Verdidebatt

Trumpisme

Er det en psykiater i salen, spurte CNNs Richard Quest i foredrag på årets Haugalandkonferansen i Haugesund. Jeg satt muse stille, for jeg hadde sett hvordan han harselerte med andre som responderte i andre spørsmål. Temaet var politiske følger av Donald Trump og hans mulige psykiatriske diagnose.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Man skal ikke diagnostisere noen på avstand, og slett ikke som ledd i en politisk diskusjon. Når det gjelder Donald Trump, ville det likevel være mulig å stille diagnose fra månen. Hans narsisistiske trekk er åpenbare, men dette kan også være et produkt av en kultur som på mange vis kan vurderes å være narsisistisk.

Å være stolt av det nasjonale er noe vi kjenner godt også i Norge, og noe vi oppfatter som en positiv ressurs. Om våre naboland og andre oppfatter det like positivt, skal vi ikke være så sikre på. Det har bidratt til å holde oss utenfor EU og være oss selv nok, når andre land i Europa har ofret nasjonale verdier for å bidra til utjevning og avspenning i vår verdensdel.

Nå er trenden en annen i mange land. Valget av Trump og Brexit kan sees på som folks opprør mot eliten og en reaksjon på omfattende globalisering, som fører til tap av arbeidsplasser og sosiale problemer i mange land. Jeg tror både USA og Storbritannia klarer å takle dette, og kanskje også kan ha nytte av en korreksjon.

Jeg er mer bekymret for signaleffekten dette gir til andre land. Det blir spennende å følge valgene i Nederland og Frankrike i år. I mange land vil høyrepopulistiske krefter få vind i seilene av det som noen vil kalle trumpisme. Den samlede effekten av dette vil kunne være farlig for verdens utvikling.

Det vil derfor være viktigere enn noensinne å etablere motkrefter mot den nasjonale egoismen som trumpismen fører til. I Norge har vi sett hvor opphetet diskusjonene rundt Oslo Symposium har vært i år. Dette er etter min vurdering nettopp et eksempel på hvor sterke krefter som er i sving  i denne debatten.

Normalt sett ville det være Frp som kunne tjene mest på trumpisme i Norge, men nå sitter de i regjering og er en del av den politiske elite. Det gir Sp fritt spillerom til å slå an nasjonalistiske toner og spille dette kortet for alt det er verdt ved høstens valg. Dette kan så forenes med motstand mot sentraliseringsreformer.

Dette kan få interessante følger for valget. For det første vil det kunne gi Frp en tilbakegang som reduserer partiets ønske om fortsatt regjeringsmakt. Det gjør at om dagens fire samarbeidspartier fortsatt får flertall, vil en ny regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF nå være mer sannsynlig enn før.

For det andre vil det kunne føre til en forskyvning av maktbalansen på venstresiden til fordel for sentrum. Om dagens fire samarbeidspartier mister sitt flertall, vil det derfor øke sannsynligheten for at Ap, Sp og KrF kan finne sammen i en ny flertallsregjering. Det vil være en konstellasjon som kan gi en stabil styring av landet av partier, som har mange felles verdier til tross for ulikheter.

Mange i Norge liker å kalle oss for annerledeslandet. Det kan se ut til at dette kan være en dekkende betegnelse, også når det gjelder følgene av trumpisme i Norge. Kanskje kan effekten hos oss bli en svekkelse av de høyrepopulistiske kreftene, og at vi på den måten kan bli en viktig stemme i verden mot det som skjer ellers?

Det er alltid spennende med valg. Høstens valg i Norge blir ekstra spennende og vil kunne gi like overraskende resultater som det vi i fjor så i USA og Storbritannia. Vi får håpe resultatet blir til det beste både for landet og verden.

Jostein O. Waage

Psykiater og KrF-politiker

Haugesund

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt