Det norske og det gode

PÅ TIMEPLANEN står fag som naboskap, dugnad, forholdet til tid, samhandling mellom kjønn, barnebursdager, kvinners rettigheter, religionsfrihet, likestilling og felles verdier i Norge.

LISTHAUG HAR fått mye kritikk for å bruke for lite energi på integreringsdelen av jobben sin og bare være opptatt av å hindre at folk kommer hit. Nå tar hun tak i integrering så konkret som det kan gjøres. Det fortjener hun ros for, og det er bra at asylsøkere raskt får lære om hvordan det er å bo i Norge.

KRAV OM innføring i «norske verdier» kommer gjerne når menn med utenlandsk bakgrunn tråkker over de grensene norsk lov setter for seksuelle tilnærmelser mot kvinner. Den samme reaksjonen kommer også gjerne når innvandrere som forlater islam får problemer med sine egne. Disse utfordringene er viktig nok å ta tak i, men de gjelder heldigvis ikke flertallet av dem som kommer hit.

DERIMOT VIL alle asylsøkere ha nytte av en innføring i de kulturelle kodene som gjelder her i landet. Er det frivillig å komme på dugnad i borettslaget? Forventer de andre fotballforeldrene at alle bidrar med kjøring til bortekamper? Hva gjør jeg dersom datteren min blir invitert i bursdag? Hvorfor blir nordmenn sure dersom jeg ikke kommer akkurat til riktig tid til en avtale?

Å KJENNE og forstå disse uskrevne reglene er viktig for å unngå misforståelser og irritasjon hos både asylsøkere og nordmenn, en irritasjon som i verste fall kan motvirke integreringen. Det er viktig og bra at integreringsministeren ser dette.

DET SOM imidlertid fremstår lite gjennomtenkt – eller kanskje er det nettopp det – er at Listhaug sauser sammen det «norske» og det «gode» og kaller alt sammen for ««Norsk kultur og norske verdier». Noe av det som inngår i kurset er helt klart norsk kultur, slik som dugnad. Folkeskikk og respekt for medmennesker er derimot ingen norsk oppfinnelse. Det tjener ikke til noe at integreringsministeren fremstiller det slik.

Publisert i Vårt Land 12. januar 2017.