Trump, Guds Ord, og vokaler mellom konsonanter

I såkalt "sosiale" medier finnes det én gjennomgangstone som går igjen for tiden. Det uttrykkes av mange som uforståelig at ikke alle kristne forstår hvilken gudfryktig mann Trump er, og videre hvordan noen kan være kristen uten å forstå at Trump er den rette mann til å lede "Den frie verden".

Jeg og flere med meg har uttrykt at vi mangler forståelse for at han er valgt til amerikansk president. Da får vi høre, også av profilerte kristne predikanter, at det er forskjell på kristne som har fått sine "øyne åpnet" av Gud så de ser hvem Trump virkelig er (en Guds mann, på linje med gammeltestamentlige profeter og konger av Israel), og kristne som ikke har fått sine åndelige øyne åpnet. Videre uttrykkes av de samme kristne Trump-tilhengerne vantro over at vi andre kan uttrykke slik forakt for "Guds Ords renhet og sannhet" ved at vi ikke støtter ham.

DA stusser jeg.

Det kristnereligiøse landskapet har ikke forandret seg mye siden Jesus fysisk gikk på støvete veier i Midtøsten. Du vet, han som brukte hver eneste dag av sitt liv i tjeneste for sin og vår Far, til å lære oss at det er viktigere å VÆRE rett enn å HA rett. At det er viktig å sette vår neste foran oss selv, at den som er "sist, er først". At den som er "minst, er størst". Han som lærte oss at sabbaten er til for mennesket, ikke motsatt. Han som holdt talen på Saligprisningens berg. Som lærte at det er de ydmyke som skal arve jorden, og at de som sørger skal trøstes, og at det er de som skaper fred som skal kalles Guds barn. Som lærte oss at barmhjertighet er høyt hevet over lovens bokstav. Han som lærte oss at bokstaven dreper, men at det er Ånden gjør levende.

De semittiske språkene, deriblant hebraisk og arabisk, ble opprinnelig skrevet med bare konsonanter. Det muntlige, språket, derimot, var spekket med vokaler, for det lar seg jo ikke gjøre å snakke et språk uten vokaler mellom konsonantlyder. Derfor oppsto det ofte problemer med å tolke disse skriftspråkene uten vokaler, for ordene som var skrevet betydde flere forskjellige ting, avhengig av hvilke vokallyder som kom mellom dem og på den måten ga riktig mening.

Derfor innførte man i skriftspråket vokalene fra det muntlige språket. Da oppdaget man også at det kunne medføre utfordringer i å oversette tekster fra grunnspråket, fordi hvert ords betydning kunne variere drastisk, avhengig av hvilke vokaler man satte inn! Og her var det jo mange mulige kombinasjoner. Derfor måtte man lære å lese skriftspråket i sammenhengen det sto i, og ikke minst i sammenheng med resten av helheten, for å finne ut hvordan alt hørte sammen og hva enkeltordene måtte bety.

I overført betydning kan vi si at fariseerne på Jesu tid så bare noen av bokstavene i loven. De så bare konsonantene. Uten barmhjertighet og et bibelsk menneskesyn, ble ordene feiltolket og omsatt i egoisme, utnyttelse av mennesker, hersketeknikk, tyranni, sarkasme, følelsesløshet og dom.

Barmhjertighet er vokalene mellom konsonantene, som gjør budskapet menneskevennlig - som ha kraft til å skape endring i menneskers liv, ikke dømme. Som har kraft til å reise opp mennesket til det Gud har tenkt.

Det kunne fariseerne aldri få til. Det var viktigere for dem å HA rett (slik de oppfattet det ”rette”, helt uten "vokaler”) enn å VÆRE rett.

Og vi utfordres av mange trosbrødre og -søstre: "Hvordan kan dere som kristne la være å være begeistret for Trump? Hvordan kan dere si dere er kristne og likevel forsvare fosterdrap?!!! Hvordan kan dere forsvare homofilt ekteskap??" Det er vel ikke sikkert at vi gjør det. Vi spør oss vel kanskje heller om det blir slutt på abort eller homofili i Amerika med et pennestrøk på et dokument innbundet i skinn av den flotteste kvalitet. Signert av en mann som lever fjernt fra menneskene dette berører. Kanskje vi bare tenker at det ikke er de kristnes oppgave å fortelle verden hvordan de skal leve, men sørge for å VÆRE rett selv, så vi kan være saltet som skal svi i åpne sår.

Verden går bare i én retning. Det eneste håpet er kristne som salt. Vi er salt gjennom måten vi lever på. Ikke måten vi dømmer på. Det er det Gud selv som skal ta seg av. Det blir senere.

Det er derfor jeg som kristen heller ville ha sett Hillary Clinton som president. For at ikke Trump skulle være det. Med sin manglende karakter, utrygghet på seg selv som gir seg uttrykk i det som kan oppfattes som stormannsgalskap, og ubibelske kvinne- og menneskesyn, er han ingen "Man of Honour".  Slik jeg ser det, er han ingen representant for evangeliet, eller for Guds Ord.

Han mangler alle vokaler.

Så man skal kanskje slutte å dømme kristne som ikke er hoppende glad for å se Trump som Verdens mektigste mann.