Ja til eget religionsfag

STADIG FLERE innser at religionskunnskap er viktig for å forstå hva som skjer, både her hjemme og ute i verden. Som det heter i læreplanen for Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE): «Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over.»

AT TRO og livssyn hører hjemme i skolen, er det derfor liten diskusjon om. Derimot pågår det en kontinuerlig debatt om hvordan undervisningen skal organiseres og hva som skal prioriteres. Førsteamanuensis og profilert humanetiker Lars Gule er blant de skarpeste kritikerne av dagens KRLE-fag, der kristendommens kvantumsmessige særstilling er symbolisert gjennom en egen bokstav i navnet. I et innlegg i Vårt Land i går skriver Gule om «det notorisk overflødige faget KRLE» og fremholder at kunnskap om religioner og livssyn hører hjemme i nesten alle fag.

GULE HAR rett i det siste: Språk, samfunnsfag, musikk og andre fag vil både forutsette og formidle kunnskap om tro og livssyn. Det betyr imidlertid ikke at det behovet for et eget religionsfag faller bort. God kompetanse på tro og livssyn gjør at elevene stiller sterkere i de andre fagene. Å si at de får det de trenger av religionskunnskap gjennom norsk og geografi, blir som å mene at elevene ikke trenger dedikert leseundervisning fordi de uansett blir eksponert for bokstaver i de andre fagene.

JØDEDOMMEN ER nevnt som et av hovedområdene i læreplanen i KRLE for 1. til 10. klasse, men er ikke en obligatorisk del av religionsfaget i videregående skole. Det er lett å være enig med Gule i at dette bør endres. Ikke bare fordi antisemittismen er på frammarsj, som er Gules viktigste argument, men fordi jødedommen er viktig i seg selv - både som egen religion og som utgangspunktet for de to andre, store, monoteistiske religionene kristendom og islam. Man forstår ganske enkelt mindre av verden rundt seg dersom man ikke har kunnskap om jødedommen.

GODT SKOLERTE lærere vet dette og sørger for at elevene lærer om jødenes religion. Det er et politisk ansvar at også de som underviser i KRLE har tilstrekkelig kompetanse på sitt felt, slik at hull i læreplanen – som også er et politisk ansvar – ikke fører til alvorlige hull i elevenes kunnskap.