Verdidebatt

Tilbake til start.

Fire ukers erfaring med Trump er i grunnen nok.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sist fredag var det fire uker siden Donald Trump ble amerikansk president på alvor. Det har vært en turbulent tid. Nå ser vi konturene av hvordan det kan komme til å bli i den nærmeste fremtid.

Presidenten buser ut med det han har på hjertet. Han har egentlig ingen politikk. Han følger ikke noe bestemt program men taler fra hjertet. En charmløs person som skjeller og smeller og forsøker å få kontroll på sannheten gjennom selv å ønske og forvalte den som sitt eie.

Presidentens adferd er edrueliggjørende på det øvrige amerikanske establishment, og det er i ferd med også å strekke seg over til Europa. Der hvor presidenten buser ut tar establishmentet nå tilbake grunnen slik visepresident Mike Pence gjorde i München i går. Uten å skjelve i stemmen sa han at det er business as usual overfor NATO og Europa fra USAs side.

Det samme skjedde ganske raskt med innreiseforbudet. Nå kommer dette i revidert form, men vil sannsynligvis også bli stoppet av rettsvesenet. Slik går det når uatoriserte politikere i administrasjonen skal lage lover om det hjertet bobler over av uten å konsultere de lovkyndige. I alle andre land ville dette medført at kontorene hadde blitt ryddet og staben erstattet med noen som kan sitt håndverk.

En gang i tiden hadde vi en onkel i Amerika. Han var paranoid nok for to og kunne holde lange monologer om hvor mye Israel hadde å bestemme i amerikansk politikk. Nå er han borte, men jeg tenkte på min kones onkel da jeg så israels statsminister stå ved siden av presidenten under pressekonferansen etter deres møte. Her var det ingen tvil om hvem som var læreren og eleven. Det må være første gang siden 1967 at USA ikke har en selvstendig israelpolitikk i det minste på papiret. Statsministeren må ha fått ørevoks i munnvikene mens han lo hele veien til banken etter den pressekonferansen. Det fredsskapende arbeidet i Israel er for tiden overlatt til den ene av partene. Alternativet er om palestinerne rett og slett lar seg skremme og true til forhandlingsbordet med den situasjonen det skaper for godt forhandlingsklima. CIAsjefen var i Ramallah for å forklare mangelen på politikk samme dag. Hva han har truet med får vi vite noe senere.

Men altså, NATOspørsmålet faller på plass. Det kan tenkes at vi klarere vil se de som er med for å få mer enn å bidra her som de fikk se i EU ved de siste utvidelsene. Norge ligger foreløbig godt an. Vi må være med å føre NATO frem til en ledende sikkerhetspolitisk allianse i verden.

EU vil bli møtt av USA som en enhet. Presidenten har selv satt seg patt overfor europeiske politikere. Han er en slik politisk dverg at han ikke vil kunne tilføre samarbeidet noe. Det går mot G20 møte i sommer. Møteserien i forkant er allerede igang, og møtet blir avholdt på europeisk jord. Her vil presidenten kunne more seg med å være storkjeftet men vende hjem med halen mellom beina.

Denne mannen har rett og slett ikke det som skal til for å lede sin nasjon. Da er det betryggende å se at fagfolkene samler seg for å dekke over de verste utspillene og styre politikken på en måte som gavner både USA og verden. USA hører ikke bare amerikanerne til, men er et felleseie både økonomisk og kulturelt. En amerikansk president får derfor ikke uimotsagt ødelegge verdens felles kulturarv. Det er dette vi har kjempet for siden 1939, med USA på vår side siden 1941. Vår kultur er sterkere enn noen gang og lar seg neppe ødelegge på fire år, men vi bør ta med oss dette memento når vi møter fremtiden, at verden skal utvikle seg til en stadig bedre verden for oss alle og ikke bare for presidenter.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt