Morten Andreas Horn

81

En ultra-sen abort

En sterk historie om en abort helt oppunder grensen ved uke 22.

Publisert: 11. mar 2017  /  1012 visninger.

I Washington Post kan man lese et veldig trist, men samtidig interessant leserinnlegg. En kvinne forteller om hvordan hun gjennomførte en svært sen abort i uke 21+5, fordi fosteret hadde et alvorlig tilfelle av bilateral multicystisk dysplastisk nyresykdom. Ifølge legene var tilstanden 100% dødelig enten under svangerskapet eller kort tid etter fødsel, og kvinnen valgte abort for å spare babyen for lidelse. Situasjon innebar også en viss økt risiko for mors helse.

Robin Utz' historie gir oss for det første innblikk i de snubletrådene konservative amerikanske politikere har laget for å hindre kvinner i å ta abort. Disse er til dels forkledt som om det handlet om budsjetter/prioritering, eller kvalitetssikring av helsetjenesten, eller andre vikarierende motiver. Det er imidlertid åpenbart at det som stikker under er et forsøk på å gjøre abort vanskelig gjennomførbart, i en rettstilstand der Roe vs. Wade (enn så lenge) gjør abort legalt i USA.

For meg som lege er det rystende å lese hvordan en slik abortsøkende pasient blir behandlet, i en situasjon hvor hun befinner seg i en krise i svangerskapet, en livskrise. Det er mange krav som påligger oss helsepersonell, men et av de alle viktigste er at helsetjenesten skal være omsorgsfull. Det må også gjelde når pasientene ber om tjenester som enten er forbudt eller som strider mot våre faglige eller etiske grenser. "Omsorgsfull" betyr ikke at vi alltid kan/skal yte de tjenester pasienten ber oss om, men det sier noe om måten vi møter pasienten på.

I dette tilfellet er det politikerne i Missouri som har pålagt legene å behandle pasienten på en ikke-omsorgsfull måte. Jeg tenker at legene i et slikt tilfelle burde fulgt sin egen samvittighet, og nektet å være med på politikernes skitne triks. Det er sant at politikerne vedtar delstatens lover og regler (i dette tilfellet reguleringen av abortpraksisen), men samtidig er det ganske klart at delstatspolitikerne selv bryter med noe av poenget med gjeldende rett i USA; nemlig at abort skal være tillatt.

Dette illustrerer hvor lite kraft det egentlig ligger i dette at "alle må følge de lover og regler som gjelder", og "har vi blitt enige om noe, så må alle følge det". Lovgivning handler ikke om å utforske universets dypeste sannheter eller Gud bud til menneskene - det er like mye hestehandel, slurvete prosesser og skjulte agendaer. Jeg mener ikke da at det bør vært fritt fram å ignorere loven - men jeg mener at menneskenes samvittighet er et viktig korrektiv til de mer generelle lover vi styrer samfunnet etter.

Jeg leverte en personlig høringsuttalelse ifm. NOU'en fra Samvittighetsutvalget, der jeg bl.a. tok opp dette: At ikke bare kristne, abortskeptiske fastleger - men like mye liberale, venstreorienterte, liberale mennesker - bør kunne se verdien i at helsepersonell og andre offentlige ansatte lytter til sin samvittighet. Politikken er ikke så feilfri at vi gå ut fra at politikerne alltid har rett.

--------------------------------

Samtidig illustrerer Robin Utz et annet poeng: Nemlig gjennomføringen av en ultra-sen abort, tett opp mot den absolutte grensen for abort vi opererer med i Norge (uke 22+0). Hun poengterer at hun var "heldig" - for skulle hun abortert to dager senere måtte hun reist ut av delstaten - eller ut av Norge, om hun hadde vært norsk. Samtidig forteller hun at Missouri diskuterer å senke den absolutte abortgrensen til uke 20.

I Norge har vi nylig diskutert aborter etter uke 22, der særlig jordmødrene på OUS-Rikshospitalet fortalte sterke historier om hvordan det oppleves for den som rent fysisk skal utføre aborten.
Det er et tankekors, at de forsøkene på overtalelse som Robin Utz måtte utholde - brosjyrer som informerer henne om at hun skal terminere livet til et unikt menneskelig individ o.l. - faktisk et stykke på vei er et bilde på hvordan (mange av) jordmødrene opplevde denne typen aborter.

NOBAS-undersøkelsen viste oss at nordmenn tenker slik norsk abortlovgivning også bygger på, nemlig at fosterets verdi øker gradvis gjennom svangerskapet, og abort blir stadig mer problematisk fram til det (etter gjeldende lov) er nesten helt forbudt fra uke 22. Man kan spørre seg da - er det utelukkende "kristne abortmotstandere" som synes at man må sikre seg at kvinner som skal utføre en så ultra-sen abort må gjennom en ordentlig prosess, for å være helt sikker på at det er dette hun ønsker? At beslutningen må kvalitetssikres av helsepersonell?

Det er i mine øyne en vesensforskjell mellom abort i uke 9, av et svært tidlig foster helt ute av stand til overlevelse på egen hånd og uten kjennskap til fosterets individuelle egenskaper, og det å avbryte eksistensen til et foster som står på randen av å kunne overleve utenfor livmoren. Gitt svangerskapets iboende tidskurve - så er det ikke urimelig at det gjelder ulike regler på ulike stadier av svangerskapet.
Det bør Karin Andersen fra SV kunne være med på - men det samme gjelder jo også de "konservative kristne": Det er vanskelig å forstå at man behandler et befruktet eggs møte med spiralen på samme måte som man behandler et langt utviklet foster i uke 22.

-----------------------------

Robin Utz sin begrunnelse for senaborten var at hun ville spare babyen for lidelse. Jeg kjenner ikke babyens diagnose så veldig godt - men vi kjenner beskrivelsen av prognose og levedyktighet fra debatten om barn med trisomi 13 og 18 - de alvorligere kromosomavvikene som vi nødvendigvis oppdager dersom vi screener barn for trisomi 21 (Downs syndrom).

Min kollega Siri Fuglem Berg har her i Norge kastet søkelys på at norsk helsepersonell kan ha bygget sine anbefalinger på et for dystert bilde av disse to tilstandene (13 og 18) - de har blitt omtalt som "ikke forenlig med liv", samtidig som det vitterlig finnes eksempel på slike barn som overlever, og som ikke synes å ha uakseptabel lidelse. Man må spørre seg om våre prognoser har bygget på "selvoppfyllende profetier" (hvis man ikke gir babyen nødvendig medisinsk behandling, fordi man tror den kommer til å dø uansett, så vil man jo gjerne få rett i sin prognose....).

Dette er kompliserte medisinske spørsmål, men det er i hvert fall viktig å være litt kritisk til hvor sikre og bombastiske vi helsepersonell (og da særlig gynekologer og genetikere, i denne situasjonen) er når vi rådgir foreldre som får en slik beskjed om barnet.

----------------------

Sist, men ikke minst, er Robin Utz' innlegg tankevekkende i lys av debatten om den nederlandske "Groningen-protokollen". Avlivning av ikke-samtykke-kompetente mennesker (slik nyfødte er) er ikke tillatt i Nederland, men myndighetene godtar det likevel så sant legene følger en protokoll de selv har satt opp.

Kjernen i Utz' beslutning var at hun ville spare babyen for lidelse, gjennom å terminere fosteret. Det er tankevekkende at samme begrunnelse brukes for å avlive nyfødte babyer med store skader i Nederland, i tråd med denne Groningen-protokollen. Samtidig har bruken av protokollen gått ned i Nederland - fordi flere av disse barna nå oppdages under svangerskapet, og aborteres.

Jeg anser ikke abort (heller ikke etter uke 22) for å være drap på et levende menneske. Men det er verd å tenke over begrunnelsen til Robin Utz, og til nyfødtmedisinerne i Nederland, når man velger å avlive eller stanse veksten av et menneske eller et foster, som en slags barmhjertighetshandling.

To filosofer (!) tok i 2012 opp diskusjonen om det burde være tillatt med "after-birth abortions", i og for seg dette man gjør ved Groningen-protokollen. Det vakte voldsomt oppstandelse. Det er langt lettere å føle sympati med Robin Utz' sterke historie. Men hennes innlegg forteller oss at vi er i et vanskelig grenseland, der det finnes gode argumenter på begge sider.

1 liker  
Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
i en rettstilstand der Roe vs. Wade (enn så lenge) gjør abort legalt i USA.

Vet du hvilke frister som gjelder i Roe vs Wade?

Kommentar #2

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Nei! Men jeg tror at det kanskje ikke er berørt? Disse dommene er jo litt spesielle, de handler ofte om hvilken rett lokale myndigheter har til å legge bindinger på borgerne,  målt opp mot konstitusjonen. Jeg tror Roe vs Wade er en slik type dom? I hvert fall annerledes enn den norske abortloven. Men sikkert lett å finne ut. 

Kommentar #3

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Nei! Men jeg tror at det kanskje ikke er berørt? Disse dommene er jo litt spesielle, de handler ofte om hvilken rett lokale myndigheter har til å legge bindinger på borgerne,  målt opp mot konstitusjonen. Jeg tror Roe vs Wade er en slik type dom? I hvert fall annerledes enn den norske abortloven. Men sikkert lett å finne ut. 

For en gangs skyld var det ikke så enkelt å finne frem. Det er mange ord. Men det som ser ut til å være tilfelle er hva Hillary Clinton nevnte i en bisetning i valgkampen - det var da jeg ble klar over det - er at det ikke gjelder noen frist. Dvs at fostre kan aborteres inntil naturlig fødsel. Dette forklarer nok litt av den særdeles bitre tonen i amerikansk abortdebatt. 

I dag tenderer grensen for å hjelpe en fortidligfødt ned mot svangerskap på 20 uker. Det er heller ikke selvsagt at denne grensen blir stående i evighet. Amerikanske leger står derfor overfor at de må avlive levedyktige fostre. Jeg regner med at etterhvert som svangerskapet skrider frem blir det mer og mer aktuelt å fullbyrde slik at de tilfellene hvor man aborterer praktisk talt fullbårne utgjør et svært lite mindretall. Da blir det riktig å si at i USA har ikke det ufødte liv et rettsvern utover det moren velger å gi det. I et senere tillegg til Roe-Wade er det kommet inn regler om at barnets far eller morens foreldre skal informeres, alt etter situasjon, og kvinnen har plikt til å motta rådgivning før beslutning. Slik teksten kan oversettes er det formulert som en del av privatlivets fred at en kvinne kan velge å få sitt foster fjernet. 

Jeg er tilhenger av dagens frie abortløsning som vi har i Norge, men det bør jobbes gjennom andre kanaler for at tallene skal reduseres, og akkurat nå er vi inne i en utvikling hvor det faktisk skjer. Det er likevel enda ca 13' aborter å hente inn pr år om man ønsker at de skal opphøre. Jeg vil tro at dagens frister i Norge er tilfredsstillende og at det blir feil å følge USAs eksempel. 

Kommentar #4

Marianne Aga

3 innlegg  6 kommentarer

USAs dystre aborttall

Publisert nesten 5 år siden

I USA foretas det ca en million aborter hvert år. 18 000av dem er på fostre i siste tredel av svangerskapet, altså i 6-9. måned. Det sies at ca 50 % av disse 18 000 gjøres av medisinske grunner. Den andrehalvdelen, 9 000 aborter, skjer på friske babyer som er levedyktige. Samtidig er det mange som hevder at denne andelen er større. Kilde: http://www.lifenews.com/2016/10/25/18000-babies-die-in-3rd-trimester-abortions-every-year-in-the-united-states/

Selv om mange av disse ufødte barna deles opp før de tas ut av morens kropp, prøver abortorganisasjonene å få dem ut så hele som mulig, slik at de kan selge organer og kroppsdeler til forskningsinstitusjoner.

Hvis man tar abort på et ufødt barn som er levedyktig (men ikke samtykke-kompetent) med begrunnelsen at man vil spare det for lidelse, slik Robin Utz gjør, setter man livskvalitet over menneskeverd. Dette er da et av eutanasiforkjempernes hovedargumenter?

1 liker  
Kommentar #5

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Marianne Aga. Gå til den siterte teksten.
Selv om mange av disse ufødte barna deles opp før de tas ut av morens kropp,

Hvorfor gjør de dette? Hvis de er for store til å aborteres kan de vel fjernes med ordinært keisersnitt fremfor denne ualminnelig stygge oppgaven. En annen sak er også at når fosteret aborteres så sent kan man argumentere for adopsjon. 

Jeg sliter med å forstå at abortorganisasjoner skal få tilgang til fosterets organer for å selge dem. Jeg regner med at regelverket tilsier at fosteret er mors eller sykehusets eiendom og underlagt rutiner og kontroll. 

Kommentar #6

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Marianne Aga. Gå til den siterte teksten.
Selv om mange av disse ufødte barna deles opp før de tas ut av morens kropp

Først, takk for et godt startinnlegg! Dette er et viktig tema som det er godt at noen skriver fornuftig om.

Når vi i Norge snakker om (ultra)senaborter snakker vi om igangsatte vanlige fødsler.
Det ender stort sett alltid i en dødfødsel. Og det er slik det oppleves for de involverte. Det er snakk om litt over 20 slike i året i Norge. De fleste av dem (har jeg blitt fortalt av helsepersonell involvert) utføres fordi fosteret har tilstander som gjør at det oppfattes som det mest humane å gjøre. Fosteret har i de fleste tilfellene uansett ikke overlevd svangerskapet. Resten skyldes samfunnsmessige årsaker, som morens helse. Og selv om Siri Fuglem Berg driver en viktig kamp for at en ikke skal ha automatikk i slike triste tilfeller, er det dessverre slik at det er stor dødelighet og lidelse involvert.

Det ville være svært overraskende om en i noe annet land deler opp fosteret før det tas ut. USA har divergerende lover. I de fleste stater har de en øvre grense: http://www.nytimes.com/interactive/2013/06/18/us/politics/abortion-restrictions.html?_r=0
Det er heller ikke slik i USA at et foster tatt ut som lever, ikke skal få nødvendig legeassistanse.

Min erfaring i Norge med dette er at en møtes med respekt, medfølelse og hjelpsomhet. Nemden som er obligatorisk bestod av medfølende leger som kun ville forsikre seg om at vi hadde fått den medisinske hjelp og informasjon som vi ønsket. Jeg har dog hørt om andre som har hatt mindre positive erfaringer med slike nemder.

Til sist vill jeg si som et apropos til dagens hovedsak i VL, at samfunnet ligger litt etter når det gjelder dødfødsler. Det er en formell grense ved 28. uke. En bør alltid ha i tankene at det er opp til en ukes usikkerhet om denne alderen. Men en senabort/dødfødsel i uke 22-25 oppleves også som en dødfødsel av de involverte. Et barn født i den alderen kan overleve og vokse opp. Det er derfor vi har hatt kirkelige begravelser for våre barn i den alderen.

2 liker  
Kommentar #7

Greta Aune Jotun

207 innlegg  1181 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Jeg anser ikke abort (heller ikke etter uke 22) for å være drap på et levende menneske.

Benekter Horn at det er et menneskeliv som avsluttes, drepes? 

Mener legen at heller ikke et for tidlig født barn er et menneske? Og hva med et født barn som mangler begge føttene? Er ikke slike heller mennesker i Horns øyne?


1 liker  
Kommentar #8

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

Født er født

Publisert nesten 5 år siden

Horn mener at et menneske som er født er et menneske med fullt menneskeverd, uavhengig  av antall føtter, øyne eller andre karakteristika. 

Et foster som ikke et født er et foster. Det kan ha høy verdi - fosterverd, om du vil - men har altså ikke fullt menneskeverd i Horns øyne.

Det er ellers mange slags skapninger som ikke har fullt menneskeverd, som likefullt har både verdi og krav på beskyttelse,  i Horns øyne. Det er ikke slik at det bare er mennesker som har verdi og krav på beskyttelse. 

Når det gjelder fostere som har kommet lenger enn 22 uker i svangerskapet, mener Horn - og forøvrig også norsk lov - at det skal ekstremt sterke grunner til for at man skal avbryte svangerskapet. Hensynet til mors helse er én slik potensiell grunn, om da disse to hensynene virkelig står så skarpt mot hverandre. 

1 liker  
Kommentar #9

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
G Solli. Gå til den siterte teksten.
Det ville være svært overraskende om en i noe annet land deler opp fosteret før det tas ut.

Så langt jeg husker var dette et argument for å tillate aborter i 1902 eller 1904. Det var på bakgrunn av en bestemt sak at det kom fart i lovarbeidet. En mor bar på tvillinger som døde og måtte deles opp av legen for å komme ut fordi det ellers ikke lot seg gjøre. Det var ikke tillatt å operere. Om beretningen stemmer skal det først ha vært en metode for å knuse dem fra utsiden vhja en stav før de kunne plukkes ut i deler. Rimeligvis må dette ha vært en bisarr seanse. Moren døde også under behandlingen. Men etterpå ble visstnok abort tillatt på bestemte premisser i Norge, og slike episoder ble unngått for fremtiden. 

Kommentar #10

Marianne Aga

3 innlegg  6 kommentarer

En av sen-abortmetodene

Publisert nesten 5 år siden

Til de som måtte tvile på om ufødte barn deles oppfør de tas ut av morens kropp: Her er en beskrivelse fra USA av metoden som kalles «D&E» (dilation and evacuation), og som vanligvis brukes i uke 13-24 av svangerskapet.

Legen gir pasienten et middel som utvider livmorhalsen, fostervannet suges ut og deretter: “… the abortionist uses a sopher clamp — a grasping instrument with rows of sharp “teeth” — to grasp and pull the baby’s arms and legs, tearing the limbs from the child’s body. The abortionist continues to grasp intestines, spine, heart, lungs, and any other limbs or body parts. The most difficult part of the procedure is usually finding, grasping and crushing the baby’s head. After removing pieces of the child’s skull, the abortionist uses a curette to scrape the uterus and remove the placenta and any remaining parts of the baby.

The abortionist then collects all of the baby’s parts and reassembles them to make sure there are two arms, two legs, and that all of the pieces have been removed.”

Kilde: http://www.abortionprocedures.com/#1466802055946-992e6a14-9b1d Den som vil/orker kan google “dismemberment abortion” for mer informasjon. Beskrivelsen over er fra en lege som selv har utført mange slike aborter. 

Kommentar #11

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Marianne Aga. Gå til den siterte teksten.
Beskrivelsen over er fra en lege som selv har utført mange slike aborter. 

For meg er det ubegripelig at en lege eller pasient ikke vil foretrekke et keisersnitt fremfor en slik prosess. 

1 liker  
Kommentar #12

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Et foster som ikke et født er et foster. Det kan ha høy verdi - fosterverd, om du vil - men har altså ikke fullt menneskeverd i Horns øyne.

Det er noe rart for meg med dette standpunktet. Det innebærer at det skal skje noe spesielt verdimessig for et foster i en fødsel. Jeg kan ikke se hva i en fødsel som gjør et menneske til et menneske. Det virker underlig at et menneske født i uke 23 skal ha annen verdi enn et foster i uke 38, som ennu ikke er født. For meg virker det som noe overnaturlig magi legges inn i dette med fødsel.

Når det gjelder dette med “dismemberment abortion” så takker jeg for linkene og ser at dette er en amerikansk debatt. Det nærmeste vi kommer i Norge er vel det som kalles utskrapning og det er en vond nødvendighet etter en ikke fullstendig spontanabort. Keisersnitt og ande kirurgiske inngrep er alltid en risiko, derfor vil det nok unngås så langt det lar seg gjøre. Det virker dog ikke særlig humant uansett.

1 liker  
Kommentar #13

Morten Andreas Horn

81 innlegg  2851 kommentarer

En merkedag i livet

Publisert nesten 5 år siden
G Solli. Gå til den siterte teksten.
Det er noe rart for meg med dette standpunktet. Det innebærer at det skal skje noe spesielt verdimessig for et foster i en fødsel. Jeg kan ikke se hva i en fødsel som gjør et menneske til et menneske. Det virker underlig at et menneske født i uke 23 skal ha annen verdi enn et foster i uke 38, som ennu ikke er født. For meg virker det som noe overnaturlig magi legges inn i dette med fødsel.

Hei Geir, det kan godt være noe i det du sier. Men til "overnaturlig" å være, så er det ikke så veldig uvanlig å legge særlig stor vekt på nettopp menneskets fødsel. Det er tross alt det vanlige, i hvert fall i vår kulturkrets, å feire den dagen man blir født som den dagen man blir født. Av alle livets merkedager er den blant de viktigste, selv om det for endel historiske personer kanskje markeres like mye eller mer den dagen personen døde. Men dét handler vel kanskje delvis om at det kan ha hersket usikkerhet rundt presis fødselsdato, samt at det for veldig kjente personer gjerne er slik at deres samfunnsbetydning er størst i den siste del av livet, og at de er mest kjent på den tiden hvor de dør. De fleste av oss fødes jo uten altfor mye oppstandelse. 

Det er like rart at et vesen som er et foster i uke 21 skal ha mindre verdi enn et foster i uke 23, ikke minst er det krevende å skulle forklare hvorfor skillet går akkurat der eller der. For fostere er det dessuten krevende å få til en eksakt aldersbestemmelse. Dét problemet har vi jo ikke når det gjelder fødselen, som i de aller fleste tilfeller er en helt uomtvistelig hendelse.
Til forskjell fra unnfangelsen, som riktignok er teoretisk veldefinert, men som med unntak av kunstig befruktning, eller svært godt planlagt parring, er noe som skjer i det skjulte og som først etterpå avtegner seg som et faktum. 

Det er viktig å presisere at jeg ikke mener et foster i la oss si uke 38, som ennå ikke er født, ikke har noen verdi. Tvert om - jeg mener det har en svært høy verdi. Så høy at det nesten har samme verdi som et født menneske. Så høy verdi at det skal ekstremt mye til for at vi kan tillate oss å skade dette fosteret, eller handle slik at det blir skadelidende. 

Det eksisterer dog ett avgjørende unntak, slik jeg ser det: Nemlig den teoretiske (gynekologene kan si mer om hvor reelt dette egentlig er) situasjonen hvor hensynet til fosteret må veies opp mot hensynet til et levende, fullverdig menneske - moren. I en slik hypotetisk situasjon vil jeg mene at det uten tvil er slik at det levende mennesket må forrangen. 

Finnes det noen som er uenig med meg i dette? Jeg tviler egentlig på det. Hvis det virkelig var slik, uomtvistelig, at man bare kan redde enten moren eller hennes foster i uke 38, og det var sikkerhet for at den ene faktisk ville bli reddet og at det ville medføre at den andre ikke ble reddet (i praksis kan jeg knapt tro at så ren-skårne situasjoner kan finnes, men kom gjerne med forslag til kliniske eksempler) - er det noen som ville sagt til den gravide kvinnen: Beklager, her handler det om TO liv, og vi har bestemt oss for at vi får ofre ditt av hensyn til barnet ditt? Jeg kan ikke tro det.

1 liker  
Kommentar #14

Greta Aune Jotun

207 innlegg  1181 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Et foster som ikke et født er et foster. Det kan ha høy verdi - fosterverd, om du vil - men har altså ikke fullt menneskeverd i Horns øyne.

Underlig konklusjon!

1 liker  
Kommentar #15

G Solli

3 innlegg  1120 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Morten Andreas Horn. Gå til den siterte teksten.
Det er like rart at et vesen som er et foster i uke 21 skal ha mindre verdi enn et foster i uke 23, ikke minst er det krevende å skulle forklare hvorfor skillet går akkurat der eller der. For fostere er det dessuten krevende å få til en eksakt aldersbestemmelse.

Takk for et godt svar. Jeg starter med at det vel er en innholdsmessig forrvirring i hva som legges i verdibegrepet her. Man har menneskets verdi for seg selv, i seg selv og i samfunnet. Det er tre forskjellige størrelser. Det er kun den siste betydningen som endres fra uke 21 til 23 (og dette er usikre tall, er du klar over den heftige ultralyddebatten om hvilke ben som skal måles for å anslå alder, mellom miljøene i Bergen og Trondheim?).

Det er vel den første verdien som ligger til grunn for dagens grenser for vanlig abort. Et foster er jo i prinsippet utviklet med alle organer og sanser i løpet av denne perioden.

Det er dessuten småmorsomt at du i din overskrift skriver en merkedag livet. Som at en fødsel er noe som skjer i livet og ikke før det eller ved starten på det. Jeg heller jo til det synet at et foster blir et menneske med menneskets verdi et sted mellom 10. og 20. uke. Og jeg vil synes at denne verdien i størst mulig grad skal ta hensyn til objektet "i seg selv". En ytre faktor som at en fødsel har inntruffet, blir da uvesentlig for verdien. Men hva som er liv, bevissthet og et menneske er jo våre største spørsmål og overlates til en annen diskusjon.

Dessverre er det nok noen som er uenig med det du skriver til slutt. Vi hadde et slikt eksempel her inne for en stund siden.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere