Mobbing forkledd som politisk journalistikk?

Sven Egil Omdal har et innlegg på sin Facebookside hvor han avslører en heller underlig form for tidtrøyte. (Se der eller her i VG). Eller kanskje det er studier i marken qua politisk journalist. Hvem vet. Han har uansett nå brukt tid på å systematisk gå gjennom hundrevis av pressefotoer av Sylvi Listhaug og funnet ut at hun hovedsaklig har benyttet et synlig kors-smykke kun de siste 1 år og tre mnd. Ut fra sin omfattende undersøkelse konkluderer han så bestemt (!) med at Listhaug kun "bruker korset som en politisk rekvisitt for å fri til den underlige gruppen som tror at fremmedfrykt er en kristelig dyd». (sic)

Når man som journalist begynner å angripe en politiker og et medmenneskes religiøse tro og eventuelle motiver fremfor å bemøte vedkommende på saker, så har man høyst sannsynlig en viss utfordring i den politiske diskursen. Og trekker man altså inn vedkommendes forhold til sin tro og religion, så har man passert en terskel for både anstendighet og saklighet. Man avslører nemlig her at man faktisk hevder å kjenne til vedkommendes intensjonsdybde bedre enn det hun selv gjør. Listhaug avviser nemlig blankt Omdals påstander og er ganske så fortørnet over personangrepene. Men slikt avviser Omdal som tøv og hamrer like vel fortsatt hardt på sine påstander.

Denne klippe-klippe-holdningen til Omdal kan tyde på at han har en underliggende agenda: Sylvi Listhaug tilhører jo som kjent ikke akkurat hans samling av favorittpolitikere. Antipatier og sympatier er dog heller dårlige filtre om man qua journalist søker sannhet og virkelighet. Kanskje også journalister burde gå noe i seg selv og søke muligheter for at man allerede er ute i den subjektive grøften man forsøker å plassere andre i?

Apropos: Malika Bayan gikk med hijab inn til en frisør og ble som kjent nektet å klippes der. Og det ble med rette en sak av dette. Hun har dog i dag tatt av seg hijaben; hun bruker den ikke lenger fast. Og straks ble hun møtt med spydigheter og personangrep fra flere på høyre fløy i norsk politikks avtreder på nettet. De mente nemlig at hun benyttet hijaben i utgangspunktet kun som passende politisk rekvisitt for å angripe denne frisøren. Men hun har med rette avvist disse påstandene som stygge personangrep presentert kun for å ramme henne. Hun velger selv når hun vil ha den på eller ikke. Pussig nok? Og det får man selvsagt (!) tro henne på.

Og jeg har forøvrig på min side kun gått med min kippa daglig de siste fire årene. Heller ikke det er begrunnet i annet enn indre motiver som ligger langt, langt, dypere enn ønsker om å provosere eller høste sympati.

Det er et håp at den valgkampen som kommer ikke preges av personangrep, spydigheter og psykisk vold. Men det er vel dessverre både fånyttes og naivt å tro noe slikt.