Steinar Steinkopf Sund

14

Skriftens autoritet og kirkens åndelige forfall

Kirkemøtevedtaket om ny vigselsliturgi er ikke problemet, men bare et symptom. Problemet er at Kirkemøtet har rokket ved Skriftens autoritet i spørsmål som berører synd og nåde. Det er et alvorlig brudd med et viktig luthersk prinsipp - midt i Luther-jubileet.

Publisert: 18. feb 2017

Mange forsøker å bagatellisere kirkemøtets vedtak om å innføre liturgi for likekjønnet vigsel. På en måte har de selvsagt rett. Kirkene kommer neppe til å bli rent ned av giftelystne par av samme kjønn. Men dette er egentlig en avsporing fra det som egentlig er selve problemet. Problemet er ikke at kirken har innført en uakseptabel liturgi. Problemet er at man har rokket ved Skriftens autoritet i et sentralt spørsmål som berører synd og nåde. Martin Luther hadde tre viktige prinsipper, Skriften alene, nåden alene og troen alene. Prinsippene er særdeles viktige fordi de henger sammen og er avhengige av hverandre. Hvorfor tviholdt Luther på skriftens autoritet? For Luther var det ekstremt viktig å understreke at Skriften er til å stole på i spørsmål som angår menneskets frelse. Hvis skriften tar feil når den taler om synd, hvordan kan vi da vite at den er å stole på i ord som handler om tilgivelse og nåde? Hvis vi ikke kan stole at det ikke er sant, det som Paulus skriver om synd i 1.Kor 6,9-10, hvordan kan vi da stole på frelsesordene til de bibelske forfatterne? Spørsmålet om kirkelig vigsel av homofile er ikke et perifer-spørsmål som er uten betydning. Selvsagt skal vi skille mellom det som er sentralt i Skriften og det som er mer perifert, men her er vi midt i selve kjernen, spørsmålet om synd og nåde berører menneskets frelse. Mer alvorlig kan det ikke bli.

Dette er kjernen i den konflikten som har oppstått i kirken. Dessto mer forunderlig er det å konstatere at kirkemøtet har funnet ut at det er mulig å akseptere at det finnes to syn i denne saken. To syn på Skriftens autoritet? Et syn som mener at Bibelen har rett og et annet som mener Bibelen tar feil og ikke er til å stole på når den strider mot menneskelig fornuft? Det er selve kirkens læregrunnlag det står om her. Det er konfliktens kjerne, og jeg er bekymret for at de konservative biskoppene som valgte å stemme for den nye vigselsliturgien ikke ser den prinsipielle betydningen og hvilke konsekvenser dette egentlig har for synet på Skriftens autoritet i frelsesspørsmål.  Kirkens læregrunnlag er svekket, men ikke bare det, kirkens læregrunnlag er erstattet med den menneskelige fornuft. Det er en farlig utvikling vi her ser konturene av.

Jeg ser problemet i en større sammenheng.  Det nye liturgivedtaket er ikke selve problemet. Det er bare et symptom. Problemet er kirkens åndelige forfall. Dette kommer til uttrykk på flere måter. Hvor ofte snakker prestene om synd eller om nødvendigheten av å omvende seg? Hvor ofte hører vi om fortapelsens mulighet? Det er talende når Johs 3, 16 nå blir valgfri lesning i den nye dåpsliturgien - nok et vitnespyrd om kirkens åndelige forfall. Preknene i gudstjenestene har blitt kortere og kortere. Da jeg var konfirmant, kunne en preken i kirken godt vare i 30 minutter. I dag er den ikke sjelden på bare noen få minutter. Jeg har til og med vært på en gudstjeneste der presten valgte å droppe prekenen. Forkynnelsen har blitt nedtonet til fordel for en rekke nye liturgiske symboler og uttrykk. Det tennes lys og brennes røkelse, prestene bøyer seg for alteret, det flagrer i ministrantkapper og Bibel-boken heves høyt mellom ministrantenes tente lys. Vakkert er det, naturligvis, men hvor mange blir frelst av disse uttrykkene? Hvor mange kommer til tro ved hjelp av tente lys, prosesjoner eller duften av røkelse? “Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord” (Rom 10,17). Når forkynnelsen svikter, så uteblir også omvendelsen og troen, for Den Hellige Ånd arbeider med Ordet og forkynnelsen. Det er her kirken trenger fornyelse, ikke i flere liturgiske symboler og uttrykk, for de har vi mer enn nok av og de frelser ingen. Profetens ord er like aktuelle i dag:  “Jeg hater og avskyr de fester dere feirer,  de stevner dere holder, byr meg imot”, Am 5,21. Det forkynnes lite i dag. Avisa Dagen har tidligere påpekt at det er nettopp i forkynnelsen det svikter, for det forkynnes mye mindre enn før både i og utenfor kirkene. Når forkynnelsen lider,  lider også menigheten.

Forkynner man bare evangeliet, uten å tale om synd, om Guds lov eller Guds krav, så blir evangeliet uinteressant fordi ingen har egentlig bruk for det. Gud er jo så grei, så da går det jo sikkert bra til sist uansett. Det er der vi står i dag. Situasjonen er langt mer alvorlig enn en del av de såkalte konservative biskopene synes å mene.

9 liker  
Kommentar #1

Robert Ommundsen

0 innlegg  13 kommentarer

jødehater

Publisert nesten 5 år siden

jødehateren luther er ikke mye til forbilde

1 liker  
Kommentar #2

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Steinar Steinkopf Sund. Gå til den siterte teksten.
Dessto mer forunderlig er det å konstatere at kirkemøtet har funnet ut at det er mulig å akseptere at det finnes to syn i denne saken. To syn på Skriftens autoritet? Et syn som mener at Bibelen har rett og et annet som mener Bibelen tar feil og ikke er til å stole på når den strider mot menneskelig fornuft? Det er selve kirkens læregrunnlag det står om her.

Nettopp! Men vi må være klar over at mange i dagens KM lever og ånder for det vedtaket de har gjennomført. De lever ut drømmen sin. Derfor tror jeg det er vanskelig å nå igjennom med bibelsk argumentasjon, for Bibelen har jo allerede veket plassen. Takk for et viktig og alvorlig innlegg - blant de bedre jeg har lest på VD over ganske lang tid.

2 liker  
Kommentar #3

Robert Ommundsen

0 innlegg  13 kommentarer

gt

Publisert nesten 5 år siden

er en av verdens verste ideer,og den har faktisk ført til grusomme konsekvenser som staten israel,og is

1 liker  
Kommentar #4

Steinar Steinkopf Sund

14 innlegg  20 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Nå blander du vel kortene litt. Bibelen kan ikke ta ansvar verken for staten Israel eller for IS. Hvilke grusomheter du ellers måtte sikte til her er litt uklart for meg.

2 liker  
Kommentar #5

Robert Ommundsen

0 innlegg  13 kommentarer

mord

Publisert nesten 5 år siden

mord,voldtekt,utryddelse av hele folkeslag,bekjempelse v all kvinne religion etc etc.esaias 34 er fin lesing,hehe

1 liker  
Kommentar #6

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Ja, Han er det!

Publisert nesten 5 år siden

"Gud er jo så grei, så da går det jo sikkert bra til sist uansett."

Skal man dyrke en narsissistisk, hevnsyk og egoistisk Gud?

Jeg tror man preges av det man tror på, og dermed da står for.

Å tro at der kun finnes 1 Gud, for (protestantiske) kristne, mens andre guder er falske, er en av misforståelsene, som mennesker dessverre har.

Uansett, å holde budene, er fortsatt like aktuelt.

Gjelder de 10 bud kun for jødene?

Hvordan da, med Noahs 7 bud for hedninger, ikke-kristne?

Og, hvordan forklare at Bibelen tar så mye feil, når vi vet det vi vet i dag, via vitenskapen?

Håper på din mening, og utdyping.



Kommentar #7

Steinar Steinkopf Sund

14 innlegg  20 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Det finnes ikke syndfrie kirkeledere fordi det ikke finnes syndfrie mennesker. Martin Luther var en synder som alle oss andre, det betyr ikke at vi ikke kan lytte til hans budskap. Vår kirke bærer tross alt hans navn.

2 liker  
Kommentar #8

Steinar Steinkopf Sund

14 innlegg  20 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Jeg kjenner ikke til at Bibelen tar feil i spørsmål som angår menneskets frelse. Det er dette Bibelen er skrevet for, ikke som en lærebok i diverse andre vitenskaper. Jeg vet ikke helt hva du sikter til, men jeg tror ikke Bibelen tar feil om verden ikke skulle ha blitt skapt på syv dager, det er ikke poenget, poenget er at Gud har skapt verden og det kan ingen vitenskapsmann motbevise, noe de heller ikke har gjort.

Jeg tror på en Gud som har åpenbart seg gjennom Jesus Kristus og det som er den store forskjellen på min Gud og alle andre guder i verden er at denne Gud steg ned og oppfylte selv sine egne bud samtidig som han gjorde soning for menneskets synd. Alle andre guder stiller krav som mennesker må oppfylle først.

3 liker  
Kommentar #9

Robert Ommundsen

0 innlegg  13 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

frelsespørsmålet er absurd,gud frelser oss fra seg selv.

1 liker  
Kommentar #10

Robert Ommundsen

0 innlegg  13 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

ikke min kire

Kommentar #11

Robert Ommundsen

0 innlegg  13 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

soning for guds synd siden han jo skapte alt

Kommentar #12

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Alle andre guder stiller krav som mennesker må oppfylle først.

Publisert nesten 5 år siden

Ja, men det gjør kristendommen også: Katolikker, ortodokse, og anglikanerne og lutheranere, støtter seg til sakramenter, som nødvendig for frelsen. Som eksempel

Poenget med min forrige kommentar, var egentlig å vise også, at Bibelen ikke kan tas bokstavelig, bestandig. Ellers så faller det hele igjennom.

Mennesker skaper sin Gud, alt etter hvor man bor, og kultur. Derfor vi har protestantisme i Norge og det nord-vestlige Vesten. Og buddhisme og reinkarnasjon, i de forskjellige indiske religioner. pluss pluss med mange flere eksempler og religioner.

Håper du forstår hva jeg vil frem til: Nemlig at begrepet Gud, er menneskeskapt.

Men, min tro, er at Gud finnes, uavhengig av menneskers tro og ideologier, som jeg vil kalle religion, for også.





Kommentar #13

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Oppdaget

Publisert nesten 5 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.
Håper du forstår hva jeg vil frem til: Nemlig at begrepet Gud, er menneskeskapt.

Begrepet Gud er like lite menneskeskapt som 2+2=4 er menneskeskapt. Begge deler er noe vi er blitt gitt, og akseptert at slik er det.

Det som derimot er menneskeskapt er begrepet "guder". De er ofte svært like menneskene.

3 liker  
Kommentar #14

Dag Løkke

10 innlegg  2331 kommentarer

Vi tror på én Gud

Publisert nesten 5 år siden

Godt sagt, Are Karlsen! 

Kommentar #15

Robert Ommundsen

0 innlegg  13 kommentarer

guder

Publisert nesten 5 år siden

og i starten var jødeguden en liten gud blant mange.dessverre tålte ikke jødene at deres begrep fikk konkuranse

Kommentar #16

Robert Ommundsen

0 innlegg  13 kommentarer

kvinneguder

Publisert nesten 5 år siden

gudinnene var hovedfiendene i starten.

Kommentar #17

Sten André Fagermo

59 innlegg  1334 kommentarer

Alltid gøy med arrogante kristne

Publisert nesten 5 år siden

Som virkelig tror deres Gud, har skrevet Bibelen, med egne hender og fingre.

Mens, alle andres guder er oppdiktet, i fra den onde...

Sorry, jeg har vitenskapen, faktaen og empirien, på min side.

Den kristne Gud, er selvsagt menneskeskapt, akkurat som Allah, Yahwe, Vahiguru osv......Men, vår felles skaper av universet, vår felles Gud, han tror jeg på, selv om jeg arrogant sett ikke kan vite, at han finnes.

Tro er tro, fakta er fakta.


Kommentar #18

Are Karlsen

10 innlegg  4205 kommentarer

Ingen grunn til arroganse

Publisert nesten 5 år siden
Sten André Fagermo. Gå til den siterte teksten.

Som virkelig tror deres Gud, har skrevet Bibelen, med egne hender og fingre.

Mens, alle andres guder er oppdiktet, i fra den onde...

Sorry, jeg har vitenskapen, faktaen og empirien, på min side.

Den kristne Gud, er selvsagt menneskeskapt, akkurat som Allah, Yahwe, Vahiguru osv......Men, vår felles skaper av universet, vår felles Gud, han tror jeg på, selv om jeg arrogant sett ikke kan vite, at han finnes.

Tro er tro, fakta er fakta.

Enig - ingen grunn til arroganse. Min kommentar gjaldt det grunnleggende Gudsbildet, Gud skaperen, slik både filosofer og religiøse definerer han.

Når det gjelder å definere Gud som de kristnes Gud, så går tilnærmingen via vilje til å lytte til vitnesbyrdet om Jesus´ oppstandelse. I så henseende handler heller ikke det kristne Gudsbildet om hva som er menneskeskapt, men om historiske kjennsgjerninger: Den tomme graven.

1 liker  
Kommentar #19

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Steinar Steinkopf Sund. Gå til den siterte teksten.
To syn på Skriftens autoritet?

Bibelen var den hellige bok i perioden 325 til 1534.  Etter det gjore reformatorene den allment kjent gjennom å la den bli oversatt til noe annet enn Latin/Gresk.  

Da oppdaget folk flest at bibelen har rom for fortolkninger.  Det kom en eksplosjon av forskjellige menighetsstrukturer med hver sin fortolkning av en masse motstridende tolkninger av de 66 til 81 bøker som man velger å ta med i sin bibel. 

Vi vet idag at det kom 14 messiaser til jødene de siste 400 år før Kristus kom.  Mange av historiene i evangeliene finner i igjen i legendene om disse 14. Spesielt 3. og 7. messias som kom har mange felles historier med evangliene.  Så Markus/Lukas og Matteus sammenfattet en historie inneholdene kjente vandrehistorier med Jesus som hovedperson for å skape et nytt Messias håp for Jødene i despora som ble jaget i år 70.   Saulus/Paulus brevene ble skapt av mange skribenter med forskjellige greske dialekter for å lage ett felles trosgrunnlag for å erstatte Mitraismen i Roma med IHS ( Isis / Horsus / Seb) som den treeninge guddomen.   Samtidlig ble andre trosformer monoteistiske (Jøder) / dualistiske ( gnostikkere?) guddommer bekjempet.
Historien som vi syr sammen er historisk unøyaktig.  Jesus ble født i år 7 eller 5 før kristus ( Astrologiske hendelser om julestjernen i Herodes sin tid)  og folketellingen i som skjedde i år 4 når Jesus var 12 år.  Døperen Johannes ble halshogd fordi han ikke like at Herodes Antipas giftet seg i år 34 etter Kristus.  Altså 4 år etter Jesu påståtte død og oppstandelse. 

Dette er noen av de historiene Gud presentere i sin Hellige bok som skal danne grunnlag for veien til sannhets erkjennelse.  Masse vis av slike realitetsorienterte missvisninger finner vi i det gamle testamentet.  F.eks i begynnelsen av 1. Mosebok finner vi de kinesiske historiene fra Gudehistorien om"Shange Di"  (Fra Adam& Eva til Noah). Vi finner senere at Abram velger seg en av de 7 Gudene i Ur ( fedregudene) i Kaldea til å reise å bosette seg ett annet sted. 

I denne settingen hvor blind tro på bibelens utfeilbarlighet er en forutsettning for å diskutere  om samlivsformer blir diskusjonene kunstige.   Gamletestamentet er stort sett basert på flerkoneri.  Budene omfatter kun forhold inn i ekteskapet (.. din neste ektefelle) eller ut av ekteskapet (.. drive hor)  og nevner ikke de ugifte i det hele tatt.   Det var en forutsetning for å bli gift at kvinnen kunne føde barn og dermed frelst - så en kvinne som skulle gifte seg måtte være gravid ( 1. tim 2 : 15 ) 

Hvis man er så opptatt av å følge nytestamentlige ekteskapsregler til pungt og prikke bør man lese 1. Timoteus kapittel 3 og innføre det som står der som et minste krav til ansatte og medhjelpere i Den Norske Kirke ( ikke gjenngifte eller skilt).

Toget er gått for en kjønnede giftemål og neste tog er på vei innover våre tanker.  Hvor lenge skal samfunnet vente på å innføre 1 til mange giftemål ? Hvordan skal man i såfall forholde seg til samlivsformer mellom mer enn 2 av samme kjønn ? Hvor mange kjønn snakker vi egentilg om...osv

Hvor henter skriften sin autoritet fra i slike nye problemområder?  Er troen på en ufeilbarlig bok nok ? 

Kommentar #20

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Steinar Steinkopf Sund. Gå til den siterte teksten.
To syn på Skriftens autoritet?

Bibelen var den hellige bok i perioden 325 til 1534.  Etter det gjore reformatorene den allment kjent gjennom å la den bli oversatt til noe annet enn Latin/Gresk.  

Da oppdaget folk flest at bibelen har rom for fortolkninger.  Det kom en eksplosjon av forskjellige menighetsstrukturer med hver sin fortolkning av en masse motstridende tolkninger av de 66 til 81 bøker som man velger å ta med i sin bibel. 

Vi vet idag at det kom 14 messiaser til jødene de siste 400 år før Kristus kom.  Mange av historiene i evangeliene finner i igjen i legendene om disse 14. Spesielt 3. og 7. messias som kom har mange felles historier med evangliene.  Så Markus/Lukas og Matteus sammenfattet en historie inneholdene kjente vandrehistorier med Jesus som hovedperson for å skape et nytt Messias håp for Jødene i despora som ble jaget i år 70.   Saulus/Paulus brevene ble skapt av mange skribenter med forskjellige greske dialekter for å lage ett felles trosgrunnlag for å erstatte Mitraismen i Roma - og andre religioner som  IHS ( Isis / Horsus / Seb) som den treeninge guddomen.   Samtidlig ble andre trosformer monoteistiske (Jøder) / dualistiske ( gnostikkere?) guddommer bekjempet.
Historien som vi syr sammen er historisk unøyaktig.  Jesus ble født i år 7 eller 5 før kristus ( Astrologiske hendelser om julestjernen i Herodes sin tid)  og folketellingen i som skjedde i år 4 når Jesus var 12 år.  Døperen Johannes ble halshogd fordi han ikke like at Herodes Antipas giftet seg i år 34 etter Kristus.  Altså 4 år etter Jesu påståtte død og oppstandelse. 

Dette er noen av de historiene Gud presentere i sin Hellige bok som skal danne grunnlag for veien til sannhets erkjennelse.  Masse vis av slike realitetsorienterte missvisninger finner vi i det gamle testamentet.  F.eks i begynnelsen av 1. Mosebok finner vi de kinesiske historiene fra Gudehistorien om"Shange Di"  (Fra Adam& Eva til Noah). Vi finner senere at Abram velger seg en av de 7 Gudene i Ur ( fedregudene) i Kaldea til å reise å bosette seg ett annet sted. 

I denne settingen hvor blind tro på bibelens utfeilbarlighet er en forutsettning for å diskutere  om samlivsformer blir diskusjonene kunstige.   Gamletestamentet er stort sett basert på flerkoneri.  Budene omfatter kun forhold inn i ekteskapet (.. din neste ektefelle) eller ut av ekteskapet (.. drive hor)  og nevner ikke de ugifte i det hele tatt.   Det var en forutsetning for å bli gift at kvinnen kunne føde barn og dermed frelst - så en kvinne som skulle gifte seg måtte være gravid ( 1. tim 2 : 15 ) 

Hvis man er så opptatt av å følge nytestamentlige ekteskapsregler til pungt og prikke bør man lese 1. Timoteus kapittel 3 og innføre det som står der som et minste krav til ansatte og medhjelpere i Den Norske Kirke ( ikke gjenngifte eller skilt).

Toget er gått for en kjønnede giftemål og neste tog er på vei innover våre tanker.  Hvor lenge skal samfunnet vente på å innføre 1 til mange giftemål ? Hvordan skal man i såfall forholde seg til samlivsformer mellom mer enn 2 av samme kjønn ? Hvor mange kjønn snakker vi egentilg om...osv

Hvor henter skriften sin autoritet fra i slike nye problemområder?  Er troen på en ufeilbarlig bok nok ? 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere