Lederartikkel Vårt Land

Vellykket alkoholpolitikk

Det er viktig at det jobbes med å finne løsninger for å beholde polet.

Publisert: 1. mar 2017

I går skrev Vårt Land at helseminister Bent Høie frykter at alkoholpolitiske liberaliseringer i Finland og på Island kan true vinmonopolordningen i Norden. Høie er redd for at frislipp i de andre nordiske landene kan presse vårt eget alkoholmonopol. Høie er bekymret spesielt fordi de nordiske landene, med unntak av Danmark, frem til nå har stått sammen om å ha vinmonopolordning.

I EØS-landet Island fremmes avviklingen av ­alkoholmonopolet i regjeringserklæringen. Finland planlegger å heve grensen for alkoholstyrke i dagligvarebutikken og tillate flaskesalg direkte fra ­puber og restauranter. Det varsles også flere andre liberaliseringer.

Grunnen til at helseministeren nå er bekymret, er at den nordiske alkoholpolitikken, med Vinmonopolet som viktigste virkemiddel, har hatt svært god helseeffekt. Blant annet viser internasjonal forskning at Norge er blant landene i Europa som er mest forskånet for alkoholskader.

Forskning viser dessuten at økt tilgang og ­lavere pris øker forbruket i befolkningen. I november skrev to forskere ved Folkehelseinstituttet, Fartein Ask Torvik og Kristian A. Østby, en svært ­interessant kronikk i Dagbladet. De pekte på at Finland reduserte sine alkoholavgifter i 2004, og at dette førte til økt forbruk og flere­ hundre ­ekstra dødsfall det første året. Argumentet for endringene var handelslekkasje. Nå liberaliserer Finland sin alkoholpolitikk ytterligere.

Hvis Norge og Sverige blir stående igjen som de eneste to landene med vinmonopol, vil det bli mer krevende å beholde ordningen. Av helsemessige grunner er det likevel viktig at det jobbes med å finne løsninger for å beholde polet.

I Norge er det sterke krefter i de politiske miljøene som ønsker liberalisering. Frp har i flere år hatt i sitt program at de ønsker å fjerne hele ordningen med vinmonopol. På forrige landsmøte i Venstre fikk ungdomspartiet overraskende flertall for å tillate vin i butikk. Også i Høyre har det stått flere alkohol­politiske slag de siste årene.

Vi håper likevel politikere i alle partier setter helseargumentet øverst, og beholder den nordiske modellen. Det er ingen grunn til å bytte ut en modell som frem til nå har virket.

1 liker  
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Slaget virker tapt

Publisert over 4 år siden

Institusjoner kan ikke stoppe misbruk på sikt. Nordmenn er et reisende folk. Mørketall i alkoholskader, ta en tur til rehabiliteringssentra, så får man fort et annet uttrykk. Store fysiske skader, fall, kognitive skader og uførhet er ikke små alkoholskader i mine øyne. Å sammenligne seg med land med store fattigdomsgrupper/arbeidsløshet i Europa blir vanskelig.  Bakterier, infeksjoner, e.coli, antibiotikaresistens, vold, rus; det er nok av utfordringer.

Kreft (bl.a i brystet) er en sykdom som kommer av livsstiler rundt miljøforurensing, nikotin og alkoholmisbruk. Norge ligger svært høyt på kreftnivå i følge forskning, og det blir stigende.

Å late som ting er bedre enn det er gjør noe med tilliten. Den svekkes.

Å lede an betyr selvdisiplin og kompetanse. Norge kan velge å ikke gi etter for andre land sine uvitenhet/latskap. 

Ikke gjør som mora di sier, Jens. Å ha tro på egen styrke,  å være trygg i eget ståsted blir de viktigste signalene og handlingene våre fremover. 

 

Kommentar #2

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Vårt Land. Gå til den siterte teksten.
I Norge er det sterke krefter i de politiske miljøene som ønsker liberalisering. Frp har i flere år hatt i sitt program at de ønsker å fjerne hele ordningen med vinmonopol. På forrige landsmøte i Venstre fikk ungdomspartiet overraskende flertall for å tillate vin i butikk. Også i Høyre har det stått flere alkohol­politiske slag de siste årene.

I Høyre har vi aldri likt Polet. Vi har tenkt slik at folk kan ha den samme ordningen hjemme som de møter i utlandet. Håndterer man det mens man er på ferie vil man også håndtere det når man er hjemme. Det blir antagelig færre og færre som reiser til utlandet bare for å fylle seg. Trenden ser ut til å være og dra ut i verden for å oppleve noe. Opplevelsesreiser med spenning og eksotiske møter med fremmede ser ut til å være viktigere i dag enn å komme hjem like blek som da man reiste ut fordi det ikke var noe sol i den baren man fant sosialt samvær. 

Forteller ikke tallene oss at folkehelsen generelt er bedre nå? Vi trener mer, lever sunnere og lenger? Det må vel bety at det er noe godt i vår livsstil. 

Et praktisk problem med å legge ned Polet er at kompetansen som de ansatte besitter kan forsvinne. Jeg er ofte imponert over hva de kan. Sprer man salget til alle former for supermarkeder vil ikke alle ansatte vite like mye som Polets. Egne butikker vil oppstå og bøte på noe av kompetansebortfallet, men det kan fort bli et tomrom hvor kvalitet går på bekostning av kommers. 

Hvis man vil endre noe i dagens politikk for tilgjengelighet kan det være å legge ned taxfreebutikkene og heller satse på større spredning av utsalg. Forøvrig har Polet gjort en god jobb også på det siste punktet ved å åpne butikker på små plasser og holde dem åpne bare til helgene. Men det er ingen grunn til å subsidiere Avinors drift med penger fra taxfreebutikker. Avinor kan leve av driften av flyplasser, og det er ingen grunn til å ha store butikkomplekser der. Behovet for reisende antas å være ok restauranter å tilbringe ventetiden i mer enn butikker. Baktanken blir at da kan man spre alkoholsalget til flere bydeler eller mindre steder. Det er i det minste et sted å starte om man vil reformere Polet. Så får vi se om en fjerning blir mer ønsket og populær med årene. Akkurat i dag er det ingen grunn til å tre en slik reform nedover halsen på folket siden det ikke er et så viktig tema at det løser så mange problemer. De som vil lide under en slik reform er flypassasjerene som må betale mer av hva en flybillett koster, og i den andre enden av skalaen; smuglerne. 

Kommentar #3

Pål Georg Nyhagen

224 innlegg  1811 kommentarer

"Vellykket alkoholpolitikk"... med hvor store skader?

Publisert over 4 år siden

Hva skal anses som vellykket når mange må betale en betydelig pris for denne vellykketheten? Sitater fra Legeforeningen: "Alkoholbruk er en risikofaktor for vel 60 ulike sykdommer/skader. Alkoholbruk forårsaker også betydelige sosiale problemer og medfører store samfunnsmessige kostnader. Alkoholmisbruk og beruselse øker risiko for mange ulike typer sosiale problemer på ulike arenaer. Deriblant ulike arenaer; som familie- og samlivsproblemer, vold, arbeidslivsproblemer og økonomiske vansker."

Det er en kjent sak at tilgjengelighet øker misbruket. Den norske alkoholkulturen skjemmes dessverre av flere som ikke evner eller vil se adekvat på alle de skader som bruken av alkohol fører til. Vi er faktisk ganske så dårlige til å kommunisere problemene med alkohol. En av årsakene er at så mange taler med to tunger; nettopp fordi de selv mener å kun ha et rekreativt forbruk, dvs de evner ennå å nyte alkoholen.

Når så mange drikker noe for store mengder alkohol, så skyldes det ikke likegyldighet for helsen eller dødsforakt, men at man forveksler det sosialt akseptable med det uskadelige.
Apropos holdninger: Ser man en som sitter alene på en benk og drikker av en stor brun ølflaske, så anser mange at her sitter et menneske med et alkoholproblem. Men sitter det en annen bare 15 meter bort inne i en café og drikker samme mengde eller mer, så er det helt greit. Førstnevnte har et problem, men sistnevnte opptrer sosialt akseptabelt og forstår visst det å nyte livet? Så lenge man altså drikker på en sosialt akseptabel måte, så er det å drikke i forbundet med nytelse, glede, suksess og fremgang. Slike sosiale holdninger som bygger på visse uskrevne regler er da også grunnen til at man ofte aksepterer større alkoholforbruk uten å bekymre seg nevneverdig. Der gjelder jo ikke en selv... Mange vet at alkohol skader kroppen, men når flere er sammen, så hjelper man hverandre med å legitimere- eventuelt glemme dette. Fellesskapet bidrar til hva som skal aksepteres som sant og riktig. Men der alle tenker likt, der tenker som kjent få spesielt mye.

Om vi diskuterer de som er avhengige av alkohol; om vi diskuterer unges forbruk; eller diskuterer de titusener av barn som vokser opp i familier hvor alkoholen misbrukes, samt alle de sosiale problemene og skadene som er relatert til alkohol; så er dog det konkluderende svaret så og si alltid det samme fra visse politikere: Beholde status quo, kanskje med noen små kosmetiske endringer. Skjer det dog en større endring, så er det i liberal retning.

"Alle har selv rett til å selv å vurdere hva som er rett og galt." Det er nemlig et spørsmål om frihet, må vite. Men der min frihet går på bekostning av min nestes sådanne og sågar barns levevilkår og helse, der har verdien frihet fullstendig løsnet fra sin kilde samt fra andre nødvendige etiske kvaliteter og dyder. Og dermed har kvaliteten frihet blitt sitt eget vrengebilde. og heller et påskudd. Slik er det ikke lenger et gode, men ondskap forkledd i den beste gevanter. Allerede Sokrates påviste at dydene er sider av én og samme realitet. Ingen av de etiske grunnleggende verdiene kan opptre separat; de får først sin verdi og gyldighet i kraft av hverandre. Dvs kvaliteten frihet er aldri løsrevet fra nestekjærlighet,  ansvar, omsorg og rettferdighet. Og Kristus påviser også at det nettopp ER slik. Kristus tok som kjent parti for de sårbare og svake. Og dette er vel ikke et sentralt poeng bare i de tilfeller man trenger denne solidariteten selv?

Når man ser sammenhengen mellom alkoholforbruk, sykdom, sosiale problemer og dødelighet, så er det ikke bare misbrukeren som er med i i dette bildet. Det er den sosiale aksepten og det generelle alkoholforbruket som her implisitt bidrar til å skape skadene og utfordringene. En viktig årsak til at unge har et stort alkoholforbruk er at de vokser opp i en kultur hvor alkohol er grunnleggende akseptert på bred front; og knyttet til det positive og det nytelsesfulle ved livet,

Barn som vokser opp i hjem tidvis eller helt preget av alkohol fratas faktisk de soleklare rettigheter som alkoholliberalisten skyver foran seg for egen del: De unge påtvinges dermed premisser som de og enhver annen ikke har invitert inn i sitt sårbare liv. Barna får ikke frihet til å velge det livet de helst vil ha. De som må betale den høyeste prisen er som vanlig alt for ofte de svakeste. Å skulle utvikles og finne rett frem i livet der familien tidvis er preget av utrygghet, omsorgssvikt og vold resulterer alt for ofte i store kroniske problemer for de som berøres. I barnepsykiatrien er det velkjent at barn og unge som kommer fra slike forhold anses som kronisk behandlingstrengende.

Det blir dessverre vanskelig å løse disse alvorlige problemene når enkelte politikere anser alkoholproblemene mer som en frihetskamp og den enkeltes nytelse enn en kamp for sunnhet, helse og familievelferd . M.a.o. er det igjen de sterkestes rett og krav på livskvalitet som her overkjører resten. 

Det er nå på tide å flytte fokus fra den som drikker alkohol og klager på tilgjengeligheten og prisene til heller å legge hovedvekten på hva alkoholen faktisk gjør med vår neste; med familier og omgivelser: Det er aldri en frihets- og privatsak når alkoholen fører til så store problemer som det faktisk gjør, og når misbruket går ut over barna, familien og andre. Vi andre har, på vegne av de sårbare og svake, faktisk en plikt til å blande oss inn ved hjelp av en strengere alkoholpolitikk. Vi skal reise oss opp og påpeke at her pågår det umoral sågar i det godes navn. Dette burde faktisk være et klart poeng for enhver som forsøker å gå i takt med Kristi fordringer. Vi viser som kjent vår kjærlighet og takknemlighet til Gud gjennom å elske vår neste: Dvs sette grenser for egen livsstil og adferd der den rammer andre negativt- hvilket er et ekko i nået fra NTs narrativer. Når den enes nytelse blir den annens svøpe, så burde det si seg selv hva som er sant og riktig her.


4 liker  
Kommentar #4

Mina Gerhardsen

50 innlegg  11 kommentarer

Vern om det som virker

Publisert over 4 år siden

Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan er bekymret for situasjonen i Finland, og er i likhet med Høie urolige for hvordan en endring der kan påvirke situasjonen her hjemme. Vinmonopolet er et av våre viktigste alkoholpolitiske virkemiddel, og ordningen har sterk oppslutning i Norge. I en meningsmåling gjennomført av Sentio på oppdrag fra oss i høst, uttrykte 80 prosent støtte til pol-ordningen. Dette handler om at mange forstår at flertallet kan tåle noen begrensninger på tilgangen til alkohol, når vi vet at det hjelper de mange som sliter med avhengighet og deres familier. Den sterke oppslutningen om virkemidler som hjelper dem som sliter, ser vi også på Island, der et tydelig flertall i folket ønsker videreføring av monopolet, mens regjeringen i sin tiltredelseserklæring vil avvikle. 

Troen på at det er velgere å hente på en liberalisering av alkoholpolitikken ser vi også her hjemme, gjennom forslag i partiprogram om å avvikle polet, få vin i butikk og ølsalg på bensinstasjonen. Det bekymrer. 

Bent Høie uttrykker sterk støtte til vinmonopolordningen når han kommenterer situasjonen i Finland og på Island. Det er bra. Men da bør han også se hvordan den kraftige økningen i taxfreesalget på sikt vil true vår egen monopolordning. I tillegg til kvoteøkningen, har regjeringen også åpnet for gårdssalg av cider. Dersom Høie ønsker å beholde monopolordningen i Norge, må regjeringen beskytte ordningen, ikke undergrave den. 

2 liker  
Kommentar #5

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Bukken og havresekken

Publisert over 4 år siden

Take care

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere