Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Når vi trosser tålegrensen

Det er lett å snakke om et grønt skifte. Men hvor mange ønsker egentlig å leve annerledes?

Publisert: 29. des 2016

Ved forrige årsskifte­ gjorde Språkrådet noe så selvmot­sigende som å velge tre ord som «årets nyord».

Valget var «Det grønne skiftet».

Jeg antar at denne tre-for-en-kåringen handlet om at Språkrådet ikke så noen vei utenom. De registrerte vel at det var så mye snakk om dette fargevalget at det tegnet til å bli et tidsskille.

Slik er det ikke gått. 2016 ligger snarere an til å bli året der verden ble erobret av politikere som mener at klimaet og kloden klarer seg sjøl.

Og det har de jo langt på vei rett i. Kloden klarer seg sjøl. Det er vi som bor på den som ikke gjør det.

Tålegrense

Jeg er neppe den eneste som allerede er lei av ­uttrykket «Det grønne skiftet». Jeg er lei, fordi jeg forbinder det med politisk svada uten vilje til å gjøre reelle og konkrete endringer. Da regner jeg Miljøpartiet De Grønnes uforferdede bygging av sykkelveier i hovedstaden som et hederlig unntak.

Kanskje er det slik som ­Simen Tveitereid beskriver det i tidsskriftet Harvest: Det så mye ­omtalte skiftet er blitt noe tekno­kratisk og høytravende, vi får ikke følelsen av at det handler om livene våre, om å leve annerledes. Mange er klare for å forandre livsstil, mener Tveitereid, men få vil gjøre det for klimaet eller naturen. Fordi forbruk og flyturer ikke føles som et problem i livet vårt. Det som derimot føles som problemer, er:

Stress

Mangel på tid. Rastløshet. Uro.

Tveitereid argumenterer for at det finnes en forbindelse mellom klodens problemer og våre egne. Slik naturen har en tålegrense, har også vi det. Stadig høyere­ tempo, mer forbruk og mer «­på-tid» gjør at mange kollapser. Utbrenthet, ME og psykiske­ lidelser er folkesykdommer i Norge anno 2016.

Radikal ungdom? En grønn ­visjon på samfunnsnivå må derfor jordes til våre valg som ­enkeltindivider. Hva er det vi trenger for å få et bedre liv? Hvordan får vi den offentlige samtalen til å handle om livskvalitet? Om hvordan vi kan få mer overskudd i hverdagen – og da tenker jeg ikke på penger.

Jeg har på følelsen av at skiftet har vært mer svart enn grønt når jeg ser samfunnsutviklingen i Norge de siste 40 årene. På 70-tallet var brorparten 
av de politiske ungdomspartiene i Norge­ opptatt av reformer som sekstimersdag og nullvekst. Hvor finner man ungdommer i dag som synes det er radikalt å redusere arbeidstiden og forbruket?

Å gi tid

Mange har nettopp fått julegaver av typen de ikke trenger. Over nyttår er det tid for å gå på kjøpesenteret og prøve å bytte dem. Flere blir sittende igjen med tilgodelapper i butikker der de ikke finner noe de trenger.

Tenk hvis man kunne få vekslet inn disse lappene i ting man har behov for?

Jeg tror mange ønsker seg mer tid. Ikke nødvendigvis for å leve lenger. Men for å leve bedre.

Det handler om tid der det ikke står noe på programmet. Tid som ikke er solgt på forhånd. Tid du ikke trenger å bruke på å betale gjeld.

Ambisiøst

Det er vanlig å lage seg forsetter når det nærmer seg et årsskifte. For mange handler det om å komme i bedre form, slutte å røyke eller lese en av 
litteraturens klassikere.

En jente jeg møtte nylig sa at hun ønsket seg dette for det nye året: «Å være lykkelig».

Mange vil nok smile brydd ­eller overbærende av henne. De velger i stedet å ha fokus på alle omstendighetene som skal gjøre dem lykkelige. Så overser de ­nobelprisvinner Daniel Kahnemans erkjennelse:

Lykken finner man ved å endre sinnet sitt, for omstendighetene kan vi ikke kontrollere.

Kahnemans forskning viser at følelsen av lykke er temmelig uavhengig av hvordan vi har det materielt. Følelsen handler mer om hvordan vi tolker verden. Denne innstillingen kan trenes opp og kultiveres, og sånn sett synes jeg min venninne har satt seg et ambisiøst og fint mål for neste år.

Forandre verden

Selv om mange synes det er kleint å snakke­ om lykke, tror jeg de fleste av oss innerst inne har en lengsel etter å finne koden som kan gi et mest mulig permanent opphold i denne sinnstilstanden.

Derfor jakter vi så hardt på alt som ser ut som lykke. Vi løper oss andpustne etter noe vi aldri får – med mindre vi innser at vi allerede har det. Det trengs litt ro for å kjenne sinnsro.

Gjennom takknemlighet og empati forandrer vi vår indre og ytre verden. Den blir grønnere, vakrere og mer verdt å ta vare på.

Og til alle som har lest helt hit: Takk for skiftet!

1 liker  
Kommentar #1

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Teori og praksis

Publisert over 4 år siden

har alltid vært en utfordring. Vi er i en tidsalder der naturen har fått nok av våre krumspring og moro momenter. Vi leker med nær døden opplevelser og setter livene på spill (hektisk, kortvarig). Substansen i mennesket, naturen og samfunnet er forsvunnet-fornuften (kjedelig) teller ikke lenger. Det går galt, men vi bryr oss ikke. The show must go on. De dype samtalene tar for lang tid, og hva snakket vi egentlig om?

Primitive behov tar over for de grunnleggende. Besteforeldre skryter av sitt alkoholforbruk selv om de nesten har sluttet å puste. Mange pensjonister har gjeld til arvinger og etterkommerne. Sløvheten overmanner oss, og man blir overfalt av røvere. Barmhjertigheten skapes med en flaske  rå olivenolje, litt omsorg og håp.

Julefreden senker seg. Skal vi ta ett oppgjør med vårt levesett i 2017? Teorien sier at det er viktig for våre liv i naturen. Å implementere teorien i praksis er ikke en jobb for pyser, sløve eller feige. Det krever mot og vilje.

Jeg må lede an. Du må lede an. Vi må lede an.

1 liker  
Kommentar #2

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Som vanlig: Meningsløst om saken.

Publisert over 4 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Kanskje er det slik som ­Simen Tveitereid beskriver det i tidsskriftet Harvest: Det så mye ­omtalte skiftet er blitt noe tekno­kratisk og høytravende, vi får ikke følelsen av at det handler om livene våre, om å leve annerledes. Mange er klare for å forandre livsstil, mener Tveitereid, men få vil gjøre det for klimaet eller naturen.

Som vanlig er blandt journalister lirer Gilberg av seg de helt sedvanlige frasene som jeg har hørt nå i 45 år.  For de som husker Erik Damman og co:  Bilismen har seiret på ALLE fronter. Damman har tapt ALLE fronter.  Det er ikke fordi Damman var dum eller et forbrukerne der uvillige.  Det er fordi det er etablert næringspolitiske rammevilkår som er ønsket og villet.  

Jeg skal gi et eksempel: LA-MRSA.  Det er jo ikke slik at man de siste 50 år ikke har visst at resistens mot antibiotika vil komme.  Dette har vært alment kjent som fenomen men hvor det ville slå ut kunne være noe vanskelig å forutse.  Allikevel velger man med overlegg, vitende og vilje å ikke bry seg noe om begrepet biologisk risiko innen matvareproduksjon/primærnæring.  I EU/EØS har de fire friheter forrang fremfor det meste ellers.  Det er ønskelig og villet av EU-kommisjonen, EU-parlamentet, EU-tilhengere at det SKAL være slik.   Det SKAL være overproduksjon i overfyllte svinebesetninger med massiv dyremishandling i dansk svineproduksjon. Det er meningen at familegårder skal gå konkurs. Det er ØNSKET at multinasjonale selskaper skal kjøpe jordeiendommer. Det er ØNSKET med vertikal integrasjon i næringslivet for maktsentralisering.  Det er VILLET og ØNSKET at nasjonal råderett over arbeidsmiljø, biologisk risiko, naturmiljø osv. skal avvikles. Med slike rammebetingelser gir det ingen mening i å oppfordre "mannen i gata" til å bruke sparedusj, sitte inne i ullgenser, kjøpe etiske varer, bruke sykkel i ferien eller holde seg hjemme. 

  Det er lett for dere journalister  moralisere  ovenfor de svakeste uten makt av betydning. I mine øyne er dere som yrkesgruppe for feige, kunnskapsløse, populistiske til å utfordre de som virkelig sitter med makt til endring. Dere har selv vært mer opptatt av billig svenskeflesk og sprit enn av næringspolitiske rammer for bærekraftig utvikling. .       

6 liker  
Kommentar #3

Søren Ferling

0 innlegg  4867 kommentarer

Publisert over 4 år siden

God beskrivelse af erhvervs- og især jordbrugspolitik.

Brugen af antibiotika er lige lempet og en nylig 'reform' har åbnet for at kineserne kan eje al Danmarks landbrugsjord - bare lige et par aktuelle ekspempler.

5 liker  
Kommentar #4

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

Legge til rette i nærmiljøet

Publisert over 4 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Jeg er neppe den eneste som allerede er lei av ­uttrykket «Det grønne skiftet». Jeg er lei, fordi jeg forbinder det med politisk svada uten vilje til å gjøre reelle og konkrete endringer. Da regner jeg Miljøpartiet De Grønnes uforferdede bygging av sykkelveier i hovedstaden som et hederlig unntak.

Ord, bare ord! - "Økonomisk vekst" har vært mantraet vårt samfunn har vært styrt etter de siste 50 år, og alt vedrørende miljøtiltak har blitt puttet inn i denne pakken. Det viktigste er å forklare hvorfor vi må skifte ut alt vi har med "det nye"; "Økomimisk vekst" må vi ha!

Hvis vårt miljø var det viktigste ville vi startet med nærmiljøet, spesielt i Oslo der "De Grønne" sågar har kommet til makt. - Men nei, - det er ikke plass til barnet  i barnehagen rundt svingen; du må minst 2 km i feil retning for å få plass. Barn nummer to havner lett i en annen barnehage, så hvordan løse problemet ute bil i morgenrushet?

Når 5 åringen skal begynne på skolen og slutter i barnehagen på Bergkrystallen, skal  lillesøster fortsatt fraktes til barnehage på Lambertseter. Men det er selvfølgelig ikke plass på barneskolen  3-400 meter fra hjemmet. Femåringen får en sterkt trafikkert vei til sin nye skole som ligger 1,9 km fra hjemmet,  - på Bekkelaget, - mens to bestekompissene skal gå på henholdsvis Lambertseter og Karlsrud skole.

Lokalpolitikkerne våre kunne sluttet å prate store ord, og skjønt at deres oppgave er å legge til rette for  livene våre i nærmiljøet. Jeg er dypt sjokkert over tilstandene og politikernes manglende handlingsevne for å legge til rette for et "grønnere liv"

Kommentar #5

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Jeg strever med å forstå hvorfor ikke klodens tilstand i seg selv skulle være god nok grunn til å legge om livet. Ikke at det alltid er så lett å legge om, men at motivasjonen i det hele tatt mangler, er fortvilende. Jeg blir forarget over at det skulle være nødvendig å koble det til individuelle behov og hva den enkelte har å hente av å legge om livet i mer bærekraftig retning. Det er som folk som sier de ble miljøbevisste da de fikk barn - levde de i en hule før barna kom?, lurer jeg. Men jeg registrerer at folk tenker slik. 

Ellers, godt innlegg!

1 liker  
Kommentar #6

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Økonomisk vekst er et gode

Publisert over 4 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.
Ord, bare ord! - "Økonomisk vekst" har vært mantraet vårt samfunn har vært styrt etter de siste 50 år

Her er det noe som er problematisk. Økonomisk vekst i den forstand at veksten representerer en opphopning av verdier som følge av arbeidstimer og intellektuell innsats er et udiskutabelt gode. Å si noe annet er å forakte et godt dagsverk. Penger er ikke annet enn et mål på arbeidsinnsats og opphopning av skapte verdier. Det er slik vi kan ta vare på hverandre i menneskesamfunnet. 

Problemet er REGLENE for økonomisk vekst, ikke AT vi arbeider.  Det jeg synes du og mange andre kunne vært klarere på, er hvilke regler skal næringslivsaktørene ha som rammevilkår. Skal det være fri import av varer produsert på "slavelønninger"?  Skal folkehelseinteresser være lavere prioritert enn økonomiske interesser? Skal vi ha politisk styrt matvaresikkerhet, energisikkerhet, vannforsyningsikkerhet?  Hvor går grensene for nasjonale myndigheter? Skal multinasjonale selskaper kunne saksøke regjerninger?  Hva er de mest tjenelige frihandelsregler med tanke på velferd, miljø og fattigdomsbekjempelse?  Skal biologisk risiko kunne forvaltes av befolkningenes egne regjeringer osv.   Alle som er opptatt av miljø må være opptatt av slike spørsmål.  Næringslivets folk står klare de til å implementere alt som trenges for berge kloden. Problemet er NR1. politiske miljøer.  Nr2: Kunnskapsløse og populistiske medier. 

3 liker  
Kommentar #7

Fredrik W. H. Steensen

101 innlegg  846 kommentarer

Er det grønne skiftet grønt?

Publisert over 4 år siden
Lars Gilberg. Gå til den siterte teksten.
Utbrenthet, ME og psykiske­ lidelser er folkesykdommer i Norge anno 2016.

Jeg kan for en gangs skyld faktisk av erfaring understreke at disse lidelsene-sykdommene ikke har noe med hverandre å gjøre. De har forskjellige årsaker og symptomer. Men det skal ikke være tema her.

Jeg har reagert på det grønne skiftet og hvordan blant annet Venstre ved Trine Skei Grande har sagt at man kan kombinere økonomisk vekst med grønne verdier, blant annet gjennom å hugge mer tømmer og bygge flere vindkraftverk. I Nytt på Nytt sa hun at flyene skulle fly på grønn energi så som avfall kvister etc. fra tømmerhogst. En så stor tømmerhogst vil medføre ekstreme CO2 og Metan utslipp, større enn tilsvarende produksjon fra regnskogen. 

Nå bygges det en relativt stor vindmøllepark i nærheten, Raskiftet mellom Åmot, Elverum og Trysil, som ødelegger enorme områder med biologisk mangfold, brukt av mange for rekreasjon. Stygge er disse vindmølleparkene også, i alle tilfelle er det min mening. Usikker er også produksjonsraten, det vil si hvor mange MWh/GWh de vil gi. De er soleklart avhengig av vind. Blåser det hunder og katter kanskje de når en TWh? Hvem vet, men for dyreliv, rekreasjon og miljø er det i alle tilfelle skadelig.

Slik kan man fortsette å gå gjennom de mange forslagene som kommer på bordet og finne ut at sannsynligvis er forslagene enda mindre gjennomtenkt enn da Stortinget vedtok å begunstige dieselbiler framfor bensinbiler. Det blir ris til egen bak. Framtiden vil dømme oss. For ordens skyld, bare for å nå bruken av biodrivstoff for dagens biler vil man sannsynligvis måtte hugge mer enn tilveksten i Norge.

Skal skiftet bli grønt må vi rett og slett redusere forbruket, senke den materielle levestandarden og i større grad fremheve og verdsette livsstandarden, livskvaliteten. Arbeidet må ha en annen innretning enn i dag, mot de mellommenneskelige verdier.


Mvh Fredrik

1 liker  
Kommentar #8

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Gjennomgripende unødvendig

Publisert over 4 år siden
Fredrik W. H. Steensen. Gå til den siterte teksten.
Skal skiftet bli grønt må vi rett og slett redusere forbruket, senke den materielle levestandarden

Dette er beklageligvis en gjennomgripende unødvendighet og etablerer handlingslammelse. I tillegg er det en helt uvitenskapelig tilnærming til til naturen.  Er det noe det er nok av i universet, så er det energi. Har vi løst energi-utfordringen har vi løst det meste av andre ting.  Utfordringen er innhøstingen av energi og beklagligvis forstår ikke Steensen og mange andre ikke dette. Eksemplet han bruker med trevirke fremstår merkelig. Norge har vel knapt noen gang hatt mer karbon opphopet i trevirke.  Trevirke er ikke annet enn energiakkumulering på solenergi-basis. Trevirke er glimrende metode for å la karbon og solenerig inngår i et kontrollert kretsløp. Det samme gjelder den utskjelte palmeoljen.  Skei Grande har for en gangs skyld rett:  Ingeniørene og næringslivet klør i fingrene etter å løse energi-utfordringene, men de må og det er forbudt å gjøre dette utenfor forsvarlige økonomiske rammer.  De største hindrene har vært og er 1: Vannkyndige miljøbevegelser 2: kunnskapløse mediefolk 3: Viljesløse politikere. 

Forbruket vårt, dersom det inngår i et kontrollert kretsløp, kan i prinsippet øke så mye vil ønsker og det er ingen grunner til at vil skal la det falle. 

3 liker  
Kommentar #9

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  126 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.
Fredrik W. H. Steensen. Gå til den siterte teksten.
Skal skiftet bli grønt må vi rett og slett redusere forbruket, senke den materielle levestandarden

Dette er beklageligvis en gjennomgripende unødvendighet og etablerer handlingslammelse. I tillegg er det en helt uvitenskapelig tilnærming til til naturen.

Bjørn David Bratlie, lurer litt på hva som er uvitenskapelig med å redusere utarming av naturressurser. Regner med at du har hørt om earth overshoot day, dagen vi som mennesker har brukt opp budsjettet for det som er bærekraftig forbruk. http://www.overshootday.org/about-earth-overshoot-day/                           På global basis bruker vi som om det skulle være 1,6 jordkloder, og skulle alle hatt slik overforbruk som vi nordmenn, måtte det 3 jordkloder til.

Ja vårt store overforbruk er en stor belastning for miljøet, og vi trenger å redusere. Alle våre store utfordringer skyldes menneskelig aktivitet, og forbruk. 

- Plastikkforurensing, overdrevent bruk av plantegift i landbruket, klassisk industriforrurensing, tap av biologisk mangfold, antibiotika resistens, tap av matjord, osv.

Den eneste farbare veg ut av dette, er å redusere forbruket til det som er forsvarlig. Å satse på at teknologi skal kunne redde oss, er naivt. Hvordan skal mer av det som har ledet oss inn i dette uføret, kunne redde oss fra det ?




Kommentar #10

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  126 kommentarer

Publisert over 4 år siden
Bjørn David Bratlie. Gå til den siterte teksten.

De største hindrene har vært og er 1: Vannkyndige miljøbevegelser 2: kunnskapløse mediefolk 3: Viljesløse politikere. 

Forbruket vårt, dersom det inngår i et kontrollert kretsløp, kan i prinsippet øke så mye vil ønsker og det er ingen grunner til at vil skal la det falle. 

Skal være enig med at det er viljeløse politikere og kunnskapsløse mediefolk.

Når det gjelder miljøbevgelser, må vi nyansere litt. Helt klart kan vi si at Zero er ensporet og naiv i sin teknologioptimisme.

Derimot så er jordnære FIVH og Naturvernforbundet en helhetlig tilnærming til Tellus helse, og ryggrad nok til å fronte upopulære, men nødvendige grep.

Kommentar #11

Bjørn Bråtveit

3 innlegg  126 kommentarer

Skuffet over engasjementet på verdidebatt

Publisert over 4 år siden

Det hjertet ditt er fyllt av, flyter munnen din over med.

Konkluderer at de fleste som leser og skriver på verdidebatt, finner det viktigere med kvinnelige prester, islam, Israel osv, enn en sterkt forrurenset, utnyttet og febersyk planet.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere