Verdidebatt

Skriftens autoritet og kirkens åndelige forfall

Kirkemøtevedtaket om ny vigselsliturgi er ikke problemet, men bare et symptom. Problemet er at Kirkemøtet har rokket ved Skriftens autoritet i spørsmål som berører synd og nåde. Det er et alvorlig brudd med et viktig luthersk prinsipp - midt i Luther-jubileet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Mange forsøker å bagatellisere kirkemøtets vedtak om å innføre liturgi for likekjønnet vigsel. På en måte har de selvsagt rett. Kirkene kommer neppe til å bli rent ned av giftelystne par av samme kjønn. Men dette er egentlig en avsporing fra det som egentlig er selve problemet. Problemet er ikke at kirken har innført en uakseptabel liturgi. Problemet er at man har rokket ved Skriftens autoritet i et sentralt spørsmål som berører synd og nåde. Martin Luther hadde tre viktige prinsipper, Skriften alene, nåden alene og troen alene. Prinsippene er særdeles viktige fordi de henger sammen og er avhengige av hverandre. Hvorfor tviholdt Luther på skriftens autoritet? For Luther var det ekstremt viktig å understreke at Skriften er til å stole på i spørsmål som angår menneskets frelse. Hvis skriften tar feil når den taler om synd, hvordan kan vi da vite at den er å stole på i ord som handler om tilgivelse og nåde? Hvis vi ikke kan stole at det ikke er sant, det som Paulus skriver om synd i 1.Kor 6,9-10, hvordan kan vi da stole på frelsesordene til de bibelske forfatterne? Spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile er ikke et perifer-spørsmål som er uten betydning. Selvsagt skal vi skille mellom det som er sentralt i Skriften og det som er mer perifert, men her er vi midt i selve kjernen, spørsmålet om synd og nåde berører menneskets frelse. Mer alvorlig kan det ikke bli.

Dette er kjernen i den konflikten som har oppstått i kirken. Dessto mer forunderlig er det å konstatere at kirkemøtet har funnet ut at det er mulig å akseptere at det finnes to syn i denne saken. To syn på Skriftens autoritet? Et syn som mener at Bibelen har rett og et annet som mener Bibelen tar feil og ikke er til å stole på når den strider mot menneskelig fornuft? Det er selve kirkens læregrunnlag det står om her. Det er konfliktens kjerne, og jeg er bekymret for at de konservative biskoppene som valgte å stemme for den nye vigselsliturgien ikke ser den prinsipielle betydningen og hvilke konsekvenser dette egentlig har for synet på Skriftens autoritet i frelsesspørsmål.  Kirkens læregrunnlag er svekket, men ikke bare det, kirkens læregrunnlag er erstattet med den menneskelige fornuft. Det er en farlig utvikling vi her ser konturene av.

Jeg ser problemet i en større sammenheng.  Det nye liturgivedtaket er ikke selve problemet. Det er bare et symptom. Problemet er kirkens åndelige forfall. Dette kommer til uttrykk på flere måter. Hvor ofte snakker prestene om synd eller om nødvendigheten av å omvende seg? Hvor ofte hører vi om fortapelsens mulighet? Det er talende når Johs 3, 16 nå blir valgfri lesning i den nye dåpsliturgien - nok et vitnespyrd om kirkens åndelige forfall. Preknene i gudstjenestene har blitt kortere og kortere. Da jeg var konfirmant, kunne en preken i kirken godt vare i 30 minutter. I dag er den ikke sjelden på bare noen få minutter. Jeg har til og med vært på en gudstjeneste der presten valgte å droppe prekenen. Forkynnelsen har blitt nedtonet til fordel for en rekke nye liturgiske symboler og uttrykk. Det tennes lys og brennes røkelse, prestene bøyer seg for alteret, det flagrer i ministrantkapper og Bibel-boken heves høyt mellom ministrantenes tente lys. Vakkert er det, naturligvis, men hvor mange blir frelst av disse uttrykkene? Hvor mange kommer til tro ved hjelp av tente lys, prosesjoner eller duften av røkelse? “Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord” (Rom 10,17). Når forkynnelsen svikter, så uteblir også omvendelsen og troen, for Den Hellige Ånd arbeider med Ordet og forkynnelsen. Det er her kirken trenger fornyelse, ikke i flere liturgiske symboler og uttrykk, for de har vi mer enn nok av og de frelser ingen. Profetens ord er like aktuelle i dag:  “Jeg hater og avskyr de fester dere feirer,  de stevner dere holder, byr meg imot”, Am 5,21. Det forkynnes lite i dag. Avisa Dagen har tidligere påpekt at det er nettopp i forkynnelsen det svikter, for det forkynnes mye mindre enn før både i og utenfor kirkene. Når forkynnelsen lider,  lider også menigheten.

Forkynner man bare evangeliet, uten å tale om synd, om Guds lov eller Guds krav, så blir evangeliet uinteressant fordi ingen har egentlig bruk for det. Gud er jo så grei, så da går det jo sikkert bra til sist uansett. Det er der vi står i dag. Situasjonen er langt mer alvorlig enn en del av de såkalte konservative biskopene synes å mene.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt