Derfor bør Norge bli en del av NATOs rakettforsvar

Nupi-forsker Julie Wilhelmsen og andre har den siste tiden advart mot at Norge blir en del av NATOs rakettforsvar. Hovedargumentet er at dette vil kunne skape et høyere konfliktnivå med Russland.

Før årsskiftet i 2017 vil en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe, bestående av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA), gi regjeringen råd i denne saken.

Jeg tror det er dessverre er tvingende nødvendig at Norge blir en del av NATOs rakettforsvar. Om en zoomer ut og ser på utviklingen over mange år, kan den helt kort oppsummeres slik:

Vladimir Putin begynte som sin karriere som KGB-agent i Øst-Tyskland. Han avanserte etter hvert til sjef for Russlands hemmelige politi FSB. Hvordan Putin kom til makten i Russland er en for lang historie å gjengi her. Jeg anbefaler Masha Gessens bok «Putin» (2012) for mer dybdekunnskap om det. Her er kortversjonen:

Den 9. august 1999 utnevnte daværende president Boris Jeltsin Vladimir Putin til Russlands statsminister. Under en måned senere, den 23. september - etter flere terroraksjoner i Russland - skrev 24 guvernører et brev til Jeltsin der de ba ham overlate makten til Putin. Samme dag gav Jeltsin hæren fullmakt til å gjenoppta krigshandlingene i Tsjetsjenia. Nå trådte også Putin ut av skyggen som en handlekraftig og sterk leder, og populariteten hans i det russiske folket økte kraftig. På nyttårsaften samme år trakk Boris Jeltsin seg i en tale overraskende som president. Vladimir Putin overtok samme kveld som fungerende president. Den 26. mars 2000 ble denne for mange helt ukjente mannen valgt til Russlands president. Fra 23. september 1999 til 26. mars 2000 ble Tsjetjenias hovedstad Groznyj bombet omtrent flat, slik vi i den senere tid også har sett i Aleppo. Av enkelte observatører ble bombingen av Groznyj sammenliknet med bombingen av Dresden under andre verdenskrig. Det ble ikke vist noen nåde, og bombingen medførte store sivile tap.

Den 7. mai 2000 ble Putin innsatt som Russlands president. Med sitt dekret nummer to som president lanserte Vladimir Putin en ny russisk militærdoktrine, hvor den gamle linjen med å ikke være den første til å angripe med atomvåpen ble skrinlagt, og retten til å bruke atomvåpen først mot en «angripende part» ble framhevet. Obligatoriske øvelser for militære reservemannskaper ble gjeninnført. Putin gjeninnførte også obligatorisk militærtrening i ungdomsskoler og videregående skoler – både offentlige og private. Seks av de elleve dekretene Putin utstedte de første to månedene av sin regjeringstid, hadde med det militære å gjøre. Forsvarsutgiftene skulle eksempelvis umiddelbart økes met 50 prosent i et da lutfattig Russland. Den enorme økningen i overføringene til forsvaret, har fortsatt kontinuerlig i Russland siden. Utviklingen i 2017 vil imidlertid bremses noe av de virkningsfulle internasjonale sanksjonene mot Russland etter okkupasjonen av Krim.

Putin skaffet seg etter hvert også tilnærmet full kontroll over media, internett, Russlands forsvarsindustri og over selve valgsystemet i Russland. Det er også godt dokumentert hvordan russiske journalister og politiske motstandere har blitt forgiftet, drept og torturert. Den 13. mai 2000, bare seks dager etter presidentinnsettelsen kom for øvrig Putins første dekret. Det var et forslag til nye lover «for å styrke den vertikale makten», i virkeligheten en gjennomgripende og skremmende omstrukturering av Russlands føderale system. Rett ut sagt var disse omstruktureringene begynnelsen på avviklingen av Russlands nye demokrati. De nye lovene gikk smertefritt gjennom i nasjonalforsamlingen. Også denne alarmerende utviklingen har fortsatt kontinuerlig siden.

Putins politiske program er å gjenreise Russlands storhet. Våre nære historiske truende og/eller militære erfaringer med Putins Russland kjenner vi alle. Stikkord som kan nevnes er Tsjetsjenia, Georgia, Ukraina, Syria og Baltikum. Putins politiske program er meget alarmerende, og må tas høyst alvorlig.

Det kanskje en del av oss ikke har nærmere kjennskap til, er hvordan Putin siden han ble president utrettelig har bygget opp større offensiv militær kapasitet som kan true både Norge og resten av Europa. Putin har kraftig modernisert og trenet Russlands militære styrker. Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen har anslått at Russland fra 2011-2020 er forventet å bruke over 4000 milliarder kroner på modernisering av sitt forsvar. Ikke minst har Putin kraftig forsterket og fornyet Russlands rakettkapasiteter. Putin kan med sine moderne raketter enkelt nå mål over hele Europa. I forrige uke brakte twitterkontoen CSIS Missile Defense en ny og oppdatert interaktiv oversikt over Russlands utplassering av Iskander raketter som kan nå Europa. Russland har også modernisert og utplassert nye rakettsystemer både ved Østersjøen og på Kola-halvøya. I tillegg har Russland ifølge Dagbladet nå over 80 % av sine ubåter plassert på Kola-halvøya. Mange av oss har kanskje heller ikke helt tatt innover seg den meget store konsentrasjonen av russiske militærbaser nær den norske grensen på Kola. Disse basene ligger selvfølgelig der med en hensikt. Napoleon lærte oss gjennom sin militære strategi at det er viktig å konsentrere sine ressurser om få punkter og rykke raskt fram om en skal lykkes. Det har Russland alle muligheter til fra Kola, både til lands og til vanns. Russland har de siste årene i tillegg framstått som stadig mer nasjonalistisk, uforutsigbart, aggressivt og paranoid overfor NATO.

Norge er spesielt utsatt for både rakettangrep og bakkeangrep fra Russland, siden vi selv både har bygget ned vårt eget forsvar og heller ikke  har investert nevneverdig i større forsvarssystemer som kan forsvare oss mot og gjengjelde russiske luftangrep og rakettangrep. Dette bør vi nå gjøre noe med. VG gikk nylig ut i en leder og anbefalte Norge å bli en del av NATOs rakettforsvar. Det er en vurdering jeg støtter fullt ut. Russerne har det siste året truet Norge både atomvåpen og gjengjeldelser når det er snakk om økt NATO-nærvær på norsk jord. Samtidig har Russland aldri spurt oss når de selv under Putin har bygget opp et betydelig sterkere militært nærvær på Kola, i arktiske strøk for øvrig og ikke minst flyttet store militære ressurser vestover i Europa. Derfor må det ikke overraske Russland at vi benytter vårt langvarige og viktige NATO-medlemskap til å beskytte oss mot en stadig tydeligere og alvorligere trussel østfra.