Kommentar

Abortkampens etikk

KrF kan være prinsipielt mot abort, men samtidig jobbe internasjonalt for en lovgivning som sikrer kvinnens eget valg.

I går gikk generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp Anne Marie Helland ut i Vårt Land og refset KrF for feighet i partiets abortpolitikk – knyttet til norsk bistand. Hun sier blant annet: «Å tro at et forbud bidrar til at aborter ikke skjer, er kunnskapsløst, og holdningen tar flere menneskeliv».

Helland setter dermed ny fart på en av de mest krevende og potensielt splittende debatter i KrFs historie. Gjennom mange tiår har KrFs identitet vært intimt knyttet til kampen mot abortloven på 70-tallet. En kamp partiet tapte, men som likevel har preget partiet fundamentalt.

Utenfor regjering

Så sterkt preget abortkampen partiet at de valgte å stå utenfor Willoch-regjeringen i 1981. Årsaken var at partiet ikke ville administrere en abortlov de var imot. To år senere, etter landsmøtet i Tønsberg i 1983, valgte de likevel å tre inn i regjeringen. Partiet erkjente at abortkampen var tapt og at KrF ikke kunne stå utenfor regjeringen i all fremtid hvis de ville ha gjennomslag i andre saker. Men de interne protestene var betydelige.

Abortdebatten førte dessuten til at KrF mistet et av sine aller største politiske talenter. På slutten av 80-tallet tok tidligere KrFU-leder og sentralstyremedlem Kristin Aase til orde for at partiet måtte si ja til selvbestemt abort og heller jobbe aktivt for å få aborttallene ned. Denne holdningen gjorde at hun ble ekskludert fra sentrale verv. I hennes kjølvann forsvant mange av partiets unge og nytenkende talenter. Både samtidig som henne, men også i årene som fulgte. Aase-saken ble for mange unge KrFere stående som bevis på partiets trange grenser i etiske spørsmål og lave takhøyde for ungdom som tenkte etikk på andre måter.

Pliktetikk

Spriket i den etiske tenkningen i KrF illustrerer godt hvordan kristne miljøer i både Norge, USA og andre vestlige land har blitt dratt mellom ulike etiske tradisjoner. Den ene tradisjonen som har stått sterkest i KrF, var også den som har preget den kristenkonservative abortdebatten i USA: Pliktetikken. En slik tenkning tar utgangspunktet i at det er galt å ta liv og at lovgivingen derfor må forby abort.

I USA har abortdebatten vært mer polarisert og høyrøstet enn her. Årets valgkamp har bevist hvor sterkt pliktetikken fortsatt står i det kristne USA: Mange kristne har vært villig til å svelge unna Trumps griseprat, hans kvinnefiendtlige og krenkende uttalelser og hans mangel på en helhetlig politikk for å få en strengere abortpraksis. I Norge var Børre Knudsen den fremste talsmann for en slik tenkning.

Konsekvensetikk

På den andre siden av den kristne abortdebatten står de som legger den avgjørende betydningen på konsekvensene, og stiller spørsmålet: Hvordan får vi færrest aborter? Denne tradisjonen står blant annet sterkt blant kristne demokrater i USA og blant mange kristne i Norge.

Når Helland i Kirkens Nødhjelp legger vekt på at seks unge kvinner dør av illegale aborter hver time, og at retten til legale aborter kan redde liv – så står hun med begge bena i den konsekvensetiske tradisjonen. Heller enn å peke på at abort er synd, kaller hun KrF feige: Hun ber Knut Arild Hareide tenke på konsekvensen av en politikk som forbyr abort. Hun viser blant annet til at unge kvinner drikker gift, stikker hull på livmora og dør fordi de ikke ser andre løsninger i en svært vanskelig situasjon.

Anne Marie Hellands konsekvensetiske tenkning er gjennomgående: Hun viser blant annet til den dialogen som skjer når de unge kvinnene blir møtt med respekt og får velge selv: «Da kan vi møte kvinnene og få en samtale med dem. Kanskje vil de likevel velge abort, men det kan også godt hende de velger annerledes.»

Hvem skal ta valget?

Dessuten berører KN-leder Helland det ømme punktet som mange innenfor den pliktetiske tradisjonen i liten grad makter å svare på: Hvem andre enn kvinnen selv skal ta det endelige valget?

Det finnes knapt den person i KrF som vil tilbake til en lov der abort er konsekvent forbudt. Abortnemndene er det heller ingen som ønsker seg.

Like legal måte. At Helland går hardt ut mot KrF kjennes garantert krevende for Knut Arild Hareide. Men hvis KrF virkelig ønsker å være et parti med morgendagens løsninger for en bred gruppe etisk orienterte mennesker – bør de ta inn over seg dette: Det kan det være dumt å overlate abortdebatten til de som kun benytter seg av plikt-etikk. KrF bør tenke gjennom om konsekvensetikken er en like legal og fruktbar måte for partiet å debattere abort.

Les mer om mer disse temaene:

Berit Aalborg

Berit Aalborg

Berit Aalborg er politisk redaktør i Vårt Land, og har vært i avisa siden 2013. Hun har ansvar for alt meningsstoffet i avisa: Ledere, kommentarer, analyser, kronikker og verdidebatt. Hun er utdannet idéhistoriker og har tidligere jobbet i Nationen, Aftenposten og NRK.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Kommentar