordinert.

Vi gleder oss til å gå ut i prestetjeneste. Vi står med kall om å stå i tjeneste for Kristus. Samtidig lever vi i vanlige samfunnsmessige strukturer. Vi tror at ved å holde begge disse tankene sammen, kan vi skape mange gode møter med mennesker. Vi tror dette kan skape prester som er nær menneskers liv, som kjenner på de samme følelsene, som prøver og feiler. Kirken har tatt et standpunkt om samboerskap – det skal ikke lenger fordømmes. Vi mener at ved ikke å ordinere samboende prester sender biskopene et motsatt signal, at samboerskap er noe som er uønsket i kirken. Dette tror vi kan skape en større distanse til mange av kirkens medlemmer.

Kirken står i en rekrutteringskrise. Vi tror at det finnes mange kommende dyktige prester. Men å kreve noe annet av teologistudenter enn av andre yrkesgrupper når det kommer til samlivsform, det syns vi er problematisk. Gode ekteskap skapes ikke av et tidlig ja, eller press fra biskopen. Gode ekteskap skapes i relasjonen mellom to mennesker, som har full tillit til at ekteskapet skal vare livet ut. Vi tror ekteskapet er den beste samlivsformen for to mennesker. Men å si at vi ikke er skikket til å være prester dersom vi lever i forpliktende samboerskap – det kan vi ikke forstå.

Preses Helga Haugland Byfuglien sier til NRK 18. mars at biskopene ikke ønsker å løfte på dynene til folk. Vi har vanskelig for å se at det er noe annet de gjør.



Christine Josephine Andreassen
Ingvild Bjørnøy Lalim
Maren Sundvall Platou
Steffen Torsteinsen Aune
Andreas Nornes
Fredrik Sletbakk
Marte Birkeland Åsen
Karen Helene Bøhn Melhus
Maren Andrea Aasulvsen
Marie Pleym Myhrvold
Marianne Munz
Asgeir Stensrud
Marte Solbakken Leberg
Margrete Kvalbein
Jacob Breda Antonsen
Marte Holm Simonsen
Tine H. Ask
Stine Pauline Burre
Rasmus Bolstad Rustad
Trude-Christina H. Halvorsen
Johanne Gram-Nilsen
Johanne Norum Hansen
Veronika Johnsen
Kristina Nomme
Einar Østerhagen
Frida Sofie Øyen
Benjamin Isachsen
Børge Hatch Fure
Johannes Kvangarsnes
Anders K. Nordvik