Hjelp til de mange – ikke bare den ene

For den organisasjonen jeg leder er dette høyst aktuelle spørsmålsstillinger. Nærmere halvparten av våre inntekter kommer nemlig fra fadderordningen vår. Men dette bør også være aktuelt for givere, med tanke på at en ganske stor andel av Norges befolkning har bilde av et fadderbarn fra en eller annen fadderorganisasjon hengende på kjøleskapet eller et annet sted i hjemmet.

Misjonsalliansen har landets eldste fadderordning og kan snart feire 60-årsjubileum. Fram til slutten av 1950-årene hadde vi driftet arbeidet vårt bare ved vanlig givertjeneste, men med inspirasjon fra den amerikanske organisasjonen World Vision startet vi opp det som etter hvert skulle bli en svært sentral inntektskilde for oss. I tillegg til en kontinuerlig vekst har fadderordningen i løpet av disse 58 årene gjennomgått endringer og markant skifte fra individuell til kollektivt fokus.

Fadderordningen hos Misjonsalliansen er en innsamlingsform og ikke en prosjektmetode. Fadderbarna kommer ikke lenger til lokale kontorer og får sine månedlige bidrag som kontanter i hendene. Det var verken bærekraftig eller rettferdig at en fattig familie i en sårbar og elendig slum hadde forretter og privilegier som nabofamiliene i samme slum ikke hadde. Det måtte ha føltes urettferdig for en fattig jente når venninnen i naboskuret hadde fått en dukke i julegave fra fadderen i landet langt borte. Enda verre når den samme lille jenta stirret på nabofamilien som fikk besøk av store hvite mennesker - og som regel fulgte det da med gaver som for denne befolkningen ellers kun fantes i en drømmeverden hinsides deres stand og stilling.

Fadderordningen er for oss en finansieringskilde til gode og langsiktige bistandsprosjekter som kommer hele lokalsamfunn til gode. Joda, gutten, han som det henger bilde av på kjøleskapet, han er en virkelig person av kjøtt og blod og bor i et av våre prosjektområder, og både han og alle vennene hans får hjelp av fadderordningen. Foreldrene og alle de som aldri blir med på noen bilder, de får også hjelp. De får ikke bare rent vann, sunnere ernæring, bedre skoler og dyktigere lærere. De får også tilgang til kurs og opplæring og muligheter for inntektsbringende arbeid, og den dagen Misjonsalliansen forsvinner fra stedet, er de blitt i stand til å klare seg selv. Det er bærekraftig.

For å nå ut til stadig flere områder og lokalsamfunn er også Misjonsalliansen opptatt av verving. Men vi har valgt å ikke bruke profesjonelle aktører. Flere fadderorganisasjoner fortalte Bistandsaktuelt at kostnadene per fadderavtale ligger et sted mellom 2000 og 3000 kroner. Vår erfaring er at tidligere utsendinger og frivillige arbeidere, de som har sett og hørt, luktet og smakt, er de som best kan fortelle hvorfor de selv er faddere og dermed utfordre andre. Men la meg legge til at vi også har bonusordninger i forbindelse med verving, men de kan vi forsvare.

Derfor lever Misjonsalliansen godt med en langsommere vekst enn andre. 90 % av fadderne våre har vært faddere og givere i mer enn fem år, og gjennomsnittet for tiden man er faddere hos oss er litt over ti år.

Bistandsekspertene har rett i at fadderordningen krever organisering og oppfølging siden den enkelte fadder får informasjon tilpasset deres eget fadderbarn, men når fadderne våre forblir trofaste over lang tid, så er det likevel en god investering. Dessuten får vi i løpet av denne tiden mange muligheter til å fortelle om arbeidet vårt og måten vi jobber på, og vi vet at mange foreldre og besteforeldre bruker fadderavtalen og informasjon, brev og rapporteringer på en pedagogisk og tjenlig måte i møte med barna.