Problemet vokser seg sterkere for hver eneste dag i vårt samfunn. Et virus, som inntil for ca 30 år siden var ganske ukjent i Norge, med nå har slått til med full styrke, riktignok med varierende inkubasjonstid hos de smittede. Medfører ulykke for folket, for deler av folket, ja ned til det enkelte individ. Som blir tråkket på. Familier blir tråkket på. Ikke minst, mine uskyldige barnbarn blir tråkket på. Av Krenkelsesviruset.
Det begynte egentlig med tre små griser. Så kom skandalen med en lærer nede fra bibelbeltet med et smykke som lignet uhyggelig på en davidsstjerne. Vi blir krenket ! Til og med på tvangsbetalt norsk TV briefes det med kors på halsen. Lykkelig meg, 80 - åringen som aldri før hadde hørt ordet. Men nå skjønner jeg det. Det finnes alltid noen som blir krenket, jfr. innlegget her på VD av Chr. Lomsdalen. Gangen rundt juletreet. Ikke noe å le av. På vegne av noen få har han har like stor rett til å føle seg krenket av avguderiet som en større del av våre landsmenn. Eller som meg, da jeg halvt bevisstløs midt på natta ble vekket av ei, etter utseende å dømme, somalisk jente med hijab som skulle sette den midnattlige nålen inn i armen min for en ny dose med antibiotika. Jeg ble krenket, men overlevde. Med nervene inntakt, men jeg er litt tøff slik. Tenk om dette hadde hendt andre, gamle ( ! ) og svake ! Trolig verre for henne som måtte ta på en fremmed kar. Åsså nattestid og all ting.
Det er skevet nok nå om julesanger og tradisjonelle julegudstjenester. Men, det er something sick in the state of Norway.