Kommentar

Når tro gjør en annenrangs

Når muslimer frykter buddhistiske munker, er det en påminnelse om at fundamentalisme finnes i alle trosretninger.

Blant oss som bor i Vesten er det ikke så merkelig at mange er redde for radikale muslimer. Terroraksjoner der islamistiske grupper har påtatt seg ansvaret begynner å bli mange etter hvert.

Men sett fra andre deler av verden – og andre epoker i historien­ – er bildet mer nyansert. Selv har jeg tilbrakt deler av vinteren i Asia, og der eksisterer det en reell bekymring for buddhistisk fundamentalisme.

Ja, du leste riktig. Det finnes voldelig buddhisme, religionen som hos oss er mest kjent for å ha gitt oss øvelser som medi­tasjon og mindfulness som enkle veier til indre fred.

Burmas Bin Laden

En FN-­representant beskrev nylig forfølgelsen av muslimer i Myanmar som «etnisk rensing». I løpet av de tre siste årene er mange hundre Rohingya-muslimer drept og flere hundre tusen lever nå ­under apartheid-lignende forhold i leire­ der de er stuet sammen­ ­etter å ha blitt jaget fra sine hjem.

Muslimer er en minoritet blant den buddhistiske majoriteten i Myanmar. Ifølge Wikipedia er 89 prosent buddhister, 4 prosent muslimer og 4 prosent kristne. Buddhistmunker i dette landet har tradisjonelt vært kjent for å stå opp mot militærdiktaturet og være forkjempere for demokrati. De bekjenner seg til en religion der det å ikke drepe er første bud og der ikke-vold er det viktigste prinsippet. Et annet viktig prinsipp er medfølelse med alt ­levende.

Det er derfor et stort paradoks at buddhistmunker bruker hat­retorikk for å få meningsfeller til å angripe muslimer. Den såkalte 969-gruppen, ledet av munken Ashin Wirathu, står bak mye av terroren. Wirathu ble fengslet for sin oppfordring til vold allerede i 2003, men løslatt i 2012. Han ­refererer til seg selv som «­Burmas Bin Laden», og viser dermed at han kan ha en muslim som forbilde – bare han var voldelig nok.

Vantro

Noen vil sikkert si at verken Bin Laden, Wirathu eller kristne ekstremister har noe med ekte utøvelse av tro å gjøre. Kanskje har de bare misforstått? På samme måte som de selv hevder at det er alle moderate troende som har misforstått, og som må straffes og utryddes for det.

Kanskje ligger det i troens ­natur at noen velger å tro at ­deres egen tro er så eksklusiv at den er andres tro overlegen.

Dette trenger ikke nødvendigvis føre til vold. Likevel kan det gi et ideologisk fundament for dem som vil misjonere ved å eliminere­ de andre. Vi har sett eksempler på dette gjennom historien, både fra muslimer, kristne­, jøder, hinduer, sikher, buddhister og endog fra konfusianere.

Det kan synes som om spiren til denne ondskapen ligger gjemt i følgende frø: At den som ikke tror på riktig måte, er en vantro. Og at vantro må bekjempes.

Ironisk faktum

Når det gjelder buddhistisk ekstremisme i Myanmar, er det et ironisk faktum at dette er området hvor buddhismens grunnlegger, Siddharta Gautama, ifølge tradisjonen vandret for å søke visdom og forståelse. Han frasa seg sin tittel som prins og valgte å bli en reisende munk for å finne sinnsro og sjelefred.

Siddharta lærte seg å vente, faste og tenke. Tre egenskaper han mente var basisen for å unngå­ indre uro. Sett i lys av det som nå foregår i Myanmar, kan man nok også fastslå at slike egenskaper blant dagens voldelige buddhistmunker ville bidratt til å unngå mye ytre uro og ufred.

Selvfølgelig er ikke alle munker i Myanmar voldelige. De fleste­ er fredelige utøvere av sin tro. Men de få som har latt seg rive med av fundamentalismen, klarer på effektivt vis å ødelegge det bildet som religionens grunnlegger skapte, og som mange er så stolte av.

Det rette

På basis av alle ­avartene av religion er det ikke merkelig at mange tar avstand fra religion som sådan. Ja, selv de som utøver religion bruker ­bemerkelsesverdig mye av energien sin på å ta avstand fra andre typer utøvelse av religion.

Så hva skal man gjøre da, dersom man er hellig overbevist om at man vet hva som er rett?

Myanmars tidligere demo-
krati­aktivist, nå president, Aung San Suu Kyi, uttalte mens hun satt fengslet:

«Vi må aldri la frykten hindre oss i å gjøre det vi vet er det rette».

San Suu Kyi får nå kritikk for å gjøre for lite for å stoppe forfølgelsen av muslimer. Det å vite hva som er det rette, gir tydeligvis ingen garanti for at man klarer å gjøre det, selv når man har makt.

Og makt må åpenbart til for å stoppe dem som er så overbevist om at de har rett, at de vil utrydde alle som tar feil.

Les mer om mer disse temaene:

Lars Gilberg

Lars Gilberg

Lars Gilberg er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar