Julefeiringen - igjen!

Hvert år skjer det. Mye mas om julefeiringen på ulike skoler rundt om i landet. Hvorfor?

Mange er ikke i stand til å skjønne at i et moderne samfunn skal staten ikke prioritere noen religioner framfor andre. Staten og alle offentlige institusjoner skal være livssynsnøytrale (NB - ikke verdinøytrale). Det innebærer at det er uakseptabelt med gudstjenester og annen religionsutøvelse i skolen.

Kan man ikke da markere jula - og juleavslutning - på skolen? Selvsagt kan man det. Jul er en sekulær høytid i den forstand at den har, på den ene siden, flere livssynsrøtter - før-kristne som kristne, og på den andre siden har disse tradisjonene blitt til konvensjoner, dvs. praksiser hvor opprinnelsen er glemt eller irrelevant.

Kort sagt er jula for alle. Det har blitt noen fridager på årets mørkeste tid hvor familier kommer sammen, deler gaver og god mat, og koser seg (eller ikke!). De som vil, kan også ta med et bestemt livssynsinnhold i denne markering, stadig færre gjør det.

Men skyver ikke humanister muslimer og andre livssynsminoriteter foran seg når de krever slutt på julegudstjenester? Nei, vi gjør ikke det. Dette har vært et langvarig standpunkt hos humanister. Vi insisterer på statens og skolens sekulære karakter. Det er et prinsipielt standpunkt. At det har blitt flere ikke-kristne i vårt land, understreker bare hvor viktig det sekulære prinsippet er. Det er ikke å skyve noen foran seg.

Hva med litt smidighet og pragmatisme?, sier noen (jf. Vårt Lands sjefredaktør i en leder 4.12. og Olav Rune Ekeland Bastrup i dette innlegget: Puritanerne). For angivelig er det ikke så farlig med en gudstjeneste i ny og ne, for humanister, muslimer og andre hedninger. Jo, det er farlig. Fordi det er prinsippløst - og det er en utidig krenkelse av nettopp livssynsfriheten. Og man er ikke "pragmatisk" med så viktige spørsmål.

Det er ellers typisk at de som synes organiserte humanister (les Human-Etisk Forbund) overdriver på dette punktet, er de som forsvarer ikke pragmatikk, men nettopp et privilegium. Det er faktisk ikke særlig pragmatisk, det er hykleri. For når man insisterer på vektlegging av julas angivelige kristne innhold og forlanger at dette også skal markeres med deltakelse i en gudstjeneste, vil man ha privilegier sammenlignet med andre livssyn. Dette har ingen ting med integrering å gjøre. Integrering handler om overordnede tilpasninger av flere elementer i et større hele, til en ny helhet. Det er ikke integrering når flertallet forteller mindretallet hva de bør gjøre for å bli en del av helheten. Det er autoriær paternalisme. Reell integrering bidrar man til ved nettopp å oppgi gamle "tradisjoner" og privilegier. Det innebærer redusert rom for en selv til fordel for et nytt fellesrom.

Humanister går heller ikke inn for noen sensurering eller omskriving av jula. Vi vil ikke endre verken navn - det heter julefeiring, ikke desemberfeiring eller noe annet - eller skrive om sangtekster. Enten synger man sangene som de er, eller så velger man andre om de ikke passer.

Jula er for alle. Derfor kan og bør skolen markere juletiden - fortelle om dens mangfoldige bakgrunn, gjøre rede for ulike elementer - religiøse som ikke-religiøse, også juletreet, fjøsnissene og CocaCola-julenissen! Det kan og bør synges sanger av mange slag, man kan lage nisseverksted og julepynt. Men man kan godt være forsiktig med julekrybber og den slags speksifikt kristent innhold.

Og så kan vi alle ønske hverandre god jul! Akkurat som vi sier god sommer eller god helg! Verre er det ikke.

Lars Gule

PS: At fremmedfiendtlige og islamofobe uansett vil skylde på muslimer og snakke om snikislamisering når tradisjoner og praksiser endres, forteller bare om grenseløs uvitenhet. Slikt skal tas alvorlig - ved at det bekjempes. Med argumenter og fakta.