Leder

Utveksling og utnytting

Det er ikke galt å ha råd til å kjøpe vasketjenester, men man må være villig til å betale hva det koster.

ORDNINGEN MED au pairer er i utgangspunktet en god idé: En ung voksen skal få mulighet til å lære seg et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Det var Europa­rådet som formulerte formålet i 1969, men både forskning og enkeltsaker har vist at den gode hensikten ofte har måttet vike.

«SELV OM kulturutvekslingsaspektet ikke er uviktig, oppfatter en del vertsfamilier og au pairer ordningen først og fremst som en arbeidsordning eller inntektsstrategi», heter det i en regjeringsinstruks ­ der det siteres fra en Fafo-rapport fra 2009. I avis­arkivene er det lett å finne eksempler på at au pairene i mange tilfeller ikke har fått den behandlingen de kunne forvente. Misbruket har ført til mye politisk debatt rundt ordningen.

I 2013 innførte regjeringen blant annet en karantenetid for vertsfamilier som misbruker ordningen, etter flere eksempler på grov utnytting av au pairer. Så sent som sommeren 2015 foreslo Senterpartiet å skrote hele ordningen. – Au pair-ordningen har utviklet seg til en ordning der man henter billig arbeidskraft til Norge, og da synes jeg den bør avvikles, sa parlamentarisk leder Marit Arnstad til Dagsavisen da.

FREDAG VAR hun ute her i Vårt Land og krevde forsterket kamp mot utnytting av det som ofte er unge, filippinske kvinner med et sterkt håp om et mer langsiktig opphold i Norge enn det au pair-ordningen tillater. Det er lett å støtte Arnstads krav, og det vil være rart dersom noen av partiene på Stortinget la mye prestisje i det ene eller det ­andre standpunktet i denne saken, da spørsmålet ­om au pair-ordningens fremtid berører ganske få. Det finnes om lag 3.000 au pairer i Norge.

DERIMOT KAN det være nyttig for oss alle å tenke over hva som får velstående nordmenn til å bruke relativt fattige kvinner som billig hushjelp i strid med loven. Det ene ekteparet som står tiltalt i Oslo tingrett denne måneden har så mye penger at de kunne kjøpt et helt vaskekonsern. I stedet valgte de å ha to unge kvinner – ikke én, slik loven tillater – boende hos seg. Ifølge tiltalen måtte kvinnene attpåtil «arbeide lange arbeidsdager med lav lønn og både begrenset fritid og frihet», når de egentlig skulle behandles som en del av familien.

DET ER ikke galt å ha råd til å kjøpe vasketjenester, men må man være villig til å betale hva det koster. Særlig hvis man tjener 1,3 milliarder i året.

Publisert i Vårt Land 7. januar 2017.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Leder