Lederartikkel Vårt Land

Luthersk arv

Luther-jubileet minner oss om hvor viktig reformasjonen har vært for norsk kultur.

Publisert: 4. mar 2017

Hva er det å være norsk? Er det noe som preger vår kultur som det er viktig at vi tar vare på? Disse spørsmålene dukker stadig opp i ulike debatter.

En av de siste diskusjonene har dreid seg om begrepet «etnisk norsk». Hvis man med det mener at man hører til de som har vært i landet noen generasjoner, kan det være et nyttig begrep for statistikk og analyse.

Om det derimot brukes for å betegne noe som er verdifullt - eller det å ikke være etnisk norsk omtales som et problem - da kan det være et splittende og konfliktskapende begrep. Særlig problematisk er det om etnisitet knyttes til begreper som rase og gener. Mer konstruktivt er det å spørre hvilke sider ved vår kultur det er viktig å ta vare på.

Luther-jubileet minner oss om hvor viktig reformasjonen og luthersk kristendom har vært for norsk kultur - også på mange andre områder enn det rent religiøse. Et seminar i Bergen denne helga retter blant oppmerksomheten mot lutherdommens betydning for utviklingen av den norske velferdsstaten.

At staten fikk en mer positiv rolle og at sosiale problemer er fellesskapets oppgave å ta seg av, er viktige sider ved samfunnet som sprang ut av reformasjonen, sier Christian Anton Smedshaug og Nils Ivar Agøy i Vårt Land i går. Myndiggjøring av enkeltmennesket trekkes fram som forklaring på økonomisk vekst og stabilitet.

Vi skal ikke sette noe likhetstegn mellom å være norsk og å være luthersk. Det går ingen vei tilbake til det lutherske enhetssamfunnet vi hadde da Grunnloven ble skrevet. Men det kan være nyttig å få en større bevissthet om hvilke verdier vi har i arven fra Luther og reformasjonen.

Den samfunnsmessige betydningen av denne arven er ikke noe argument verken for statskirke eller for at folk skal bli kristne. Men det er et argument mot dem som mener at det vil være godt for samfunnet vårt å kvitte seg med denne kristne arven.

De grunnleggende verdiene vi vil bygge det norske samfunnet på lar seg begrunne ut fra mange religioner og livssyn. Men det er et faktum at de her i landet vokste fram fra reformasjonens tankegods. Det kan vi sette pris på uten at det skaper splittelse.

2 liker  
Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
De grunnleggende verdiene vi vil bygge det norske samfunnet på lar seg begrunne ut fra mange religioner og livssyn. Men det er et faktum at de her i landet vokste fram fra reformasjonens tankegods. Det kan vi sette pris på uten at det skaper splittelse.

Man kan i dag like gjerne bestemme seg for at lutherdom var og er et religiøst sidesprang og finne sin plass der hvor man kom fra. Når man ser hva den lutherske kirken er blitt i Norge er det ikke mye igjen som kan kalles kirke. Forråtnelsen skjedde innenfra. I sin evige reformiver spiste de selv opp åtselet. Selv ved et 500årsjubileum bør det være mulig å stille seg spørsmålet om det er riktig å fortsette, eller om man skal tenke radikalt nytt og finne tilbake i folden. Fikk man egentlig til noe bedre enn det man forlot? Jeg synes ikke det og da tenker jeg ikke på tekstmessige nyorienteringer men på det fullstendige kaos og mangel på enhetlig organisering og fremtreden som resultatet av mangel på samlende fellesskap. 

Som et skritt på veien kan man forsøke å samle de lutherske utvekstene for dernest å samle seg med Moderkirken. Eller la utvekster være utvekster om intet annet er mulig, og selv sørge for religiøs samling til én kirke. 

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere