Gunnar Haaland

17

Misforstått om jødedommen – uforståelig om KRLE

Publisert: 20. feb 2017

Lars Gules innlegg «Behov for mer jødedom i skolen» tar utgangspunkt i en misforståelse:

I forrige uke ble det kjent at undervisningen om jødedommen er i ferd med å bli kraftig svekket i norsk skole, blant annet fordi det ikke er obligatorisk i (K)RLE-faget.

Dette er kort og godt ikke korrekt.

Gules innlegg inneholder imidlertid flere gode og viktige innspill om religions- og livssynsundervisningen som jeg gjerne vil kommentere. Endelig kommer han med et for meg uforståelig utsagn som det hadde vært fint å få oppklart.

Misforstått om jødedommen

a) Den nyhetssaken i Klassekampen som Gule viser til, handler om jødedommens plass i faget Religion og etikk i den videregående skole. Jødedommen har vært en obligatorisk del av grunnskolens KRL-/RLE-/KRLE-fag helt siden faget ble innført i 1997. Her har det ikke skjedd noen kraftig svekkelse.

b) Endringen av jødedommens plass i faget Religion og etikk i den videregående skole skjedde i 2006. Da ble jødedommen tatt ut av den obligatoriske delen og gjort valgfri. Dette er altså ingen nyhet. Det som er nytt i Klassekampens artikkel, er primært at DMT-leder Ervin Kohn uttaler seg kritisk til den endringen som skjedde i 2006.

c) Klassekampens sak bygger på en artikkel i avisen Utrop som inneholder noe nytt og viktig: Stipendiat Suzanne Anett Thobro har undersøkt nyere lærebøker for Religion og etikk og påviser at jødedommen er utelatt i Aschehougs læreverk, stemoderlig behandlet i Gyldendals læreverk og presentert på en ordentlig måte i Cappelen Damms læreverk. Her må to av forlagene skjerpe seg.

d) Endringen av videregåendefaget Religion og etikk i 2006 henger sammen med innføringen av KRL-faget ni år tidligere. Med en bredere basis fra grunnskolen var det naturlig å gå mer i dybden enn i bredden i videregående. Samtidig ble faget redusert fra tre til to uketimer, noe som ytterligere økte behovet for konsentrasjon. Det finnes altså gode faglige begrunnelser for at jødedommen ikke lenger er en obligatorisk del av faget Religion og etikk i videregående skole.

e) Avisen Utrop har slurvet en del i sin fremstilling, og blant annet omtalt videregåendefaget som «religion, livssyn og etikk (RLE)». Slik har de lagt grunnlaget for den forvirringen som har forplantet deg til Gules innlegg.

Respons om KRLE-faget

Gule ønsker å styrke skolens undervisning i religioner og livssyn. Her er han helt på linje med Ervin Kohn, og jeg slutter meg gjerne til dette ønsket.

Gule advarer mot en religionsundervisning som består av «glansbilder og stereotypier», og tar til orde for «nyansert kunnskap […] som viser religionenes både positive og negative sider og roller gjennom historien». Dette er riktig og viktig, men veldig vanskelig. Som religionslærer er det svært krevende å fremstille f.eks. islams positive og negative sider og roller gjennom historien, når jeg tidvis jeg fornemmer at antipatier og motvilje mot islam forgifter luften i klasserommet mens muslimske studenter ser stivt ned i pultene. I en slik situasjon er det lett (og sikkert for lettvint) å drysse glansbilder. Takk for en betimelig tankevekker, Lars Gule!

Videre påpeker Gule at «kunnskap om religioner og andre livssyn hører hjemme i neste [sic] alle alle fag – i historie, samfunnsfag og språkfagene». Enig igjen. Som jeg tidligere har nevnt her på Verdidebatt, leverte historielæreren min på videregående en forelesning om reformasjonen som sitter klistret mer enn tretti år senere.

For meg stopper det imidlertid helt opp når Gule skriver om «dette notorisk overflødige faget KRLE». Mener han at KRLE-faget bør avvikles? Hvordan kan skolens religions- og livssynsundervisning styrkes og bli mer nyansert dersom KRLE-faget avvikles? Hvordan kan en grundig, helhetlig og nyansert fremstilling av religioner og livssyn ivaretas hvis feltet skal deles mellom flere andre fag som alle har helt andre hovedfokus enn religion og etikk? Er ikke dette tvert imot et opplegg for fragmentering og stereotypier? Mener Gule at også faget Religion og etikk i videregående skole er notorisk overflødig og bør avvikles? Hvis skolefagene forsvinner, hva da med fagmiljøene for religions- og livssynsfeltet ved lærerutdanninger og fakulteter? Hvordan skal det sikres at fremtidige samfunnsfag-, historie- og norsklærere får den nødvendige kompetansen til virkelig å gjøre KRLE-faget overflødig? Dette forstår jeg ikke.

Eller kanskje jeg misforstår, jeg også?

3 liker  
Kommentar #1

Lars Gule

97 innlegg  3888 kommentarer

Bedre religionsundervisning

Publisert nesten 5 år siden

Misforståelsen om at jødedom ikke er obligatorisk i KRLE oppdaget jeg og korrigerte i et senere innlegg under hovedinnlegget. Det var beklagelig, men svekker i og for seg ikke hovedpoenget om behov for mer undervisning om religioner og livssyn på alle nivåer i skolen.

Hvordan skal så denne undervisningen drives? Er et eget fag den beste måten å gjøre det på? Jeg mener det er tvilsomt - i alle fall slik dette faget har sett ut gjennom historien og fram til i dag. I stor grad har det handlet om å presentere religionene ut fra en apologetisk tilnærming - fordi det har handlet om å oppdra barn i kristendom eller - som senere lagt til grunn - å gi barna en mulighet til å bli trygge på egen livssynsidentitet. Dette innebærer i alt for stor grad en tilnærming hvor barn skal se det positive - altså sosialiseres inn i - deres "egen" religion. 

At dette blir dobbelt urimelig når man samtidig skal presentere ulike religioner som like fine, flotte og gode, og likevel tillegger én religion uendelig større vekt enn alle andre, sier seg selv.

Vil det så være bedre om undervisningen om religioner blir en del av alle andre fag - som historie, samfunnsfag, norsk og de andre språkfagene? Ja, jeg tror det. Men jeg vil ikke være skråsikker. Det finnes gode grunner for et eget fag - et vitenskapsbasert fag i religionshistorie/-sosiologi. Men en slik nøktern tilnærming passer i alle fall ikke i småskolen. Der bør man i det store og hele unngå undervisning om religion/livssyn og konsentrere seg om etikk.

Så kan vi gjerne diskutere organiseringen av undervisning om religioner på de noe høyere klassetrinnene og i videregående skole. Uansett vil det være viktig også å inkorporere undervisning om religionenes rolle og betydning i andre fag enn et rent religionshistorie-fag. 

Det er selvsagt også fullt mulig å gi en helhetlig framstilling av religioner og livssyn i andre fag enn et eget religionsfag. På samme måte som man kan gi en helhetlig framstilling av andre sosiale fenomener - som menneskerettigheter, demokrati, partier, parlamentarisme, kulturer osv., osv. - innenfor rammen av historie og samfunnsfagene. For selv om alle er enige i at det er viktig med en omfattende og gjerne helhetlig undervisning om menneskerettigheter og demokrati - og faktisk mye viktigere enn undervisning om religion -, er det få som har tatt til ordet for et eget demokrati- og menneskerettighetsfag i skolen. Dette er nettopp undervisning som er / skal være gjennomgående i en rekke fag - og likevel helhetlig. 

Lars Gule

Kommentar #2

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Du tar helt feil Gule

Publisert nesten 5 år siden
Lars Gule. Gå til den siterte teksten.
For selv om alle er enige i at det er viktig med en omfattende og gjerne helhetlig undervisning om menneskerettigheter og demokrati

Jeg befinner meg nå i Rwanda. Det er ikke et demokrati, men systemet er fantastisk. Folk er ikke modne for demokrati, enda. Hvis ikke folk har utdannelse, blir det til at de mange uvitende, velger de få udugelige.

Da jeg kom på flyplassen, ble jeg fratatt alle plastposene jeg hadde. Det er ingen søppel her, folk går i gatene og rydder og feier. Det er rent å pent. Jeg har aldri sett maken, i andre afrikanske land. Heller ikke i Europa.

Denne skrikingen om menneskerettigheter og demokrati, synes jeg er feil. Rwanda har system på ting. De lærer engelsk på skolen, og alle kan gå på skole. De trenger et strengt styre. Hvis en innførte demokrati her, ville det blitt en katastrofe!

Det irriterer meg grenseløst hvordan vi underviser i den norske skole. Da jeg gikk på barneskolen, lærte vi at disse hottentottene var grenseløst dumme, og måtte hjelpes. Jeg har senere sett noe annet. Vi kan ikke bare pådytte dem vårt system på 123. Det er like imperialistisk det som kolonitiden

Hvis vi lærer at jødedommen vil drepe horer. Det står jo i GT, før Jesus kom. Hva skal elevene mene da?

Vi setter alt i referanse til den humanistiske verden, som nå er blitt vår religion. Hvis ikke vi tror på det gode i mennesket, hva skal vi tro på da?

Det forundrer meg hvordan folk kan tro på det gode i mennesket. Det gode finnes kun i Jesus. Se deg omkring!

1 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere