Fjern statsstøtten til trossamfunn

Noen politikere går inn for at den statlige støtten til Den norske kikre (D.n.k.) og andre trossamfunn skal fjernes. Medlemmene må da selv betale utgiftene slik som i andre organisasjoner. Andre har reagert på det. For både idrett og kultur får jo støtte i tillegg til medlemsavgift i foreninger. Dessuten - hevdes - det - bryter denne tanken med paragraf 16 i Grunnloven. Der heter det at folkekikren skal understøttes av staten, og at alle livssyns- og trossamfunn skal støttes på lik linje. I D.n.k er man redd for at fjerneing av statsstøtten vil føre til stort medlemstap. Det vil da gi en så dårlig økonomi at folkekirkens tilstedeværelse over hele landet blir truet. Dette strider imidlertid mot Grunnlovens forståelse av hva det vil si å være folkekirke.

Jeg for min del mener at det ikke behøver å være en motsetning mellom fjerning av statsstøtten til D.n.k. og den spesialbehandlingen som Grunnloven legger opp til. Den taler om støtte, men det betyr ikke at den i årene fremover skal være den samme som tidligere. Det går ann å tenke nytt og samtidig følge lovens bestemmelser.

Livssynsavgift

Kulturdepartementet har presentert ulike modeller for fremtidig finansiering av trossamfunn. En av dem dreier seg om livssynsavgift. Den synes jeg er den beste. Men det forutsetter at avgiften betales av alle skattebetalerne. De som ikke er medlem av et tros- eller livssynssamfunn, må imidlertid få anledning til å la sin avgift gå til et annet formål, f.eks. en veldedig organisasjon. Stortinget bør bestemme størrelsen på avgiften. Den innbetales sammen med skatten og fordeles til samfunnene etter antall medlemmer. Ingen sparer penger på å ikke være medlem i et slikt samfunn.  En slik ordning vil føre til at kirken blir mer fri i forhold til den sittende regjeringen.

Grunnlovens særbehandling

Grunnlovens bestemmelse om at folkekirken skal støttes av staten, kan virkeliggjøres på flere måter selv om man innfører livssynsavgift.

Mange religiøse bygg er av kulturelle grunner verneverdige. Når det gjelder dem, bør staten dekke utgiftene til vedlikeholdet. Det vil først og fremst komme D.n.k. til gode siden den eier flest slike bygg. Men det vil også angå andre tros- og livssynsamfunn i den grad de disponerer gamle bygninger.

Selv om denne ordningen ikke legger opp til fast statsstøtte, må kirken og andre samfunn kunne søke staten om prosjektmidler. Det vil vel særlig være aktuelt i forbindelse med sosiale/diakonale og kulturelle forhold. Enkelte går imot nåværende deling av den offentlige støtten til D.n.k mellom stat og kommune. Man hevder at kommunen har - og bør ha - et forhold til den lokale menighet og kirkebygg der. For å imøtekomme et slikt syn, kan man også her ha en form for prosjekt-ordning. Livs-eller trossamfunn kan henvende seg til kommunen og be om støtte til et prosjekt, f.eks. ungdomsarbeid, oppføring av nybygg, utvidelse eller oppussing av bygg som ikke støttes av staten. Også dette blir en form for særbehandling av folkekirken.

Utgifter til nasjonale begivenheter som man vil markere med en sermoni av religiøs eller livssynsmessig karakter, bør bekostes av staten, f.eks. når det gjelder kongefamilien og begravelser av statspersoner. I lokalmiljøet vil det være naturlig at kommunen gjør det samme med viktige begivenheter der. Når det gjelder mange av disse, vil det være ønskelig at de forgår i kirken.

Denne ordningen med livssynsavgift og støtte til verneverdige bygg, prosjekter og sermonier viser at den nåværende statsstøtten kan avvikles. Ja, ikke bare kan; ordningen bør erstatte det opplegget vi nå har. For både imøtekommer den kritikk mot dagens ordning, og den vil  gjøre tros-og livvsynssamfunnene uavhengige av årlige bevilgninger fra regjeringen. Dessuten vil den nok gi samfunnene noenlunde samme økonomi som nå, og den både særbhandler og likebehandler slik Grunnloven forutsetter.