Leder

Bruk av døde kropper

Når fravær av ubehag er et overordnet mål, er veien kort til å gjøre det til en rettighet.

I dag holder førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, Anna Smajdor, et radikalt foredrag på Det Norske Vitenskaps-Akademi. Her tar hun til orde for å bruke hjernedøde kvinner som surrogatmødre.

Da Vårt Land omtalte saken i går argumenterte hun med at medisinens primære funksjon er å hindre lidelse. Problemstillingen er reell, om enn marginal: Mellom 1982 og 2010 er 12 svangerskap blitt fullbyrdet av gravide kvinner som ble holdt kunstig i live. Langt flere kvinnekropper kan i prinsippet brukes på denne måten med avansert surrogati-teknologi.

Nestleder i Bioteknologirådet, filosofiprofessor Bjørn Kåre Myskja, avviser forslaget og kaller det «uinteressant». Det gjenspeiler den ryggmargsrefleksen de fleste av oss har til en slik bruk av mennesker som har omkommet. Derfor er det langt fram til en slik idé eventuelt kan bli realisert i Norge.

I vår kultur er det vanlig å behandle døde menneskekropper med stor respekt. Prinsippet om at mennesker ikke skal betraktes kun som et middel, men også som et mål i seg selv, opphører ikke når livet er over. Noen vil sammenligne saken med organdonasjon, men da lever et organ videre i en annen kropp, mens resten av den avdødes kropp får en respektfull begravelse. Her snakker vi om et dramatisk brudd med dette prinsippet, uten at vedkommende kan ta aktivt stilling til saken underveis.

Vel så viktig er imidlertid debatten om hva de teknologiske mulighetene gjør med vårt forhold til den uunngåelige lidelsen. Når fravær av ubehag er et overordnet mål, er veien kort til å gjøre det til en rettighet — i praksis for dem med makt og midler. Et av eksemplene på dette ser vi i surrogati-debatten: Det er stadig vanligere å høre argumenter for at det egentlig er en fordel for fattige kvinner å bli brukt som middel for overklassens ønske om barn. Et annet eksempel er debatten om abort av fostre med Downs syndrom, der det nå er kontroversielt å tale den utsattes sak. Det ­finnes ­mange flere eksempler som tyder på at grunn­leggende samfunnsverdier står på spill.

Derfor er det ikke tilstrekkelig å avvise denne typen tenkning på ren refleks. I et samfunn der den kristne og humanistiske ideologien står stadig svakere, kan tanker som i dag oppleves unaturlig, fort få fotfeste. Når ny teknologi utfordrer grensene, må filosofiske og teologiske fagmiljøer komme tidlig på banen med grundig, etisk fundert argumentasjon.

Publisert i Vårt Lands papiravis, 16. februar 2017

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder