Hjertelaget, fornuften og Bibelen.

Hjertelaget, fornuften og Bibelen.

Av Sokneprest og teolog Runar Foss Sjåstad.

Antóio Barbosa 
da Silva og Bjørn Øyvind Fjeld skriver i sin kronikk, «Vår forståelse er at hjertelag og kjærlighet skal brukes i møte med mennesker, ikke i møte med bibeltekster. Tekstene trenger ikke vårt hjertelag. Men vi trenger å forstå tekstene. Vi trenger tekstene til å forstå hva hjertelag dreier seg om. Ikke minst trenger vi å forstå hva agapekjærligheten innebærer». Dette sitatet illustrerer kjernen i problemet. For det første kan Bibelens sammensatte ord ikke bare forståes. For det andre er Bibelen bygd på liv og menneskelige erfaringer. Teologi handler dermed ikke bare om å forstå ord, men også forsøke å forstå livene og individene bak tekstene, og om å formidle og aktualisere tekstene i vår tid.

Hver forfatter av bibelens mange bøker og fragmenteringer er preget av datidens kontekster og virkelighetsforståelser. Som for øvrig ikke alltid kan sammenliknes med vår tids kontekster og forståelseshorisonter. Dette maner oss alle til ydmykhet. Så til det store spørsmålet, har Bibelen profetisk og apostolisk autoritet, også i 2017? Spør dere. Ja, det har den. Summen av Guds ord er sannhet, sier skriften, og Jesus Kristus selv er summen av Guds Ord, siden han er selve Ordet. Samtidig formidler bibelen tidvis både feilbarlig og stykkevis den ufeilbarlige Gud. Men den formidler sannheten-Jesus tilstrekkelig nok til at vi kan tro på han som Guds evige Sønn og at vi kan forsøke å følge hans gode bud, som omhandler kort sagt å elske Gud og sin neste som seg selv.

Menneskets natur er for øvrig den samme på bibelens tid som i dag. Mennesket har dermed sine svake og sterke sider uavhengig av tidsperioder og kontekst. Samtidig er livene og virkeligheten(e) preget av både like, ulike og blandete prosesser. Mennesket har samtidig aldri sluttet å utvikle seg, ei heller teologien. For teologi handler ikke bare om læren om Gud i Bibelen, men også om liv, levd liv, erfaringer og empiri både i bibelen og gjennom historien generelt, og teologi handler også om våre erfaringer av virkeligheten i dag. F.eks. gjennom de siste 200 årene har andre sentrale fagdisipliner vokst frem, med forankring i vitenskapen. God teologi bygger også delvis på adekvat vitenskap, siden den historiske Jesus er godt dokumentert. NT er derfor svært viktig for kirkens tro og lære. Samtidig må tekstene fortolkes med hjelp av gode tolkningsnøkler som bl.a. agapekjærligheten, og ikke minst må bibelen fortolkes i lys av vår tids forståelse av hva som er sunn etikk og god moral.

Hva er så sunn og normativ etikk? F.eks. de 10 bud er fortsatt gjeldende og gode, siden de kan føre til et moralsk godt liv, til det beste for seg selv og sine medmennesker. Kjærligheten har med andre ord sunne rammer. Det dobbelte kjærlighetsbudet og den gylne regel synliggjør også dette. Det er vi enige i. Hva er likevel annerledes i vår tid, enn det var for 2000 år siden? Det er mye som er annerledes, men jeg vil særlig påpeke menneskesynet. I dag har vi et mer positivt syn på mennesket enn tidligere tider. Mennesket har en uendelig stor verdi som bl.a. menneskerettighetene understreker med tyngde gjennom både hjertelag, fornuft og allmenne etiske kjøreregler. Dermed må Bibelen også prøves i lys av vår tid.

Bibelen er en «Hellig Skrift». Og vi kan aldri bruke en hellig skrift til å undertrykke andre mennesker. Man kan selvsagt si at man tror at det er Guds ord, at f.eks. Paulus sine etiske veiledninger i 1.Kor i 5. og 6. ¬kapittel er Guds ord, som Fjeld og Da Silva hevder. Man kan aldri påstå at alt som kommer frem i Bibelen er Guds Ord, og videre allmenngyldige sannheter og evige verdier for alle tider. Mange av Paulus sine etiske veiledninger var for øvrig begrenset til sin egen tidsperiode og kontekst. Og noe er også rett og slett uetisk, og må dermed avvises.

Hva med ekteskapet? Jeg har aldri sagt at ekteskapet er evig. Det jeg sa er at jeg tror agapekjærligheten er evig, med andre ord Guds kjærlighet til oss gjennom Jesus Kristus er evig. Jeg begrunner dermed hverken heterofilt eller homofilt ekteskap med agapekjærligheten som vi leser om i 1.Kor 13.
Homofilt ekteskap er ikke synd, la det være klinkende klart. Det Paulus for øvrig kritiserer er seksuell umoral, utukt etc. Det er jeg selvsagt enig med Paulus i, at hor, utroskap, seksuell utnytting etc. er synd og bryter ned mennesket. Men hva med tilgivelsen? Tilgivelsesaspektet er for øvrig tidvis usynlig i brevene sine etiske veiledninger, de som lever slik de ikke sømmer seg blir ofte truet eksplisitt med at  f.eks. «de ikke skal arve Guds rike». Men den verste i klassen er ikke Paulus, men skriftet Johannes Åpenbaring. Frykt som metode blir dessverre tidvis brukt i bibelen til å piske folk på «rett» vei. Frykt er for øvrig en primitiv metode kristne kirker bør ta tydelig avstand i fra. For øvrig sier Bibelen også på den andre siden av skalaen at «Guds godhet» skal drive mennesker til omvendelse. Denne tilsynelatende vinglingen og motsetningene vi tidvis leser i Bibelen synliggjør at også forfatterne var ufullkomne mennesker som både deg og meg. Gud bruker dermed ikke perfekte mennesker, men ufullkomne mennesker både da og i dag. La oss i vår ufullkommenhet løfte opp vår fullkomne Jesus, slik mennesker ser det frigjørende evangeliet isteden.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at Jesus tok parti med de sårbare, og det håper jeg at vi som kristne kirker også vil gjøre. Derfor bruker iallfall jeg hjertelaget også i møte med både bibelen og i møte med mennesker i dag, fordi det går ikke an å skille på skrift og hjertelag siden bibelen også er skrevet av mennesker.

Da takker jeg for meg i denne omgang