Kommentar

Er «de andre» mennesker?

«Terroristen ble eliminert. Ingen ble skadet», lød teksten i en israelsk avis etter en aksjon der en palestiner ble drept etter å ha angrepet med kniv.

Forrige uke brøt israelske soldater seg inn i hjemmet til Mohamed Salhi i flyktningleiren Al Faraa nord på Vestbredden. Leiren ligger i område A som skal være under eksklusiv palestinsk kontroll, og på grunn eid av FN. Men det er ikke uvanlig at israelske soldater kommer dit om natta for å arrestere folk.

Mohamed var en enkel kar som livnærte seg selv, søsteren og moren ved å selge sukkertøy fra en håndkjerre. Soldatene var ikke ute etter ham. De skulle egentlig arrestere naboene hans. Men den enkleste veien dit var gjennom Mohameds hus. Han trodde at det var innbrudds­tyver, skvatt opp og løp mot dem mens han ropte «Allahu Akbar». Soldatene skjøt og ­såret ham så alvorlig at han døde kort tid ­etter.

Overrumplet

Til den israelske avisen Haaretz sier en talsmann for hæren at mannen løp mot soldatene med en kniv, og det vises bilde av noe som ser ut som en liten kjøkkenkniv liggende på golvet. En av Salhis naboer benekter overfor avisen at han hadde noen kniv, og beskriver det som en henrettelse.

Avisen spør ikke hvorfor en fullt væpnet tropp med soldater som overrumpler en mann midt på natten, må drepe ham for å stanse ham.

Dette var en liten sak i avisen. Det skjer så mye slikt på Vestbredden. Men meg angikk det sterkere enn andre slike saker, fordi jeg er godt kjent i Al Faraa. Og jeg hadde allerede hørt om den via en venn på Facebook, som bor i leiren.

Opptatt av sorg

På Facebooksiden hans er det mange palestinere som kommenterer hendelsen. Det jeg legger merke til, er at ingen av dem gir uttrykk for hevnlyst eller hat mot israelerne. Det eneste de er opptatt av, er sorg og medfølelse med de etterlatte – samt velsignelser over den avdøde.

Jeg hadde noe av samme ­erfaringen for to år siden da en familie på Vestbredden ble brent inne av israelske bosettere. Slektningene, som jeg kjenner, sa aldri noe om hat og hevn. De uttrykte bare sorg over det som hadde skjedd.

Men da det kom bilder fra ­begravelsen i mediene, var det fokus på Hamasflagg og folk som ropte slagord mot Israel.­ Slik skapes et inntrykk av pale­stinere som stemmer dårlig med de menneskene du møter på grasrota.

Jublet

Det er bare en uke ­siden det verserte bilder av palestinere som jublet over at en lastebil hadde kjørt over og drept fire israelske soldater i ­Jerusalem. Det er skremmende når noen kan glede seg over drap på unge mennesker. Og det ­bidrar til å underbygge det mange hevder: Det kan ikke bli fred så lenge palestinerne er så fulle av hat.

Men de palestinerne jeg har møtt, er ikke slik. De unner heller ikke israelske foreldre å se sine barn bli drept. De ønsker ikke vondt for vanlige israelere, selv om de kan være både harde og hatefulle i sin omtale av staten Israel.

Men mange palestinere viser til at sjåføren angrep okkupasjonssoldater på deres terri­torium. De mener at de har rett til å yte motstand. Derfor vil de ikke fordømme det som en terroraksjon – og det har heller ikke den palestinske ledelsen gjort.

Men disse soldatene var relativt forsvarsløse mot lastebilen, ettersom de var ute på en sivilt preget ekskursjon. De hadde nok våpen med seg, men var ikke ­forberedt på å bruke dem.


Soldat dømt

I israelske ­medier hevdes det at soldatene var redde for at offiserene ville­ falle dem i ryggen dersom de drepte angriperen. Begrunnelsen for det ligger i at en israelsk soldat forrige uke ble dømt for å ha drept en palestiner som lå forsvarsløs på bakken etter et knivangrep.

Det som har opprørt mange i­sraelere, er at både de overordnede og de politisk ansvarlige gikk ut og fordømte soldaten uten å vente på at saken ble avklart gjennom en rettslig prosess. Soldaten ble sviktet i en vanskelig stund, mener de.

Men blant soldatens støtte­spillere er det foruroligende mange røster som hevder at soldaten gjorde det rette: En pale­stiner som angriper israelske soldater, fortjener å dø, sier de.


«De andre»

 I desember i fjor løp en palestiner med kniv mot israelske politifolk ved en av kontrollpostene på Vestbredden.­ Han ble skutt og drept før han fikk gjort noe.
Da Jerusalem Online viste et bilde fra denne hendelsen, var det med denne teksten: «Terroristen ble eliminert. Ingen ble skadet.»

Jeg vet heldigvis at det er mange­ israelere som ikke tenker slik. De ser palestinere som mennesker med de samme rettigheter. Men det urovekkende er at slike holdninger er i ferd med å bre seg.

Den langvarige konflikten er i ferd med å få holdningene til å hardne til på begge sider. Det haster med å få endret­ situasjonen.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.01.2017

Les mer om mer disse temaene:

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kommentar