Verdidebatt

Borgerlønnen

Av Njål Kristiansen
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Jeg tror det er på tide at vi tenker på den videre velferdsmodellen i Norge. Det tiltaket som først og fremst peker seg ut som et alternativ er innføring av borgerlønn. I dag melder NAV at det er spesielt tre grupper som vil utgjøre fremtidens klienter. En borgerlønn vil kunne lette deler av NAVs arbeide slik at det blir tid til å ta seg av de som representerer den største arbeidsbelastningen for etaten, og kanskje over tid også redusere arbeidsmengde og byråkrati.
De tre gruppene er;
  • En stadig økende innvandrerbefolkning.
  • De mange unge som dropper ut av videregående.
  • Et økende antall personer med psykiske lidelser, særlig blant unge
Borgerlønn til innvandrere;
Dette bør ikke gjennomføres først. Et krav til borgerlønn bør være at man har norsk statsborgerskap. Et annet krav er at man bor eller har bodd i Norge vesentlige deler av sitt liv. Dette kan klargjøres gjennom fx å ha hatt norsk personnummer fra fødselen av. Da vil det også bli mulig for nordmenn som har flyttet til eller oppholder seg i andre land å ta med seg sin borgerlønn dit.
For innvandrere må det fortsatt eksistere sosialstønad inntil de blir norske statsborgere. Unntaket må være innvandrere som kommer for å ivareta spesielle stillinger under ordninger som arbeidsinnvandring og som fyller sin plass i samfunnet.
Når det gjelder sosialstønad generelt ser jeg for meg at den kan opphøre helt etter en viss overgangsfase for spesielle behov. En av hensiktene med borgerlønn må være å gjøre folket uavhengig av tilleggsytelser til vanlig inntekt. Her er det enda en mulighet til avbyråkratisering.

De mange unge som dropper ut av videregående.

Robotifiseringen vil komme med full styrke de neste 10-15 årene. Mange arbeidsplasser vil forsvinne i industrien. De som blir igjen blir spesielle plasser og inspektørfunksjoner. Mange sektorer vil ikke berøres av dette. Særlig de sektorene som ikke lar seg automatisere vil merke mindre til nedbemanningen. Snarere tvert imot. Pleieyrkene vil fortsatt være mottakere av store personellressurser i alle år. Mange overordnede stillinger vil også bestå i stor grad uberørt.
Dette betyr at det vil være vanskelig å skaffe arbeide til nye årskull uten interesse for boklig lærdom eller som av andre grunner ikke henger med i presset i samfunnet. Norge vedtok i 2003 at det var greit med utflagging av arbeidsplasser i industrien. Hensikten var at Norge kunne sitte igjen med de mest spesialiserte funksjonene mens fag med lavere grad av spesialisering kunne outsources til utlandet. Dette har vært fulgt opp av samtlige regjeringer siden. Verdiskapningen i de frie yrkene i Norge vil derfor skje innen håndverk, ingeniørfag, undervisning og pleiesektoren. Vi kan antagelig ikke forespeile kommende slekter tilstrekkelig arbeidsoppgaver selv om man i praksis går inn for en arbeidsdeling i den forstand at flere jobber færre timer for å gi noe arbeide til alle.
Fremfor å presse ungdommen inn i et arbeidsliv som ikke fullt ut er i stand til å ta dem imot er ryddig og greit å gi borgerlønn fra fylte 18 år.
I tillegg bør det være mulig for den som kan og har interesse for det å arbeide noe. Lønnsinntekten for arbeide utover borgerlønnen bør være pensjonsgivende. Jeg ser for meg at borgerlønnen er fri for direkte inntektsskatt ved at man avvikler denne ved å sette innslagspunktet langt over gjennomsnittsinntekt og trapper det opp inntil denne skatten er utfaset for alle utenom de aller største inntektene. Noe av provenyet som går tapt kan man hente inn igjen på øket moms.

Et økende antall personer med psykiske lidelser, særlig blant unge

Dette er også en gruppe som er problematisk for samfunnet. Samtidig er de et større problem for seg selv. Det er ingen tvil om hvem som bærer byrden ved psykiske lidelser. La dem derfor gå fri fra arbeidsplikt. La dem slippe ørkesløse runder med saksbehandling. Gjør det slik at disse kan leve av en ok grunnlønn som borgerlønnen kan være og sørg for helsetilbud for de som er rammet. Her tror jeg det er store gevinster å hente i å strømlinjeforme inngangen til voksenlivet for de som likevel vil slite med å finne en plass i samfunnet.
La meg også nevne de som er født med handicap. Ta dem inn i borgerlønnsordningen fra starten av når man har en klar diagnose og en visjon for vedkommendes livsløp.
Jeg tror borgerlønn i utgangspunktet skal tilsvare dagens Ung Ufør. Ytelsen bør erstatte så mange andre ytelser som mulig. Det er naturlig med prisjustering hvert år, og utvikling så fremt verdiskapningen tilsier det. Jeg tror fastsettelsen av de årlige justeringer skal vurderes nøye slik at politikerne har begrensede muligheter til å bruke ordningen som politisk agn i valgkamper. En fagøkonomisk vurdering kan være å foretrekke, kanskje i samarbeide med de grupper som i dag utgjør parter i trygdeoppgjøret.
Jeg har nevnt tre grupper her i tråd med det NAV ser som sitt nedslagsfelt i fremtiden. Min tanke er at alle bør få borgerlønn fra de fyller 18 år som en sikring i bunnen og til erstatning for andre trygdeordninger. 

Les mer om mer disse temaene:

politikk

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt