Verdidebatt

Luther påvirket vårt språk

Martin Luthers bibeloversettelse hadde konsekvenser også for vår dagligtale.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ordtak som «å bite tennene sammen» og «ulv i fåreklær» inngår naturlig i vår dagligtale. Men visste du at de faktisk er importert fra tysk, og at Martin Luther regnes som opphavsmannen?

I år er det 500 år siden reformasjonen, og Martin Luthers læresetninger på døren i Wittenberg. Reformasjonen innledet ikke bare en kirkelig og samfunnsmessig omveltning, men også en språklig.

Folkelig

Som et ledd i å gjøre kristendommen mer folkelig, oversatte­ Luther Bibelen fra latin til tysk. Han må ha hatt en ganske så utrolig ­arbeidskapasitet, for dette skjedde i løpet av kun elleve uker. Hans oversettelse av Bibelen fikk store ringvirkninger for utviklingen av tysk, faktisk omtales Luther som en av grunnleggerne av det tyske språk. Ikke minst fordi han fant opp gode og tydelige språklige bilder, for å kunne gjøre Bibelen levende for folk.

Gjennom de nære bånd som har vært mellom mange europeiske språk – og mellom norsk og tysk – ble Luther også viktig i utviklingen av det norske språket. Når man behersker tysk, ser man tydelig det nære slektskapet mellom språkene, den nordtyske dialekten «plattdeutsch» har til dels mer felles med skandinaviske språk enn tysk. Å snakke heter ikke «sprechen» men «schnacken».

Tette bånd

Tyskland er et av Norges viktigste eksportmarkeder. Også innenfor kultur og forskning, er det tette bånd mellom Norge og Tyskland. Mange nordmenn har nytt godt av tyske­ støtteordninger som Ruhrgas-avtalen og DAAD for å dra på forsk-ningsopphold til Tyskland.

Det er derfor et mål å få flere unge mennesker i Norge i dag til å ta tysk på skolen. Å beherske tysk, betyr også at man på en helt annen måte får innblikk i landets historie og kultur.

Dessverre har tysk-faget hatt et litt dårlig rykte. Berlin har vært byen nordmenn elsker, men entusiasmen for å lære seg språket har ikke vært like stor. Som Klara Wade skrev i sitt strålende innlegg på NRK Ytring i 2015 ( «En hyllest til tysk»): «Tysk har et omdømmeproblem. Det blir fremstilt som hardt, anstrengt og aggressivt. Det er heldigvis bare fordommer». Det ser ut til at dagens unge også har skjønt det siste poenget. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at etter en nedgang, tar nå stadig flere tysk på ungdomsskolen.

Tettere samarbeid

Dette er i tråd med det Regjeringen arbeider for. Flere norske elever og studenter bør få mulig­het til å ta hele eller deler av sin utdanning i Tyskland, og retten til støtte­ til korte studieopphold i Tyskland for hele skoleklasser, er derfor utvidet. Et annet viktig mål har vært å senke terskelen for skoler som vil ta initiativ til et tettere samarbeid med Tyskland, gjennom å øke bevilgningene slik at flere kan få støtte. Man har også utvidet de eksisterende ordningene med støtte til språkkurs gjennom Lånekassen, for å legge bedre til rette for at studenter skal kunne velge utdanning i Tyskland og andre ikke-engelskspråklige land.

Luther som lokkedue

Vi tror at det Europa trenger i urolige tider er mer samarbeid – ikke mindre. Å lære seg et fremmedspråk er en god måte å fremme forståelse på tvers av grenser. Nettopp i jubileumsåret 2017 kan det være viktig å fremsnakke tysk ekstra, fordi språket både er nyttig for norsk næringsliv og gir innsikt i en kultur og historie som har påvirket oss mye. Om man ikke skal bruke Martin Luther som «lokkedue» (en annen av hans ordkreasjoner) kan nettopp reformasjonen og de store konsekvensene den fikk også for Norge, kanskje gjøre flere nordmenn nysgjerrig på språket?

Av Torbjørn Røe-Isaksen (H) og Jana Midelfart Hoff, bystyrepolitiker Bergen (H), tidligere student i Tyskland

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND, 07.02.2017

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt