Kva er det som gjer desse programma så populære, og som gjer at sjåarane kjenner seg igjen og blir rørte av å sjå kva desse opplevingane gjer med dei involverte? Kan det vera ein følelse av at dette gjeld også meg; mine gener frå mine foreldre, frå mine beste- og oldeforeldre, grandonkel/tante, eller endå lenger tilbake?
Til alle tider har familie og slektskap vore viktige element i historieformidlinga. I vår digitale og såkalla moderne tid har det vorte in å gi avkall på viktigheten av å kunna spora slekt- og gen-tilhøyrighet. Personar som eg ser på som oppegåande og fornuftige, vurderer lovforslag som skal opna for å kjøpa egg og sæd for å kunna laga babyar av anononyme gener. Er dette ein etisk og legal framtidssituasjon som sitjande politikarar vil og kan ta ansvar for?