Ivar Jarle Eliassen

3

Gudstjenestelivet blomstrer ikke

Vårt land skriver: "Røde risiko-lys blinker i folkekirken: Negativ utvikling i gudstjenestelivet og rekrutteringskrise er de største truslene i Kirkerådets egen risikovurdering." Diagnosen er åpenbart riktig. Kan det være at pasienten er feilbehandlet over lang tid?

Publisert: 15. des 2016

Når IS tvinges tilbake og tar i bruk den brente jords taktikk, legger byer og samfunn øde, da tar de også bryet med å ødelegge hellige steder, kulturminner og kunstskatter som er opptil flere tusen år gamle, som har preget sivilisasjoner og generasjoner, har gitt folk og folkegrupper identitet, kultur og verdi. Hvorfor slik nidkjærhet i dødskreftenes tjeneste? For å hindre folk å OVERLEVE?

Martin Luthers kamp for å OVERLEVE som menneske og som troende, endte med en revolusjon. Trosaspektet ble så til de grader satt på spissen at det utløste et strukturelt jordskjelv som vi ennå kjenner på og lever i. Reformasjonen ble gjennomført, til tross for krig, høyt politisk press og store maktforskyvninger. Luther sa: «-Også med sang», og Reformasjonen ble sunget inn hos folk og nasjoner gjennom Luthers salmer, dette underfundige lille kunstverket av en pregnant tekst og en høvelig melodi.

I noen konsentrasjonsleire under 2. verdenskrig etablerte fanger kor og orkester, laget konserter og forestillinger, hvor de stoppet tiden for en stakket stund og framførte store musikalske verk, skapte engasjement, løftet hode og kanskje til og med håp i en håpløs tilværelse der dødskreftene rådde, -for å OVERLEVE.

Pave Frans sier: "Kunsten eksisterer ikke bare som et estetisk supplement i alle dens former i kirka. Det er nettopp gjennom kunsten at kirka, i hvert øyeblikk av historien og i enhver kultur, forklarer og tolker det som er blitt åpenbart for oss, som Guds folk. Kunsten i kirka har sin fundamentale eksistens fordi det i dypeste forstand er evangelisering."

I en artikkel i Aftenposten i høst refereres den australske professoren Ann Bamford som presenterer resultatet av en undersøkelse hun har gjort om kunst- og kulturopplæring i den norske skolen, i et land som flyter over av melk og honning, hvor spørsmålet om å OVERLEVE har vært fjernt for de aller fleste av oss. Hun oppsummerer sin undersøkelse med følgende sats: «I Norge er kultur koselig, men ikke særlig viktig!» Kan det være at dette også er kirkens holdning?

Folk forholder seg friere til ritualer og til kirken som ritualforvalter. Det gir seg utslag i at folk velger bort kirkelige tradisjoner. Det må kirken, vi, akseptere. Årsakene kan være mange, men kan noe av grunnen ligge i at når kirken skal foreskrive behandling så foreskriver den mer av det som åpenbart ikke virker?

For det fins piler i kirkelig årsstatistikk som peker oppover: Oppslutningen om kunst og kulturarrangement i kirken. For meg er det klart at tiden er overmoden for virkelig å satse på noe som virker, som skaper relasjoner, som åpner opp for mysteriet der ord og definisjoner ikke strekker til, som fører folket og kirken sammen. For kunsten har sitt utspring i skapelsen og hører naturlig til i kirken og for at kunsten og kulturen «i dypeste forstand er evangelisering».

Den norske kirke må komme til den erkjennelse at kunst og kultur må vektlegges som parametre det skal styres, måles og prioriteres etter. Dnks visjonsdokument må profileres slik at kunst og kultur blir gjennomgående i alle avsnitt. Det må erkjennes at verdien av kunst og kultur er så stor at det trengs både personell, penger og kompetanse for å utvikle dette videre. En satsing som fører til endringer. Da er det håp om flere piler som peker oppover, om det er et poeng.

Mens Kirkerådet behandler årsstatistikkens stadig rødere tall og ser varsellampene blinke, strømmer folk til kunst- og kulturarrangement i kirken. Kor og musikere synger og musiserer over det ganske land, -til fulle hus. Når det som formidles er godt så er kombinasjonen av kompetanse, kvalitet og folkelig engasjement sprengstoff! Dette kunstuttrykket engasjerer, fordi det dypest sett også er en gudstjeneste med tilbedelse, forkynnelse, bønn og takk, -og velsignelsen følger med.

Om gudstjenestelivet er det viktigste kirken driver med. Hvorfor ser ikke kirken overføringsverdien fra disse kunstuttrykkene til et gudstjenesteliv som ser ut til å falme og visne på rot? Et gudstjenesteliv som framstår som et system med delvis forakt for egne ordninger, hvor liturgien ofte gjennomføres pliktskyldigst på dvaskt vis uten forståelse for at den skaper det den nevner, hvor fravær av kvalitet er opphøyet til et dogme og ofres på folkelighetens alter i misforstått tro på at kvalitet ekskluderer.

Ser ikke kirken at vi lengter etter er et troverdig sted å komme til? Et sted som ikke påfører oss mer smerte og følelse av tilkortkommenhet med riktige svar på umulige spørsmål? Et sted hvor alvorlige ting ikke fjases bort og hvor budskapet ikke kan konsumeres eller forbrukes. Et sted hvor kirkens tjenere ikke framstår som entertainere? Ser ikke kirken at vi lengter etter å komme sammen om en kilde som springer fram og vanner hele marken? Et møte med en åndelighet, en nådefull omsorg, som er å ligne med det de opplevde som møtte Kristus ansikt til ansikt. Som ser og anerkjenner oss og vårt liv, med alle livets brister og strevsomme forhold, i en tid hvor dødskreftene er å finne øverst og fremst i alle medier, i en tid når det å OVERLEVE ikke kan regnes som selvsagt verken for de som er langt borte, eller for dem som er nær.

Nei, gi meg et «Jauchzet, frohlocket»! Eller en hvilken som helst ekte julekonsert, hvor jeg kan høre, føle og oppleve at den allmektige, men kanskje noe fjerne Gud, har sett til oss mennesker og gitt noen; barn, ungdom og voksne, under kyndig veiledning, den evne det er å kunne formidle Guds uendelige nåde til oss i en nådeløs tid. Som er gitt det verktøy og den egenskap det er å vise meg den nærværende Gud, Jesus Kristus, i min kirke der hvor jeg bor, inn i mitt liv i sammen med alle andre. Slik at vi kan ta i mot Han Som Kommer.

Det er sagt at at kunsten og kulturen er Den hellige ånds forlengede arm, i tjeneste for livskreftene. Slipp kunsten, kulturen og Ånden til! Kirken, vi, trenger og lenges etter dette, for å være i stand til å overlevere kirkens grunnvoll og evangeliet, vår kristne kulturarv, til nye slekter og generasjoner. For at vi skal OVERLEVE.

 

 

 

2 liker  
Kommentar #1

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Ivar Jarle Eliassen. Gå til den siterte teksten.
Folk forholder seg friere til ritualer og til kirken som ritualforvalter. Det gir seg utslag i at folk velger bort kirkelige tradisjoner. Det må kirken, vi, akseptere. Årsakene kan være mange, men kan noe av grunnen ligge i at når kirken skal foreskrive behandling så foreskriver den mer av det som åpenbart ikke virker?

I den katolske sammenhengen setter vi pris på at liturgien er lik fra gang til gang, slik at vi alle er kjent med ritualene. Det skaper en trygghet for at kirken er det den skal være. Vi har praktisk talt aldri underholdning og kunstneriske uttrykk i kirkerommet. Man strekker seg sjelden lenger enn til litt julesang en gang før jul. 

Om jeg skulle gitt Folkekirken et råd er det å holde fast på evangeliet, finne et evangelium det kan følge om igjen og om igjen slik at folk blir kjent med det og forstår det. Konsentrere seg dypt om å formidle troen slik Folkekirken selv definerer den, og mest mulig ensartet fra bygd til bygd. 

Folk som er interessert i annet enn gudstjenester i kirken finner mange arenaer hvor dette blomstrer og så kan kirken være kirke, også Folkekirken. Det er et spørsmål om å oppdra folk til kirkeliv. 

1 liker  
Kommentar #2

Daniel Krussand

37 innlegg  2002 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Sitat: "Det er sagt at at kunsten og kulturen er Den hellige ånds forlengede arm, i tjeneste for livskreftene."

Kunst og kultur er utmerket.  Men det er neppe Kirkens største mangel.  Troskap mot Guds Ord er kirkens mangel-vare.  Det har skapt død i Kirken.  "Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg", er Jesu enkle Ord til oss.

Å velsigne det Gud kaller vederstyggelig er selvsagt en "bønn" om undergang.  Jonas Gardell forteller sannheten om homofili i sin bok "Torka inte tårar med hanskar".  Beskrivelsene hans av den råskap og brutalitet som homofile menn utsetter hverandre og unge gutter for, sier alt om dette miljøet, det er maktkamp og begjær.  Erotikk er ikke kjærlighet.  Dette vil nå Kirken pynte på og lage snille trofaste livslange syndige forhold.  (Kirken tror selvsagt ikke på dette selv, men de blir populære).  Kirken vil nå fremme barnemarkedet.  Les Nina Karin Monsens nye bok om ytringsfrihet, hat og tankekontroll.

3 liker  
Kommentar #3

Kristin Bruun

2 innlegg  205 kommentarer

Historieløst, men trolig velment

Publisert nesten 5 år siden

"I den katolske sammenhengen setter vi pris på at liturgien er lik fra gang til gang, slik at vi alle er kjent med ritualene. Det skaper en trygghet for at kirken er det den skal være. Vi har praktisk talt aldri underholdning og kunstneriske uttrykk i kirkerommet. Man strekker seg sjelden lenger enn til litt julesang en gang før jul."

Det er i vånde jeg registrerer at navn som Beethoven, Bach, Mozart, Michelangelo, Da Vinci er fullstendig ukjente for Njål Kristiansen. 

Her formidles noen av kunstskattene han har gått glipp av, og jeg spanderer så gjerne en julekonsert med kirkemusikk på min trosfelle.
Bildet av Nattverden (som jeg håper er et ord Kristiansen kjenner igjen) av Da Vinci forutsettes velkjent - ihvertfall av alle de ikke-troende kinogjengerne som har sett Da Vinci-koden og lignende.

For ordens skyld: kirken har forvaltet kulturen for oss, den har hatt pengene - rett eller galt - og kjøpt inn pynt og overdådighet til fantastiske kirkemalerier og -musikk. Og utskjæringer. Komponistene hadde kirken og samfunnets mest fremstående som forhåpentlige kjøpere av sin kunst. Hvem som utførte de fantastiske utskjæringene i stavkirkene aner jeg ikke, heller ikke hvem som har smidd de vakre, tidløse symbolladede arbeidene som henger i mange middelalderkirker. 

Luther var reformatoren som Kristiansen må ha hørt om, siden de fleste i Norge tilhører den protestantiske kirken (selv mine katolske barn gjør det, og vi må stadig melde dem ut fordi de stadig havner i de samme medlemsregistrene).

Luther ville ha en endring på at kirken profiterte på folks tro, og ville fjerne alt som distraherte tankene fra Vårherre i kirkerommet. 

Luther lagde allikevel sin kirkekunst: en salmebok med de vakreste propagandasanger til Guds ære. Så kirkekunsten slipper vi ikke unna om vi vil eller ikke. Fremstillingen av min kirke (som jeg hermed tar tilbake!) er jeg forrykende uenig i, som man sikkert har forstått nå. 

Selv hos dominikanerne i Neuberggaten er det kunst. Glassmalerier og fresker. Man kan mene hva man vil om kvaliteten, jeg vil ha mer glitter og glamor, men Maria er vakker, og henne hvilte jeg mine barneøyne på mens knærne pintes gjennom messen med de oftest manglende knebeskytterne.

 

1 liker  
Kommentar #4

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Bruun. Gå til den siterte teksten.
Det er i vånde jeg registrerer at navn som Beethoven, Bach, Mozart, Michelangelo, Da Vinci er fullstendig ukjente for Njål Kristiansen. 

Når man legger seg på dette nivået pleier jeg ikke å diskutere videre. Takk for sei. 

1 liker  
Kommentar #5

Kristin Bruun

2 innlegg  205 kommentarer

Kan bare beklage

Publisert nesten 5 år siden

Jeg kan bare beklage om nivået ble feil, men har jeg misforstått? Var påstandene om min kirkes praksis ment som fleip, gikk jeg fem på, og kan bare beklage. 

1 liker  
Kommentar #6

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Bruun. Gå til den siterte teksten.
Jeg kan bare beklage om nivået ble feil, men har jeg misforstått? Var påstandene om min kirkes praksis ment som fleip, gikk jeg fem på, og kan bare beklage. 

Temmelig forfeilet ja. 

Kommentar #7

Jan Frederik Solem

0 innlegg  47 kommentarer

Underholdning og kunstneriske uttrykk

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Vi har praktisk talt aldri underholdning og kunstneriske uttrykk i kirkerommet.

Bare av og til... Hva er sannhet? ;-)


1 liker  
Kommentar #8

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Hvis Knausgård er underholdning for deg rister jeg kassa mi. :-)

Er du sikker på at det ikke var ment som en pønitens?:-))))

Kommentar #9

Jan Frederik Solem

0 innlegg  47 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

En ung dame spilte cello innimellom, jeg vil tro dét var til vederkvegelse iallfall :-)

2 liker  
Kommentar #10

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Jan Frederik Solem. Gå til den siterte teksten.
En ung dame spilte cello innimellom, jeg vil tro dét var til vederkvegelse iallfall :-)

Det vil jeg tro. 

Kommentar #11

Kristin Bruun

2 innlegg  205 kommentarer

Opplys meg!

Publisert nesten 5 år siden

Det hjelper meg ikke akkurat så mye med slike kommentarer. Hvis man tilstreber et oppløftet nivå på en debatt, jf. ditt første svar til meg, bør man løfte den ved å argumentere  for sitt syn, altså begrunne og tydeliggjøre. 

Hvor tok jeg feil, og hvor trakk jeg debattnivået ned? Etter eget syn har jeg redegjort grundig for hva jeg mener. Er kritikken av deg problemet? Den må du vel kunne imøtegå, om du har et høyere debattnivå enn meg, og derfor kritiserer meg for mitt?
Jeg imøteser opplysning, her jeg vandrer i villfarelsens mørke!

2 liker  
Kommentar #12

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Bruun. Gå til den siterte teksten.
Hvor tok jeg feil, og hvor trakk jeg debattnivået ned?

Ved å påstå at jeg ikke kjenner verdens mest berømte komponister. 

Kommentar #13

Kristin Bruun

2 innlegg  205 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Ok, takk for svar på mitt spørsmål om hva jeg trakk debatten ned med. Men hvordan kunne du da fremstille min (og muligens din) kirke så forrykende feilaktig? 

2 liker  
Kommentar #14

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Bruun. Gå til den siterte teksten.
Men hvordan kunne du da fremstille min (og muligens din) kirke så forrykende feilaktig? 

Vi er grunnleggende uenige om noe vesentlig her; jeg mener at kirke skal være kirke og museum/galleri/konsertlokale noe helt annet. 

2 liker  
Kommentar #15

Unn Elisabeth Aarø

8 innlegg  369 kommentarer

enig om kirke som kirke

Publisert nesten 5 år siden

Nei !!!  Nordisk kirke skal ikke være rockekonsert eller kunstustilling eller barnehage eller politisk eller mangekjønnet eller humanistisk eller muslimsk eller "gladkristent" eller nesten erotiske med høye pornostøvler i gospelkor eller fru-frøken Bibelstripp eller alllslags egotripper. Vi skal ikke danse rundt for alle de andre tilstede og vise oss frem som de fortreffelige mennskene vi tror vi er. Men det må være rom for alle i kirkerommet som de håpløse mennsker vi er.

Kirken skal tilbe Gud den allmektige i vår kultur og historie med eller uten Luther osv. Vi alle skal kunne komme dit med alle våre feil og mangler og tilbe Gud.

Vi skal ikke tilbe våre egenarter og sære trekk, vi skal be Gud om hjep og støtte og presten skal holde de innerste bud overfor menigheten ellers så svinner den hen i intet. Det vil skje ganske så fort i vår tid.

1 liker  
Kommentar #16

Kristin Bruun

2 innlegg  205 kommentarer

Hva slags kirke er kirke som er kirke?

Publisert nesten 5 år siden

Dette ble en merkelig tråd. Hva slags kirke skal en kirke egentlig være i deres øyne? Først vil dere ta ut alt vi har hatt i kirkene i århundrer, nå skal dere også ta ut alt og alle som ikke passer inn i et trangsynt bedehusmiljø fra bibelbeltet, unnskyld at jeg er så direkte. 

Barnehagebarn: nei. Jesus sa "la de små barn komme til meg", gjorde han ikke det?
Frøken Bibelstripp: nei. Altså: ut med unge jenter som prøver ut hvilken makt de har over gutta. Kan de få komme inn igjen om vi ikler dem burka, da?
Å nei, vi skal heller ikke ha noe muslimsk inn i kirken som har oppstått i DET området.
Det humanistiske skal vi også ha ut, og det har dere forsåvidt demonstrert at dere ikke trives med, bare i denne tråden.
Jeg tipper du bare glemte å nevne de homofile, Unn Elisabeth Åkerø, jeg kan ikke tenke meg at de heller får lov av deg til å tre inn under Hans tak, eller å få være lemmer på hans kirke.

Vårherre må gråte blod når han leser sånt som dette. Han inngikk en ny pakt med oss, og vi kalte oss kristne etter dette. Fra å være en ganske vrang og hevngjerrig gud, ble han pappamyk og omsorgsfull, det var så han nesten trillet den søte lille sønnen sin i barnevogn med de andre mammaene. 

Og så sier dere at selve skaperverket ikke har plass i kirken som Vårherre grunnla. Han grunnla den på Peter som først forfulgte ham. Vi har enda noen som går i Fiskerens sko, og som dere OGSÅ har forkastet - om dere tilhører statskirken eller frikirkene. 

Vårherre har skapt kunstnere, som han har skapt dere fordomsfulle, og hensikten er at vi skal leve SAMMEN, inkludere og akseptere og respektere hverandre. Dere har jo ikke skjønt det, og burde kanskje søke opplæring i hva man nå kan få opplæring i i de kirkemiljøene som forvillet dere.

Vårherre har skapt filosofene, han har skapt den hellige ånd, og gjort menneskene til vesener også av ånd. Og så klarer dere å trekke alt som er fint, opphøyd og vakkert ned i en smålig gjørmepøl. Det er ikke bare meg som får lyst til å gråte når man leser dette. Som sagt, så tror jeg virkelig Vårherre gråter blod. 

Kommentar #17

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Bruun. Gå til den siterte teksten.
Dette ble en merkelig tråd. Hva slags kirke skal en kirke egentlig være i deres øyne? Først vil dere ta ut alt vi har hatt i kirkene i århundrer, nå skal dere også ta ut alt og alle som ikke passer inn i et trangsynt bedehusmiljø fra bibelbeltet, unnskyld at jeg er så direkte. 

Kirken skal være et sted for gudsdyrkelse, et sted hvor man møter Gud. Rommet må gjerne være utsmykket, men alt som er i rommet skal stå i stil med budskapet. Alt som skjer i kirkerommet skal være i tråd med budskapet. Kirken er viet til Gud for at menneskene skal kunne foreta en del av sin gudsdyrkelse der, høre evangeliet og møte Gud akkurat der. 

Så er det alle andre lokaler man kan bruke til konsert og kunstutstillinger. Både musikk og kunst ellers kan inneholde elementer som strider mot det jeg skrev i første avsnitt. Konklusjonen blir at jeg vil at kirken skal være meget restriktiv på hva man tillater innenfor dørene av ikke-religiøs art eller formål. Da unngår man slike hendelser som med artisten Tooji i Frogner Kirke og mye annet. 

Det var egentlig ikke mer enn dette. 

Kommentar #18

Kristin Bruun

2 innlegg  205 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Jeg prøver for siste gang: hva med all den kunst av de ovenfor nevnte som du sier du kjenner til, som har vært laget? Og som brukes i hver eneste messe i kirkene verden rundt?

Tooji er et enkeltstående tilfelle, du kunne like godt nevne Pussy Riots i samme åndedrag når du først er inne på avsporinger. 

Jeg spør deg altså hva du mener skal gjøres med all den vidunderlig vakre og beåndede kirkekunsten som allerede eksisterer! :)

Kommentar #19

Guri Berntsen

7 innlegg  1 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Merkelig å komme med råd til en kristen kirke om å holde på evangeliet. Det er det vi gjør. Jeg kommer ikke med råd til andre troende om å holde fast på evangeliet. Det får være måte på arroganse. 

1 liker  
Kommentar #20

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Kristin Bruun. Gå til den siterte teksten.
Jeg spør deg altså hva du mener skal gjøres med all den vidunderlig vakre og beåndede kirkekunsten som allerede eksisterer! :)

Kunsten som er i kirkene og som er en del av den naturlig utsmykning skal naturligvis være der. Når jeg sier at jeg ikke liker kunst i kirker tenker jeg på at kirker brukes til kunstutstillinger som et galleri. Det er hva jeg ikke vil ha noe av. Utsmykningen som er der er helt ok. 

Og jeg er motstander av at kirker brukes som konsertlokaler og hva som helst annet enn kirker. 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere