Njål Kristiansen

160

Borgerlønnen

Publisert: 8. des 2016

Jeg tror det er på tide at vi tenker på den videre velferdsmodellen i Norge. Det tiltaket som først og fremst peker seg ut som et alternativ er innføring av borgerlønn. I dag melder NAV at det er spesielt tre grupper som vil utgjøre fremtidens klienter. En borgerlønn vil kunne lette deler av NAVs arbeide slik at det blir tid til å ta seg av de som representerer den største arbeidsbelastningen for etaten, og kanskje over tid også redusere arbeidsmengde og byråkrati.

De tre gruppene er;

  • En stadig økende innvandrerbefolkning.
  • De mange unge som dropper ut av videregående.
  • Et økende antall personer med psykiske lidelser, særlig blant unge

 

Borgerlønn til innvandrere;

Dette bør ikke gjennomføres først. Et krav til borgerlønn bør være at man har norsk statsborgerskap. Et annet krav er at man bor eller har bodd i Norge vesentlige deler av sitt liv. Dette kan klargjøres gjennom fx å ha hatt norsk personnummer fra fødselen av. Da vil det også bli mulig for nordmenn som har flyttet til eller oppholder seg i andre land å ta med seg sin borgerlønn dit.

For innvandrere må det fortsatt eksistere sosialstønad inntil de blir norske statsborgere. Unntaket må være innvandrere som kommer for å ivareta spesielle stillinger under ordninger som arbeidsinnvandring og som fyller sin plass i samfunnet.

Når det gjelder sosialstønad generelt ser jeg for meg at den kan opphøre helt etter en viss overgangsfase for spesielle behov. En av hensiktene med borgerlønn må være å gjøre folket uavhengig av tilleggsytelser til vanlig inntekt. Her er det enda en mulighet til avbyråkratisering.

 

De mange unge som dropper ut av videregående.

Robotifiseringen vil komme med full styrke de neste 10-15 årene. Mange arbeidsplasser vil forsvinne i industrien. De som blir igjen blir spesielle plasser og inspektørfunksjoner. Mange sektorer vil ikke berøres av dette. Særlig de sektorene som ikke lar seg automatisere vil merke mindre til nedbemanningen. Snarere tvert imot. Pleieyrkene vil fortsatt være mottakere av store personellressurser i alle år. Mange overordnede stillinger vil også bestå i stor grad uberørt.

Dette betyr at det vil være vanskelig å skaffe arbeide til nye årskull uten interesse for boklig lærdom eller som av andre grunner ikke henger med i presset i samfunnet. Norge vedtok i 2003 at det var greit med utflagging av arbeidsplasser i industrien. Hensikten var at Norge kunne sitte igjen med de mest spesialiserte funksjonene mens fag med lavere grad av spesialisering kunne outsources til utlandet. Dette har vært fulgt opp av samtlige regjeringer siden. Verdiskapningen i de frie yrkene i Norge vil derfor skje innen håndverk, ingeniørfag, undervisning og pleiesektoren. Vi kan antagelig ikke forespeile kommende slekter tilstrekkelig arbeidsoppgaver selv om man i praksis går inn for en arbeidsdeling i den forstand at flere jobber færre timer for å gi noe arbeide til alle.

Fremfor å presse ungdommen inn i et arbeidsliv som ikke fullt ut er i stand til å ta dem imot er ryddig og greit å gi borgerlønn fra fylte 18 år.

I tillegg bør det være mulig for den som kan og har interesse for det å arbeide noe. Lønnsinntekten for arbeide utover borgerlønnen bør være pensjonsgivende. Jeg ser for meg at borgerlønnen er fri for direkte inntektsskatt ved at man avvikler denne ved å sette innslagspunktet langt over gjennomsnittsinntekt og trapper det opp inntil denne skatten er utfaset for alle utenom de aller største inntektene. Noe av provenyet som går tapt kan man hente inn igjen på øket moms.

 

Et økende antall personer med psykiske lidelser, særlig blant unge

 

Dette er også en gruppe som er problematisk for samfunnet. Samtidig er de et større problem for seg selv. Det er ingen tvil om hvem som bærer byrden ved psykiske lidelser. La dem derfor gå fri fra arbeidsplikt. La dem slippe ørkesløse runder med saksbehandling. Gjør det slik at disse kan leve av en ok grunnlønn som borgerlønnen kan være og sørg for helsetilbud for de som er rammet. Her tror jeg det er store gevinster å hente i å strømlinjeforme inngangen til voksenlivet for de som likevel vil slite med å finne en plass i samfunnet.

La meg også nevne de som er født med handicap. Ta dem inn i borgerlønnsordningen fra starten av når man har en klar diagnose og en visjon for vedkommendes livsløp.

 

 

Jeg tror borgerlønn i utgangspunktet skal tilsvare dagens Ung Ufør. Ytelsen bør erstatte så mange andre ytelser som mulig. Det er naturlig med prisjustering hvert år, og utvikling så fremt verdiskapningen tilsier det. Jeg tror fastsettelsen av de årlige justeringer skal vurderes nøye slik at politikerne har begrensede muligheter til å bruke ordningen som politisk agn i valgkamper. En fagøkonomisk vurdering kan være å foretrekke, kanskje i samarbeide med de grupper som i dag utgjør parter i trygdeoppgjøret.

Jeg har nevnt tre grupper her i tråd med det NAV ser som sitt nedslagsfelt i fremtiden. Min tanke er at alle bør få borgerlønn fra de fyller 18 år som en sikring i bunnen og til erstatning for andre trygdeordninger. 

Kommentar #1

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

 

 

Kommentar #2

Knut Rasmussen

78 innlegg  1382 kommentarer

Nave eller borge?

Publisert nesten 5 år siden

Jeg skrev om saken her.

Kommentar #3

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Led meg alle mine dager

Publisert nesten 5 år siden

Psykiske lidelser kan komme fra liten selvfølelse. Da er ikke penger redningen. Mange er i stand til å utvikle seg positivt hvis de får spesialkompetanse i elevtiden. Mobbing er hverdagen i skoleverket og ellers i samfunnet, dessverre. Vi har aldri fått bukt med denne utfordringen, som økte betraktelig på 80- tallet/ ble beskrevet i forskning. Arbeidslivet tenker for lite på helseaspektet. Jeg er enig med deg i at arbeidstiden kan fordeles bedre. Noen har flere jobber, mens andre går ledig. Å dele, delegere til andre kan bidra til at flere får en mening med livet/ erfaring. I dag har mange masterutdanning som de ikke får brukt i arbeidslivet. De fortsetter med doktorgrader og har ingen kontrakt med arbeidslivet. Samtidig krever det å arbeide med mennesker mye mer enn høye karakterer. Noen opplever at anbudsrunden stjeles av andre land på uærlig vis. Jobben går tapt.

Innvandrere og unge må komme på et høyere nivå for mestring. Det gir bedre helse på sikt. De som mister selvfølelsen (f. eks v/ rus) har stor risiko for å begå kriminelle handlinger, lav moral, vold og selvmord. Vi kan ikke betale for denne utviklingen. Mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og primærhelsetjenesten er det et kunnskaps gap. Kompetanse herfra gir en styrke i helsearbeidet og det sosiale mandat sykepleien har. Nettet er en viktig formidlingsarena for oss som jobber i dette feltet. En ensom uriaspost, men viktig for individet på sikt. Å ta tak i problemene når de oppstår, ikke vente på at de går over av seg selv. Man møter det andre ikke opplever. Alle i et samfunn har krav på å få dekket sine primære, grunnleggende behov.     

Kommentar #4

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

Egen definisjon?

Publisert nesten 5 år siden

Slik jeg forstår "borgerlønn" så er det en økonomisk garantilønn som gis til alle samfunnsborgere - jo, jeg er enig at det må foreligge et statsborgerskap i definisjonen - og som er høy nok til at det er mulig å leve av den.  

Pr. idag er dette ikke noe hett tema - det er ingen nasjon som tenker å innføre dette.  Det er noen prosjekter igang - f.eks. i delstaten Alaska - en landsby i Namibia med 1005 innbyggere - og i Madhya Pradesbi India.

I Sveits skal det innen utgangen av 2017 stemmes over om hver innbygger skal få 2500 franc - drøye kr. 20.000 - og hva skulle i så fall være vitsen med at alle skal få noen ekstra lommepenger eller for noen - til mat og tak over hodet i en mnd. maks?

Det jobbes og tenkes noe i EU på tilsvarende måte som deg, Kristiansen - men slik du har beskrevet det ovenfor så har du krympet borgerlønn til å gjelde noen sårbare grupper som i dag allerede er ivaretatt av NAV og kommunale tjenester - og spør du meg - langt bedre enn å la unge mennesker leve sine sårbare liv uten involvering fra hjelpere.

Tidligere har du plassert deg selv i Høyre - noen ganger kommenterer du som du skulle være i AP, men her på Berget er det mikropartiene som har nevnt borgerlønn - MDG, Raut, Piratpartiet og Demokratene.  Venstre har hatt det på blokken, men lagt det fra seg.  

Hvis du da har forlatt borgerlønn fra å være noe som kommer alle til det til å bli en forenkling av å bli varig passiv og på siden av det norske samfunn, så tror jeg du ikke får noen stor oppslutning om dette.  Det er tungt for unge å være inaktive og det å bli lønnet på lavt nivå er ingen opptur.  Det er heller ikke lett for unge i møte med andre å innta en god identitet når de ikke har noe ved seg som gir de verdi sammenlignet med det å ha en yrkesidentitet.  

Hvis alle skulle få en slant i borgerlønn, så kunne det vel være ei og anna mor som med den slanten i tillegg til påslaget i kontantlønn gitt av regjeringen nå ville være hjemme med barn mer enn å jobbe  ... det var jo her det startet i sin tid ... at stat og regjeringer la opp til at både menn og kvinner måtte arbeide for å få familiehjulet til å gå rundt.   



1 liker  
Kommentar #5

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Hva vil skje?

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg tror det er på tide at vi tenker på den videre velferdsmodellen i Norge.

Vi kan være litt annerledes enn andre land i verden, så lenge vi pøser opp olje fra Nordsjøen og vi er få folk å fordele rikdommen på. Nå ser det ikke ut til at viljen til å bore etter mer olje er så stor. Da taper vi inntekter (Oljeprodusjonen i dag er bare halvparten av hva den var i år 2000). Da kan vi ikke være så annerledes lenger.

Borgerlønnen, slik du skisserer den, vil medføre to ting. Når du pøser ca 800 milliarder inn i samfunnet årlig, vil du få en høy inflasjon, eller en hyperinflasjon. Økonomien vil bli syk. Det andre er at de som skaper verdier (det må jo være noen av dem også) vil ta seg betalt for det og forskjellene i samfunnet vil øke kraftig. Er det slik vi vil ha det? Dette er ikke noe politikere kan regulere seg bort fra. Det er på en måte naturlover i økonomien.

4 liker  
Kommentar #6

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Arbeidslinjen

Publisert nesten 5 år siden
Knut Nygaard. Gå til den siterte teksten.

Det jobbes og tenkes noe i EU på tilsvarende måte som deg, Kristiansen - men slik du har beskrevet det ovenfor så har du krympet borgerlønn til å gjelde noen sårbare grupper som i dag allerede er ivaretatt av NAV og kommunale tjenester - og spør du meg - langt bedre enn å la unge mennesker leve sine sårbare liv uten involvering fra hjelpere.

Tidligere har du plassert deg selv i Høyre - noen ganger kommenterer du som du skulle være i AP, men her på Berget er det mikropartiene som har nevnt borgerlønn - MDG, Raut, Piratpartiet og Demokratene.  Venstre har hatt det på blokken, men lagt det fra seg.  

Hvis du da har forlatt borgerlønn fra å være noe som kommer alle til det til å bli en forenkling av å bli varig passiv og på siden av det norske samfunn, så tror jeg du ikke får noen stor oppslutning om dette.  Det er tungt for unge å være inaktive og det å bli lønnet på lavt nivå er ingen opptur.  Det er heller ikke lett for unge i møte med andre å innta en god identitet når de ikke har noe ved seg som gir de verdi sammenlignet med det å ha en yrkesidentitet.  

Hvis alle skulle få en slant i borgerlønn, så kunne det vel være ei og anna mor som med den slanten i tillegg til påslaget i kontantlønn gitt av regjeringen nå ville være hjemme med barn mer enn å jobbe  ... det var jo her det startet i sin tid ... at stat og regjeringer la opp til at både menn og kvinner måtte arbeide for å få familiehjulet til å gå rundt.   

Jeg er en fri mann som kan ta opp og diskutere de emner jeg selv finner interessant. Det er relativt sjelden paven eller statsministeren ringer og forespør om mine meninger, ja jeg kan faktisk ikke huske sist det skjedde. Har det skjedd? Hmmm....... Selv om jeg er knyttet til ulike fellesskap betyr ikke det av vi gjensidig hefter for hverandre i ett og alt. Chatham House-reglene tilsier at man i bestemte fora kan diskutere ut fra sine egne meninger selv om man deltar som utsending fra en bestemt krets. Det man sier hefter ikke for andre enn den som uttaler seg. 

Som indikert i overskriften tror jeg man skal holde fast på arbeidslinjen. Den er en grunnsten i vår velferdsstat. Jeg tror dette skal være hovedregelen også i fremtiden. Jeg tror også at de aller aller fleste vil søke seg til arbeide som gir mening til hverdagen og livet. Jeg tror bare de færreste vil velge lediggang uten mål og mening. Men vi står foran et trinn i samfunnsutviklingen hvor det vil være færre jobber å fordele på de som søker arbeide. Helt automatisk vil det ikke lenger være slik at man kan forvente å få det arbeide man ettertrakter. I dag kan vi faktisk se for oss at det vil være ungdom som ikke har chanse til å komme innenfor arbeidslivet annet enn i spesielle tilfeller. Enkelte vil falle helt utenfor, andre delvis. 

Som du nevner finnes det bare tre delvis ordentlige forsøk på å gjennomføre borgerlønn i dag. Ingen har utredet det på nasjonsbasis og ingen vet helt hva konsekvensene vil bli, eller hvordan ordningen skal gjenomføres. I mange fattige land vil det være et for stort sprang, men det skal jeg komme tilbake til i et tilsvar til Kvinlaug . Emnet trenger utredning først og fremst på nasjonal basis. Økonomisk vil det nok være ganske greit overkommelig akkurat i Norge tenker jeg siden vi har penger. Motstanden vil bestå i om dette er et samfunn vi ønsker. For egen del er jeg villig til å ta konsekvensene om det blir slik som jeg tror pr i dag. 

Å være inaktiv er ikke noe å trakte etter. Som nevnt er det heller ikke ambisjonen i min plan. Det handler altså om fordeling av jobber som blir færre, evt om å ikke kunne finne jobb i det hele tatt. Disse må forsørges på noen måte, og da ser jeg det som en stor forenkling om ordningen bare trer i kraft ved fyllte 18 år. Jeg tror den skal erstatte ulike andre støtteordninger. Det blir opptil hver enkelt å skape sitt eget liv som bør bestå i mer enn å bare sitte og sende forespørsler og søknader til NAV over nett. Jeg skal ikke legge meg opp i hva hver enkelt skal foreta seg. Det vil fortsatt finnes utvikling i arbeids- og næringsliv, og det vil alltid være slik at yrker og jobber kommer og går. Folk er kreative og villige til å satse. Selvrealisering er viktigere enn å ligge på rygg hele dagen for de aller fleste. Som nevnt, jeg tror det viktigste paradigmet å komme i kontakt med for den enkelte er latskap kontra aktivitetstrang. Jeg ser ikke på folk som late eller med et ønske om å unndra seg. Muligheten for at noen vil la være å jobbe er jo nettopp en del av problemet som skal løses. Vi bør derfor være positive til at man kan foretrekke frivillig arbeide eller å sørge for seg og sine med forbedret omsorg for de nærmeste. 

Jeg tror ikke på noe slaraffenland eller shangri-la. Utgiftene i stats- og trygdebudsjettene må uansett holdes i tømme, men det vil skje en omdisponering. Jeg kan fx tenke meg at man nedtrapper rentefradraget før man lar det forsvinne. Vil noe ha hus kan det være vel så smart at de deltar i byggingen selv eller om de kan, arbeider ekstra for å klare det. Lån er usunt per se, men uunngåelig for de fleste. Jeg nevner dette for å peke på hvilke sosiale endringer man kan stå overfor. Her snakker jeg om gjennomgripende endringer i borgernes prioriteringer for hvordan hele livet organiseres. Kan man arbeide ekstra i fem år, skaffe seg råd til en bolig gjennom å spare det man tjener? Bra ordning. Godt for alle utenom bankene. Rentene blir lave fordi etterspørselen etter lån blir mindre. 

Du har et bra poeng i identitetsbygging. Men må dette være knyttet til arbeide? Har ikke en pensjonist identitet? Jeg har vært pensjonert i mange år. Ser det ut som at jeg mangler identitet? Jeg er stort sett den jeg var men jeg evner ikke å arbeide. Jeg tror at en ungdom kan gjøre mangt som skaper identitet. Det blir feil å ramse opp hva som gir identitet og tro at det som gjelder for oss vil gjelde for alle andre. Her står vi overfor en slags privatisering av individet mens det i hovedsak lever av felleskassen. Verdiskapningen må opprettholdes og gjerne utvides, og jeg tror at dette fellesskapet vil være med å gi alle identitet og at bare få, kanskje de som likevel ville falt utenfor, vil velge å være utenfor. Vi har mange nok som har falt utenfor allerede i dag, og jeg tror ikke det vil bli flere. Man vil først og fremst lette prosessen for de på sidelinjene. Noen ganger vil det bety at de finner en mening med livet, andre ganger ikke, og jeg vet ikke om de ville hatt det anderledes uansett. 

Kommentar #7

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

En tragedie om vi inviterer til inaktivitet

Publisert nesten 5 år siden

Jeg håper borgerlønn ALDRI blir en realitet i vårt samfunn. Ethvert menneske med krefter til å kunne komme i arbeid, bør aldri gis anledning til å gå og heve penger uten å bidra med noe som helst til eget livsopphold. Dette at noen skal få penger for ingenting fordi det viser seg vanskelig for dem å få seg arbeid, vil si det samme som å sykeliggjøre friske mennesker.

Det finnes så mange mennesker som legger ned så enorme krefter og ditto tid for å skaffe seg et arbeid, og dersom vi åpner for å få penger for ingenting, så vil dette være fryktelig demoraliserende og demotiverende. Og om det er snakk om et beløp som er så høyt som 20.000,- kr pr måned, hvordan i all verden skal vi få folk til å ta de jobbene der man tjener mindre enn dette?

Noe helt annet er det når det gjelder kronisk syke mennesker. De som ikke er i stand til å ta et arbeid, må selvsagt være garantert et beløp til sitt livsopphold som gjør at de kan leve et menneskeverdig liv. Men det bør ikke hete borgerlønn. Lønn er pr definisjon et beløp man får for sitt arbeid.

Og i stedet for å gjøre det lettere å velge den letteste utveien, å heve borgerlønn i stedet for å forsøke å finne arbeid, bør samfunnet sette inn langt større krefter for å tilrettelegge for arbeid for mennesker som trenger særskilte tiltak eller som bare kan jobbe kortere tid.

For de aller fleste mennesker så gir det å utføre et ærlig stykke arbeid både livsenergi og livsglede og det gir personen en følelse av mening og at man bidrar med noe.

Det har sjelden noen god opplevelse å bare ta imot penger for ingenting dersom man KUNNE ha bidratt med sitt arbeid for fellesskapet.

Vi bør gå helt motsatt vei av det innleggs forfatteren foreslår, etter min mening. Større tilrettelegging for at flere kan arbeide og få sin velfortjente lønn for egen innsats.

Samfunnet bør ha en plikt til å sørge for at alle som er i stand til å arbeide bør få noe å gjøre som samsvarer med deres yteevne!

Mvh Sverre


4 liker  
Kommentar #8

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Borgerlønnen, slik du skisserer den, vil medføre to ting. Når du pøser ca 800 milliarder inn i samfunnet årlig, vil du få en høy inflasjon, eller en hyperinflasjon. Økonomien vil bli syk. Det andre er at de som skaper verdier (det må jo være noen av dem også) vil ta seg betalt for det og forskjellene i samfunnet vil øke kraftig. Er det slik vi vil ha det? Dette er ikke noe politikere kan regulere seg bort fra. Det er på en måte naturlover i økonomien.

Dette vet ingen av oss. Du frykter det, jeg frykter det ikke. Går du tilbake til Rasmussentråden vil du se argumentene dine der også. Spørsmålet må utredes. 

Jeg ser for meg at borgerlønn kan være en internasjonal løsning. Hvert land etablerer et fond og betaler borgerlønn til sine tilsvarende det som er fattigdomsgrensen i det angjeldende land. For mange land vil det ta tid å bygge opp slike fond. Det internasjonale klasseskillet vil nok bestå men jeg har ingenting i mot klasseskiller. 

Barnefattigdom er et stort problem i verden, og også i Norge. Siden år 2000 har vi klart å gjøre noe her i Norge, men enda er det mellom 1 og 2 elever i hver skoleklasse som ikke har råd til å delta på lik linje med de andre elevene. De deltar ikke på klasseturer, bursdager og annet sosialt som arrangeres. De er ikke med i idrett som andre, og de isoleres i en situasjon de ikke kan komme ut av. I norsk sammenheng kan en borgerlønn vise seg å bli et effektivt middel mot barnefattigdom ved at familiene får råd til å sosialisere sine barn inn i ulike sammenhenger som i dag er viktige for dem og deres jevnaldrende. 

Så har vi en enda viktigere side av en internasjonal borgerlønn. Mange titalls millioner mennesker lever som slaver. De er avskåret fra utdannelse, fra skikkelige levevilkår og en oppvekst verdig navnet. Ofte er det slik at foreldrene selger dem for at de skal tjene til noe. Jeg kan også tenke meg at det vil kunne bli slutt på at jenter avlives fordi de ikke er verdifulle nok ved at familiene får råd til å holde seg med jenter i de kulturene hvor de ikke gies tilstrekkelig hengivenhet. En internasjonal borgerlønn vil kunne hindre tigging fra barn, ja i det hele tatt bygge en trygghet nedenfra for en hver familie. 

Jeg kan ikke beregne kostnaden ved dette. I mange land særlig i Asia er fattigdomsgrensen i dag ca US$ 1,50/dag. Fattige stater som Bangla vil naturligvis ikke få dette til med det første, men det er en nasjon som har behov for alle ressurser de har til å organisere en trygg hverdag for sine. Dette arbeidet må stadig gjøres nedenfra fordi landet utsettes for katastrofer. 

De sterkeste vil alltid overleve. Det er alltid slik. Jeg tror de fleste er interessert i å skikke seg og holde seg til en arbeidslinje hvor de bruker sine evner og ressurser til beste for seg selv og samfunnet. Ulike samfunn krever ulike organiseringer ut fra kulturell egenart, bakgrunn og historie. Fremtiden i slike land er ingen blåkopi av hverandres utvikling. Når grunnformelen er lagt tror jeg det vil bringe makten nedover i samfunnet og at diktatoriske politikere vil miste makt. Et folk som leser og skriver, som dyrker sin jord og blir velstående er ikke fullt så lett å dominere. I et internasjonalt perspektiv er jeg optimist på borgerlønnens vegne. Før eller siden tror jeg mange land vil ta etter, men det krever institusjoner i et organisert samfunn etter hvert enkelt lands status og fremtidsutsikter. 

Kommentar #9

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Tove S. J Magnussen. Gå til den siterte teksten.
Jeg er enig med deg i at arbeidstiden kan fordeles bedre. Noen har flere jobber, mens andre går ledig. Å dele, delegere til andre kan bidra til at flere får en mening med livet/ erfaring. I dag har mange masterutdanning som de ikke får brukt i arbeidslivet. De fortsetter med doktorgrader og har ingen kontrakt med arbeidslivet. Samtidig krever det å arbeide med mennesker mye mer enn høye karakterer.

Her peker du på et vesentlig fenomen. I dag har mange med høy utdannelse ikke relevant arbeide. Jeg tror at tallet er ca 40% for en person med ph.d. Enten har man tatt feil av samfunnets behov eller interessene er for snevre. Av og til kan også samfunnet tenkes å ha utviklet seg bort fra enkelte utdanningsløp. Det er skremmende å lese at New York City har verdens best utdannede drosjesjåfører. 

Når det gjelder hjemlige vilkår tror jeg at det vil være gunstig at man fortsetter å utdanne seg i tråd med næringslivets behov. Behovet for studielån forventes å forsvinne med borgerlønn. Bare en slik side av spørsmålet bør være viktig for vurderingen. 

Og tenk om en borgerlønn medfører at unge mennesker stifter bo tidlig i tyveårene mens de er på sitt mest fertile og tilpasningsdyktige. Jeg ser ringvirkninger her til at dagens modell med abort i studietiden og prøverør i tredveårene kan bli mindre aktuell. 

Borgerlønn har mange sosiale fasetter som bør vurderes. Vi er ikke i nærheten av å ha svarene enda. Det skulle bare mangle, men vi bør sette i gang seriøse vurderinger og debatter om emnet. 

Kommentar #10

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Dette vet ingen av oss. Du frykter det, jeg frykter det ikke.

Alle økonomiske erfaringer tilsier det. Blir det stort press i økonomien, øker inflasjonen.

Vi har dobbelt så høyt sykefravær som Sverige og 30% flere uføretrygdede. Kan det ha noe med trygdeordningene å gjøre, eller er vi så mye sykeligere enn svenskene.....

Svaret gir seg selv. Færre vil jobbe hvis de får borgerlønn. Da vil byrdene bli fordelt på et mindre antall. I dag er det mindre enn 50% av nordmennene som er i arbeid. Flertallet er barn eller trygdede. Hvis dette faller, slik at bare f.eks 30% er i arbeid vil hele systemet ramle sammen fordi det vil gjøre noe med motivasjonen til de som jobber. En sterkt progressiv skatt vil føre til at mange ikke er villige til å jobbe så mye.

Jeg er redd for at borgerlønn kan ødelegge mange unge. Når de er 18 år, og bor hjemme, har de det da som plomma i egget. Når de da senere må ut og klare seg selv, er de ikke i stand til det lenger.

Jeg tror også vi hadde mistet mange i 50-årene. Mange ville ha flyttet til f.eks Afrika eller Asia store deler av året hvor en kan leve godt for 200.000 i året.

Summa summarum blir regnestykket slik at færre unge vil jobbe, jeg sier ikke alle, men færre. Noen av de vil aldri bli i stand til å jobbe. Mange i 50-årende vil flytte utenlands, istedet for å bidra til verdiskapningen. Jeg sier ikke alle, men mange. Vi øker statens trygdeutgifter til det dobbelte og redusrer verdiskapningen. Dette regnestykket kan aldri i livet gå opp, slik det er nå.

However, hvis vi får robot-frisører, robot-tannleger, robot-snekkere og robot-whatever, kan jeg gi deg rett i noen av dine tanker, men det ligger enda langt inn i framtiden. Teoretisk sett kan en tenke seg en person står bak all verdiskapning i verden, men den verden ville ikke jeg ønsket velkommen. Uansett vil det bli noen få som står for verdiskapningen. Har du noen gang tenkt på hvilken makt de vil få?

Hva kan de med borgerlønn da stille opp med? Jeg vil ikke ta imot trygda mi?

1 liker  
Kommentar #11

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.

Vi har dobbelt så høyt sykefravær som Sverige og 30% flere uføretrygdede. Kan det ha noe med trygdeordningene å gjøre, eller er vi så mye sykeligere enn svenskene.....

Svaret gir seg selv. Færre vil jobbe hvis de får borgerlønn. Da vil byrdene bli fordelt på et mindre antall. I dag er det mindre enn 50% av nordmennene som er i arbeid. Flertallet er barn eller trygdede. Hvis dette faller, slik at bare f.eks 30% er i arbeid vil hele systemet ramle sammen fordi det vil gjøre noe med motivasjonen til de som jobber. En sterkt progressiv skatt vil føre til at mange ikke er villige til å jobbe så mye.

Det du beskriver er et steg på veien. Vi er på sett og vis allerede i en form for borgerlønn ved at folk styrer sin egen tid. 

Nei, jeg tror ikke at nordmenn er sykere enn svensker. Vi har en annen kultur i arbeidslivet allerede. Vi tillater oss å ta ut alle tillatte sykedager i løpet av året som en del av goder vi har krav på. På den andre siden velger folk hele tiden å gå tilbake på jobb. Vi har også en viss utstrekning av aktiv arbeidstid. De best stilte forlenger sine arbeidsår selv om de kan gå av med pensjon. Hevingen av pensjonsalderen er i ferd med å lykkes. Jeg tror dette vil være relativt uforandret i fremtiden. Norge har en bra produktivitet, men den kan alltid bli bedre. 

Vi vet altså ikke hvordan de eldste arbeidstagerne vil reagere. Vil de falle tilbake til vanene for ca 10 år siden med å pensjonere seg tidlig? Borgerlønnen slår ikke like sterkt inn for de eldre. Mine tanker går mer til folk som allerede mottar former for ytelser. Fremfor å sende folk ut i en kanossagang hvor vi egentlig vet at det ikke finnes arbeide til dem, holde dem på vent eller endog for narr i årevis ser jeg som lite aktuelt. Når vi vet at det ikke blir arbeide nok til alle oppstår spørsmålet om hvordan vi skal ordne oss mest mulig lempelig. Det vil være stor usikkerhet knyttet til sosialpenger, og det vil være lite fremtidsrettet å skulle søke om understøttelse hver sjette måned. En slik livsstil innebærer også at man må søke om tiltak andre kan ta for gitt. Tannpleie, bostøtte.... det er ingen mangel på ordninger. Er dette bra? Nei, jeg synes at det er dårlig at borgerne skal sitte å spille sjakk med NAVansatte om pengene. Man har et erkjent behov men mangler penger. Fremfor å gå til mor og be om penger går man til NAV. Da skal man overbevise funksjonæren om at man trenger penger til å redde den siste tannen sin. Er dette ok? Nei, ikke hvis vi kan gjøre det anderledes. Det er meningsløst for funksjonæren som gjør en jobb han strengt tatt ikke trenger å gjøre. 

Mht sykefravær kan man innføre karensdager. Hvis man legger en borgerlønn i bunnen for innsatsen kan man godt ha karensdager slik man har flere av i Sverige. Hvorvidt det i det lange løp eller store perspektivet vil friste folk til å arbeide er ikke godt å vite, men det er en måte å beskjære sykefraværsutgiftene på om disse er for besværlige. 

Jeg tror du skal tenke på at vi allerede er halvveis i en borgerlønnspraksis gjennom ulike støtteordninger og tariffavtaler. Spranget blir nok ikke så stort som du tror. Du har ikke så mye å frykte som du tror. 

Kommentar #12

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Borgelønn er tidenes dårligste ide

Publisert nesten 5 år siden

For svært irrasjonelle mennesker er veien videre i en kommende økonomisk vanskelig situasjon for Norge å massivt fjerne insentivet om å arbeide for egen eksistens(og andres eksistens i et fellesskap). Den beste måten å fjerne insentivet om å jobbe er ved å innføre borgerlønn – altså penger du får simpelthen fordi du eksisterer. Borgerlønn er enda verre enn kommunisme, som i seg selv er en katastrofalt dårlig ide. Tross alle de elendige insentivene i kommunisme, så krever den at folk arbeider etter evne. Borgerlønn krever absolutt ingenting av deg.

Sammenlikn med et hvilket som helst annet sted i livene våre: Ingen krav stilles til deg. Ingen krav hjemme, ingen krav i barnehagen,. ingen krav på skolen, ingen krav i høyere utdanning, ingen krav i arbeidslivet, ingen krav i vennegjengen, ingen krav noe sted. Det er fullstendig absurd og alle rasjonelle mennesker, som er de jeg skriver for, innser det nokså raskt. For noen få mennesker med svake nerver eller lave kunnskaper er konkurranse og krav vanskelig, men majoriteten av mennesker vokser med kravene. Innvandringspolitikken som har feilet katastrofalt over hele den vestlige verden, feilet fordi man har stilt få om noen krav til migrantene.

Skal man få noe ut av de menneskelige ressursene som kollektivistiske regimer bestemmer over, så må det stilles krav om innsats. Ingen skal få noe for ingenting, slik migranter idag får bedre pensjonsvilkår enn nordmenn ved å ha bidratt mindre!!! Vi bremser velferdsfallet ved å fjerne oss fra sosialisme, stimulere til vekst gjennom mindre og fornuftig skattlegging, stille krav til alle det er fornuftig å stille krav til(ikke like mye til de psykisk syke og nervesvake), gjøre det lett å starte bedrifter, lovprise privat initiativ fremfor å nedsnakke det eneste produktive vi har i landet, osv.

Kristiansens spådommer om fremtiden er basert på hans egne følelser og konsekvenser av en ille dårlig gjennomtenkt ide om hvordan veien bør gå videre. Noen få ting er helt sikkert: Vi vil i fremtiden møte hardere konkurranse fra utlandet, Norge vil ha betraktelig dårligere økonomi pga fravær av olje og eldrebølge og horder av migranter og den eneste veien ut av et slikt uføre er å gå motsatt vei av borgerlønn – nemlig ved å insentivere arbeid og produksjon for alle i samfunnet. Arbeid er ikke noen fæl greie, det er noe du SKAL bidra med hvis du ønsker å ha en viss levestandard. De som ikke gidder eller klarer å bidra må forvente langt lavere levestandard enn de som er i arbeid. Trygdeksperimentet vi har nå med masse penger til alle som hele tiden er syke blir brått lagt ned når den økonomiske virkeligheten snart innhenter Norge.

 (Et avsnitt er fjernet av moderator grunnet personangrep)

1 liker  
Kommentar #13

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
For svært irrasjonelle mennesker er veien videre i en kommende økonomisk vanskelig situasjon for Norge å massivt fjerne insentivet om å arbeide for egen eksistens(og andres eksistens i et fellesskap). Den beste måten å fjerne insentivet om å jobbe er ved å innføre borgerlønn – altså penger du får simpelthen fordi du eksisterer. Borgerlønn er enda verre enn kommunisme, som i seg selv er en katastrofalt dårlig ide. Tross alle de elendige insentivene i kommunisme, så krever den at folk arbeider etter evne. Borgerlønn krever absolutt ingenting av deg.

Jeg så en ny fremtid og et nytt NAV...ja slik kunne jeg ha startet for det jeg snakker om er en ganske ny idé.  Det later til at du ikke helt forsto rekkevidden av dette, Rudshaug, og du går i mange feller av tradisjonell tenkning når du skal se fremover. Ofte er det nødvendig å kjenne historien for å gå fremover, men historien må ikke også stå i veien for en god fremtid. 

Om det var i dag, fredag 9. desember 2016 kl 15 at det skulle innføres borgerlønn ville jeg sagt det var feil. Men så er det altså ikke nåsituasjonen jeg forskriver en løsning for. Jeg ser en fremtid med nye elementer som er anderledes enn den hverdagen vi kjenner, hvor vi må manøvrere inn i et nytt landskap med mange ukjente variabler. 

På den ene siden har vi jobbmarkedet som ser ut til å ville svinne hen på flere områder. Den tradisjonelle industriproduksjonen er forventet å bli overtatt av langt flere roboter enn vi hittil har hatt i bruk. Dette vil overflødiggjøre mange arbeidstagere. Trenden er allerede synlig flere steder. Samtidig har vi utflaggingen til mange lavkostland. Jeg beskrev hvordan dette ble norsk politikk i 2003 i en tidligere kommentar.  I USA har Trump vunnet noen stemmer på å ville forby den type politikk. Han vil neppe lykkes med det. Særlig i USA ser vi hvordan misfornøyde arbeidstagere tyr til ytterligheter når de ikke lenger kan oppleve en forutsigbar hverdag med vekst og velferd. Jeg ønsker å motvirke strømninger som de vi ser i USA nå. 

Vi kan seffli sette oss i den situasjon at vi oppdrar vår ungdom til å arbeide vettet av seg for så å studere fag det ikke er selvsagt at det vil bli bruk for. Vi kan oppfordre unge til å satse alt på å skaffe seg jobber som ikke vil finnes. Hvor frustrerende vil ikke det være? Det handler om samfunnsplanlegging og tilretteleggelse for at alle skal kunne ha et verdig liv. Å la folk utdanne seg til å leve i søkeprosesser være seg i et tomt arbeidsmarked eller hos NAV ser jeg som en gedigen feilsatsning og et bedrag mot kommende slekter. Derfor ser jeg det som mer gunstig å legge en plattform lik for alle i bunnen og dernest legge til rette for at den som vil ha mer må arbeide for det. Ikke med ett ord noe sted sier jeg at man ikke skal anstrenge seg for å komme videre. Noen vil nok ikke gidde, slik er det allerede i dag, men jeg sier at alle bør få en lønn i bunnen, og så må de gjøre det de evner utover dette for å oppnå høyere mål for seg og sine. 

Jeg ser også en forenkling i dette. Har man først fått en grunnlønn av samfunnet er det forutsetningen at man skal klare seg med dette. Bare i ytterligående tilfeller ser jeg for meg at man skal kunne hente ekstraordinære stønader for å ordne seg i livet. Det er min forutsetning at man selv skal tilrettelegge sitt liv fritt og ubundet for å klare seg, og ikke ha et NAV å løpe til fordi pengene har tatt slutt etter to turer til Syden i år. Jeg vil fjerne sosialstøtten og andre særordninger man kan søke om hjelp til gjennom NAV når det er gitt en lønn som tilsier at man skal klare seg på egen hånd. 

De ressurssterke vil ikke forsvinne av dette. Hvem er de ressurssterke? Det er mennesker som i dag ikke en gang får nok av å virke på et arbeide. Du vil finne de som har en så sterk virketrang at de må løpe en triathlon hver dag i en måned for å få roet seg ned. Samfunnet skal ikke organiseres bare rundt disse. De kan aldri tilfredsstilles i noe moderne samfunn. 

Kvinner og menn i alle aldre vil fortsette å skape sitt virke rundt daglige gjøremål som før. De aller aller fleste vil finne seg en passende mengde arbeide for å spe på grunnlønnen slik at tilgjengelig arbeidsmengde sprer seg til flere. Vanligvis ser vi oss ikke skapt til lediggang og vil søke å finne meningsfylte gjerninger i hverdagen. Vi vil kunne erfare at mange omsorgsoppgaver også kan løses utenfor institusjoner som barnehager eller eldrehjem ved at noen tar seg bedre tid til sine nærmeste. Dette er privatisering på alvor og i stor skala. Du bommer både på skiven og låveveggen ved å kalle dette kommunisme. 

Vi lever i det post-industrielle samfunn. Det går ingen vei tilbake til sydamene i gamle England. Folk vil ha arbeide med mening, og dette er en metode for å skaffe en flik av meningsfylt arbeide til alle som vil ha, ad hittil utradisjonelle veier. 

Kommentar #14

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Ideen om penger for ingenting strider mot grunnleggende livsprinsipper!

Publisert nesten 5 år siden

Jeg vil påstå at Kristiansen mangler et svært viktig prinsipp i sine refleksjoner: Verden er ikke statisk, nye jobber vil oppstå, gamle jobber vil forsvinne, men det vil alltid være bruk for arbeidskraft.

Kristiansen bygger sitt forslag om borgerlønn på det han vet pr i dag. Men Kristiansen kjenner ikke fremtiden. Hans anslag om at det i fremtiden ikke vil finnes arbeid nok til alle, er som om man før industrialiseringen bygde på den ide om fremtiden, at jordbrukssamfunnet ville bestå for alltid og aldri endre seg.

Det er en vanlig misforståelse blant mange mennesker å tro at de kan beregne fremtiden ut fra hva vi har oversikt over i dag. Men det blir alltid fullstendig feil. Tenk bare på f eks oppdrettsnæringen, som er en ung næring, men som i løpet av få år har blitt en av Norges største næringer, som sysselsetter tusenvis. Og hvor gammel er egentlig oljenæringen i Norge? Ikke særlig mange tiår gammel. Disse to næringene visste man intet om for ca 50 år siden, men de har vært Norges to aller viktigste næringer i flere tiår!

For å tenke seg hvordan fremtiden vil bli, må man legge inn en åpning for at det vil oppstå næringer og virksomheter vi overhode ikke kjenner til i dag.

Og for at det skal kunne skapes en fremtid for menneskeheten, med utvikling av nye utfordringer, virksomheter og næringer, så trenger vi definitivt ikke en stor arbeidsstokk som går og dasser hjemme på borgerlønn.

Vi trenger mennesker med skaperkraft, fremsynthet, nytenkning og ideer. Dette stimulerer man ved å utdanne folk og få dem i arbeid, slik at de kan bidra til å utvikle sitt arbeid og ta i bruk sine evner på en positiv måte for samfunnet.

Det er et grunnleggende livsprinsipp for menneskeheten at hvert menneske skal ha ansvar for sitt eget livsopphold. At noen skal sitte uvirksomme og motta "lønn" for ingenting er dessuten en hån mot dem som bruker sine krefter til alles beste.

Jeg synes samfunnet bør følge det prinsippet at mennesker som er friske og arbeidsføre, men som ikke vil arbeide, ikke bør få understøttelse fra samfunnet. Samfunnet har absolutt ingen plikt til å gi livsopphold til dem som nekter å forsørge seg selv.

Vi bør gå motsatt vei: Samfunnet bør få en større plikt til å skaffe arbeid til dem som ønsker å jobbe, og det bør tilrettelegges mye bedre for dem som har en restarbeidsevne. Kan man sitte døgnet rundt og skrive innlegg på debattsider, kan man sannsynligvis også utføre et arbeid av samme kategori og ikke ligge samfunnet til last.

Før i tiden ble det regnet som en skam å ligge andre til last. Vi trenger kanskje ikke å komme helt tilbake dit, men samfunnet bør heller ikke stimulere til giddalaushet og uvirksomhet.

Jeg kan for øvrig fortelle at jeg kjenner opp til flere mennesker som sliter hardt hver dag for å tjene til livets opphold, men som likevel tjener under 20 000 kr i året. 

Og så skal vi liksom innføre borgerunderstøttelse til folk som heller vil sitte med hendene i fanget slik at de får like mye utbetalt som samvittighetsfulle mennesker som sliter og strever gjennom en lang arbeidsdag?

Nei takk, sier jeg. Vi må ha gode ordninger for dem som ikke KAN arbeide pga av sykdom, men av alle andre bør det kreves at de skal skaffe seg et livsgrunnlag gjennom sitt eget arbeid. Og klarer de ikke å få en jobb, bør samfunnet ha plikt til å hjelpe dem ut i arbeid. Og det bør IKKE være mulig å nekte. Da bør all økonomisk støtte bortfalle.

En innføring av "borgerlønn", eller borgerunderstøttelse som jeg velger å kalle det, vil det bety at vi innfører et helt nytt prinsipp i vårt samfunn: Penger for ingenting. Det strider mot helt grunnleggende livsprinsipper og vil føre til et degenerert samfunn uten fremskrittsutsikter. 

Mvh Sverre

 

Kommentar #15

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Sverre Avnskog. Gå til den siterte teksten.
Vi trenger mennesker med skaperkraft, fremsynthet, nytenkning og ideer. Dette stimulerer man ved å utdanne folk og få dem i arbeid, slik at de kan bidra til å utvikle sitt arbeid og ta i bruk sine evner på en positiv måte for samfunnet.

Dette er vi enige om. Så sier du at fremtiden blir alltid anderledes enn hva vi tror og planlegger for. Vel, du planlegger og tror det er bra at vi opprettholder gårdagens handlemåter. Så da blir det vel anderledes da?

Politikerne vil bli stadig mer opptatt av endringsledelse. Samfunnet endrer seg bare raskere hele tiden. Norge har hatt olje i femti år og det vil sikkert vare i femti år til. Jeg regner med at oppdrettsnæringen er for evig. Hevet over tvil vil det komme nye produkter. I disse tider skjer det mye innovasjon. Studenter ved NTNU er blitt flinke gründere. Ja, det er blitt slik at man er ikke mye til kar om man ikke har grunnlagt et firma i løpet av studietiden. Historien forteller oss derimot at 20% av firmaetableringene er operative etter fem år. Det er en naturlig sak. Således er det bra at de tekniske fagene har ca 20' studenter årlig hvorav mange danner grupper som etablerer firmaer. I den grad det lar seg gjøre å leve av apper har Norge et glitrende fremtid. Jeg tror at den virkelig kjernevirksomheten vil være å sette seg fast i den delen av automasjonsindustrien som produserer automasjonsprodukter. I gamle dager hadde de som laget tungindustri denne rollen. Om dette ikke skulle føre frem i tilstrekkelig grad kan man altså ty til radikale endringer og la folk leve av borgerlønn. 

Kommentar #16

Sverre Avnskog

227 innlegg  7615 kommentarer

Både og, ikke enten eller!

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Dette er vi enige om. Så sier du at fremtiden blir alltid anderledes enn hva vi tror og planlegger for. Vel, du planlegger og tror det er bra at vi opprettholder gårdagens handlemåter. Så da blir det vel anderledes da?

Jeg går ikke inn for at vi skal opprettholde gårsdagens handlemåter, tvert imot, jeg er svært åpen for endringer. Men inntil endringsmulighetene er en realitet og nye oppfinnelser eller næringsveier åpenbarer seg, må vi selvsagt bygge på det vi allerede vet og har.

Når jeg snakker om nye fremtidsnæringer, så tenker jeg ikke på småfirmaer som studenter etablerer og som driver i det små, jeg tenker på kvalitativ ny teknologi, nye oppfinnelser og oppdagelser som kan endre arbeidsmarkedet på helt revolusjonerende måter, slik både oljeindustrien og oppdrettsnæringen i Norge har gjort. Hva om det oppdages helt nye hittil ukjente energikilder? Hva om dyrking av planteformer i havet tar helt av og blir en gigantisk næring? Hva om hittil ukjente oppfinnelser kan gi Norge enorme inntekter og sysselsette flere hundre tusen mennesker? 

Tenk deg at du befinner deg i år 1850 og skal planlegge for fremtiden! Hadde du klart å forutse at det ville finnes andre arbeidsplasser enn i jordbruket i fremtiden? 

Det som kjennetegner menneskeheten er at vi er under kontinuerlig utvikling. Det er bare pessimistene som tror at vi nå har nådd en grense for vi vi kan klare og i fremtiden vil det ikke finnes arbeidsplasser til alle.

Vel slik har det aldri vært tidligere i historien. Alt tyder på at det vil være bruk for vårt arbeid også i fremtiden!

Mvh Sverre



Kommentar #17

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Norge har hatt olje i femti år og det vil sikkert vare i femti år til.

Du avslører en enorm kunnskapsløshet rundt noe av vårt viktigste verdigrunnlag akkurat nå, som snart er borte. Vi putter snart like mye energi inn, som vi får ut av olje. Litt før faktoren er 1:1 er det bråstopp og det er altså ikke i nærheten av 50 år til, det skjer lenge før. Hvis du hadde hatt bittelittegrann kunnskap om sentrale faktorer innen økonomi, så hadde det kanskje vært interessant å belære deg om andre ting. Å lese spådommene dine er som å se maling tørke.

Les litt på Zerohedge eller Oljekrisa eller mange andre steder som forteller oss om oljens fremtid og hvorfor oljens fremtid er som den er. Du kan godt være en trofast sosialdemokrat, selv om du anerkjenner at norske medier er ille dårlig opplyst. Hvis du har lyst å lære deg om spådommer som du jo liker å produsere - vite ting før andre vet det, så les Armstrongeconomics.

1 liker  
Kommentar #18

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Du avslører en enorm kunnskapsløshet rundt noe av vårt viktigste verdigrunnlag akkurat nå, som snart er borte. Vi putter snart like mye energi inn, som vi får ut av olje. Litt før faktoren er 1:1 er det bråstopp og det er altså ikke i nærheten av 50 år til, det skjer lenge før. Hvis du hadde hatt bittelittegrann kunnskap om sentrale faktorer innen økonomi, så hadde det kanskje vært interessant å belære deg om andre ting. Å lese spådommene dine er som å se maling tørke.

Kjære deg, du må ikke påta deg tungarbeide som å belære meg. (Mine barn har for lengst gitt opp.) Det er ingen grunn til å tro at du skal lykkes der andre har knelt. 

Olje vil aldri gå av moten. Behovet vil endre seg. Det vil bli et stadig mer raffinert produkt for færre formål. Bensin og diesel vil fases ut som drivstoff, men olje vil det alltid være behov for i noen form og grad. Oljenæringen over hele verden er således en slags solnedgangsnæring, men først og fremst i vest. Det vil enda gå mange år før behovet for fossilt brennstoff er dekket i andre deler av verden. Mange land har enda ikke opplevet høyden av sin vekst. Oljen vil være en del av deres vekstkurve. Jeg tror ikke på fantasipriser som US$ 200 fatet, men for den som posisjonerer seg riktig vil det fortsatt være penger å hente. Det kan også tenkes at fremtiden inneholder variabler vi enda ikke kjenner. 

2 liker  
Kommentar #19

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Det er ingen grunn til å tro at du skal lykkes der andre har knelt

Jeg skriver ikke for de irrasjonelle, jeg kommenterer tankefeil som kanskje ikke er så selvinnlysende. Selv om de i ditt tilfelle er nokså selvinnlysende. Som dine siste selvmotsigelser rundt oljenæringen i fremtiden.

Kommentar #20

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Jeg skriver ikke for de irrasjonelle, jeg kommenterer tankefeil som kanskje ikke er så selvinnlysende. Selv om de i ditt tilfelle er nokså selvinnlysende. Som dine siste selvmotsigelser rundt oljenæringen i fremtiden.

Jeg har alltid undret meg over dette hos deg, den enorme troen på egen overlegenhet, din opphøyede form hvor du skinner som en stjerne på din egen himmel. Det er ikke mange som ser deg slik. Jeg tror du er ganske alene. Dine "resonnementer" er fulle av hat mot andre og enorm vilje til å dominere. Skal du overbevise noen må du komme med noe mer håndfast enn spy og nag. Dette har gått igjen i kilometervis med tråder nå. Du får forsøke å heve nivået med saklige kommentarer hvis du ønsker å lykkes, men det er ikke en gang sikkert du ønsker det. Det kan være mer bekvemt å holde fast på sitt verdensbilde, om det er aldri så skjevt. 

2 liker  
Kommentar #21

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Jeg har alltid undret meg over dette hos deg, den enorme troen på egen overlegenhet

Læreren vil objektivt sett alltid ha mer kunnskap enn eleven, selv om eleven hater det faktumet. Når man(feks læreren) har realisert noe som andre(feks eleven) ikke har realisert ennå, så er det et sprik i kunnskap - det er en objektiv realitet enten man liker den eller ikke. Eleven kan underkaste seg sin egen manglende kunnskap eller stå på tankefeilene sine. Noen elever gir seg aldri, uansett hvor godt du forklarer dem om enkle sammenhenger. 

Kommentar #22

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Sindre Rudshaug. Gå til den siterte teksten.
Noen elever gir seg aldri, uansett hvor godt du forklarer dem om enkle sammenhenger. 

Jeg kan ikke se at hverken du eller jeg er lærer eller elev i denne sammenhengen. Dette er nonsens. 

3 liker  
Kommentar #23

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Så dukket denne artikkelen fra World Economic Forums side opp; 

https://www.weforum.org/agenda/2016/11/can-a-universal-basic-income-work-another-country-is-giving-it-a-go?utm_content=buffer6c73a&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer

Borgerlønn nærmer seg altså flere steder. 

2 liker  
Kommentar #24

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Borgerlønn hos Forskning.no

Publisert nesten 5 år siden

Bra dette temaet diskuteres. Borgerlønn er helt sentralt for det nye lommedemokratiet. I mellomtiden er det viktig med borgerlønn for å utsette en deflasjonskollaps, slik at vi kjøper oss tid til å implementere en deflasjonssikker økonomi, hvor vi ikke risikerer å krysse deflasjonskollapspunktet.

Dette temaet har jeg imidlertid diskutert i kommentarfeltet hos Forskning denne uka, og vil ikke ta det opp igjen her: http://forskning.no/arbeid-samfunnskunnskap/2016/12/bor-vi-fa-borgerlonn-robotene-inntar-norgebor-vi-fa-borgerlonn

Kommentar #25

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

Virkeligheten

1 Politikere har aldri klart, klarer ikke nå og vil aldri klare å styre økonomien, fordi de ikke forstår økonomien. Derfor bør politikere og andre(de som ønsker å leve som parasitter) ha minst mulig makt over andres lommebøker. Bare produsenten har etisk rett til å benytte ressursene sine og kunnskapen om hva som er fornuftig bruk av egne ressurser.

2 Borgelønn betyr i realiteten at man ønsker å leve som en parasitt på andre vesener, fordi man skaffer seg en proxy til å rane de produktive. Det insentiverer to ting: Uvilje til å jobbe, fordi man simpelthen kan rane andre og uvilje til å produsere, fordi man har et haleheng av noen som lever som parasitter på deg.

3 Parasittisme er en svært ødeleggende form for levevei både for den som lever som parasitt og for verten. Ingen av dem bidrar med sitt beste i utvikling, produksjon og etikk.

Kommentar #26

Sindre Rudshaug

27 innlegg  1213 kommentarer

Lommedemokrati

Publisert nesten 5 år siden

Et godt navn på et system der flertallet av de som ønsker å leve som parasitter på andre stemmer frem retten(demokrati) til å stikke hendene sine ned i andres lommer(lomme) og stjeler pengene de har for å hjelpe seg selv(Borgerlønn). Essensiell informasjon uttrykt i bilder om Lommedemokrati og Borgerlønn.

Kommentar #27

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Lediggang er rota til alt vondt

Publisert nesten 5 år siden

Er det nødvendig å si noe mere ?  

Noen vil selvfølgelig benytte lønnet dagdriveri til å tenke ut lure snarveier for å spe på inntekta, andre, i utgangangspunktet ærlige folk vil synke inn i selvforsterkende  passivitet . 

 Vi er for mange folk på jorda, og når sunne og friske mennesker må parkeres, -  ja da er det eneste middel om kan redde planeten  på sikt  - kondomer. 

Kommentar #28

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden

De siste kommentarene har preg av at kommentatorene ikke har forstått veldig mye av hvordan en borgerlønn kan virke. Her kommer den reaksjonære tankegangen i sin fasttømrede form tydelig frem. Nytenkning blir et fremmedord. Med litt flaks kan det kanskje bli Årets Nyord 2017. Vi får se. 

I gamle dager sa vi at hele verden er redde for frie mennesker.  Vi som var født inn i et system som hadde en iboende kraft i seg til å kontrollere mennesket mer og mer så at det til slutt ikke ville være noen individuell frihet tilbake. Noen av oss ble meget liberale. Det var interessant for oss å gjøre oss uavhengige av arbeide, som en samfunnsidé for andre enn de rike. Det har ikke helt gått slik. Likevel kan man si at det har fått lov å bygge seg opp til dels store personlige formuer som muliggjør et meget rikt liv samtidig som man jobber i Norge. I et land hvor cruise er blitt en av de mest attraktive ferieformene er det vanskelig å snakke om et fattig folk, selv om lommer av fattigdom finnes. Folket har altså valgt å arbeide for å bygge sin velstand. Det kunne forlengst ha tatt seg enklere jobber og latt være å strebe videre, men se! det skjer ikke. Folket fortsetter ganske ufortrødent å arbeide for å fortsette å bygge sin velstand. Vi har en av verdens rikeste middelklasser, og akkurat vår middelklasse er ikke en gang i tilbakegang slik som i USA, Frankrike, Spania, Italia, Hellas og kanskje Storbritannia. Vi tjener godt her i landet, og vi arbeider som bare det. Norsk produktivitet er alminnelig god. Vi regnes som et land med effektive arbeidere. 

Generelt har jeg en motstand mot at lønnsutviklingen i Norge skal være så sterk som den er, eller har vært. Det er min egentlige oppfatning at vi burde hatt en lavere stigningstakt i flere tiår. Samtidig er det heller ingen mening i å samle enda større formuer på toppen. Jeg finner det forsonende at vi har tatt ut økningen i verdiskapningen i økede lønninger som har gjort vårt forbruk i hovedsak forsvarlig. For den jevne arbeidende nordmann tror jeg borgerlønnen vil ha relativt liten betydning. Livet vil gå videre som før med soloppgang i øst og -nedgang i vest. 

Når det gjelder de mange sosiale tilfeller, de som har vansker med å tilpasse seg, komme inn i arbeidslivet, finne seg et utkomme de kan leve av  er det grunn til å tro at automatiseringen av produksjonslivet som vil oppleves over store deler av verden vil virke ekstra rammende. En mulig hypotese er at det vil bli en todeling av arbeidsmarkedet en stund. De som har jobb vil fortsette å ha det. Færre nye vil komme inn. Er det da riktig at de nye skal forespeiles noe vi ikke kan gi dem? Skal de holdes nede på søkeordninger og kontroll med forbruk, med hindre for å skape sitt eget liv i en slags tvangstrøye mens de venter på et tog som ikke er innstillet? Jeg tror ikke det. Jeg tror det er en oppskrift på å skape sosial uro. Det må være selve resepten på misnøye, på å bygge opp under dårlige stemninger, på å skape utenforskap. Da vil jeg heller at alle skal være innenfor samfunnet. De skal kunne ta den tiden de trenger, kanskje jobbe litt her og der, kanskje studere ett eller annet, kanskje gjøre frivillig arbeide...... stort sett hva de selv vil. Jeg er ikke redde for hva de gjør i en mer avslappet tilstand. De kan bruke sine (rest-)ressurser på å tilrettelegge sin egen dag, og så får vi se hva det kan avstedkomme. Jeg tror at reaksjonene vil være relativt like eller vise fellesskap med kontantstøtten selv om sistnevnte har et mer begrenset virkefelt. 

Samtidig mener jeg at en del av  støtteordningene bør bortfalle. Jeg tror at automatiseringen vil påvirke kostnadsnivået slik at det blir mulig å ha et stort produksjonsliv som gir mange varer for å dekke behov over hele verden. Men jeg tror også at behovet for støtteordninger kan endre seg vesentlig. Tenk på minstefradraget i selvangivelsen. Det er satt til å dekke en del av våre daglige omkostninger. Om man vil, kan man sammenligne en borgerlønn med et sterkt utvidet minstefradrag. Når man har fått borgerlønn må det være hensikten at man ikke skal kunne ta ut spesielle goder utenom for allehånde tiltak. Her vil det være et spillerom for politikere, men sterkere økninger eller tillegg i ytelser må bare skje om det er dekning for det i produksjonen. Borgerlønnen er i min tankegang den ultimate lønnen som skal erstatte annen stønad. Stønadsjungelen er så stor at jeg ikke vil gi meg inn på å definere grensene for denne opp mot en mulig borgerlønn i dag, men generelt bør borgerlønnen dekke det aller meste. 

I et internasjonalt perspektiv kan vi som vist til tidligere regne med at tilsvarende ordninger vil kunne komme flere steder hvor deler av næringslivet rasjonaliseres. Rasjonaliseringen vil bringe med seg en strukturrasjonalisering av fordelingen av samfunnsgodene. 

1 liker  
Kommentar #29

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Revolusjonen innen humanetologien

Publisert nesten 5 år siden

Sosialdarwinismen er utdatert. Les deg opp på revolusjonen innen humanetologien i boka "Det biologiske mennesket: individer og samfunn i lys av evolusjon" av Terje Bongard.


Kommentar #30

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Produksjonslommer

Publisert nesten 5 år siden

Vi snakker her om produksjonslommer i et økonomisk demokrati. Vi lever ikke av penger, men av økosystemtjenester: 

http://www.resilience.org/stories/2013-12-11/can-bytes-save-the-future-the-money-value-delusion

Kommentar #31

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Dette blir helt feil

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
Tenk på minstefradraget i selvangivelsen. Det er satt til å dekke en del av våre daglige omkostninger. Om man vil, kan man sammenligne en borgerlønn med et sterkt utvidet minstefradrag.

Minstefradraget er et fradrag på inntekt, penger en har arbeidet for å tjene. Å sammenligne dette med borgerlønn, blir helt feil.

En kan heller sammenligne borgerlønn med å bo hjemme. Når en går på ungdomsskolen og videregående, bor de aller fleste hjemme og får dekket alle utgifter. Det blir forresten ikke noen god sammenligning det heller, fordi du gjør noe. 

Veldig mange lengter etter friheten og komme ut av "reiret" og klare seg selv. Med å innføre borgerlønn oppnår en nettopp det motsatte. En går tilbake til reiret, da ikke til foreldrene, men til statens rottereir. Der finnes ingen kjærlighet, kun døde penger. Det er en ødeleggende geskjeft.

Det en oppnår er at staten får større styring, effektiviteten i samfunnet går ned og en ødelegger mennesker, altså i god sosialistisk ånd.

1 liker  
Kommentar #32

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Det er nettopp derfor borgerlønnen må knyttes til inngruppa!

Publisert nesten 5 år siden
Kommentar #33

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Minstefradraget er et fradrag på inntekt, penger en har arbeidet for å tjene. Å sammenligne dette med borgerlønn, blir helt feil.

Kanskje ikke den beste sammenligningen. Når jeg brukte det her er det for å vise at alle allerede "får" en del penger for seg selv til å dekke småutgifter med liv og virke. Jeg er enig i at man vil ut og bygge sitt eget rede. Jeg forstår ikke din tankegang om at når andre skal gjøre det vi selv har gjort vil det gå feil. Jeg har stor tro på at om det er noe ungdom klarer er det å sette eget bo. Det kan se rart ut med en madrass et stereoanlegg og en pc som eneste inventar, men over tid finner de ut at de har behov for en stol også. Jeg er optimistisk på vegne av fremtidens generasjoner. Løsninger vil alltid finnes. 

Kommentar #34

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Nei og nei

Publisert nesten 5 år siden

Dette er kommuniske 2.0. Du prøver bare på å snike den inn kjøkkenveien.

Du snakker på en måte om "gruppedemokrati". Jeg har jobbet lenge nok i næringslivet til å skjønne hva det er. Enhver gruppe har en sterk personlighet (kanskje 2). De som vil ha sin vilje gjennom må via denne personen og overbevise ham. Klarer du det, blir gruppens mening, din mening. De andre sitter der som forvirra høns. Det er et "liksomdemokrati" fordi de kan si at avgjørelsene er tatt demokratisk. Vel, det er det, men det er ikke det.

Adam Smith fant ut hvordan økonomien fungerte. Han så på prinsippene og fant ut at den i sin natur er ustabil, på sikt. Markedsøkonomien fungerer bra på mange måter, men den må styres, slik at den ikke tar av. Den er som en vill hest, det er mye energi der, men den må ledes inn på riktig beite.

Marx derimot, lagde seg en teori på hvordan han ville det skulle fungere. Det tar hele energien ut av økonomien, og det blir tafatt, fordi det må gjennomføres ved tvang. Det var derfor en snakket om revolusjon.

Kommunisme 2.0 er "same thing, new wrapping". Nå skal en altså prøve å få folk med seg på dette, uten revolusjon. En bruker argumenter som miljø og bærekraft for å overbevise. Det er meget gode argumenter, men løsningen er feil. De er kvakksalveri!

Markedsøkonomien må styres, men en må ikke tukle med de grunnleggende prinsippene og naturlovene i den. Da går det steingalt. Det har historien vist, gang på gang.

Det vi må gjøre, er å sette i gang å dyrke opp Sahara. Det har jeg snakket om før og det er bærekraftig!

2 liker  
Kommentar #35

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Petter Kvinlaug. Gå til den siterte teksten.
Kommunisme 2.0 er "same thing, new wrapping". Nå skal en altså prøve å få folk med seg på dette, uten revolusjon.

Jeg tenker overhodet ikke på kommunisme i denne forbindelsen. Jeg ser det hele i en konservativ kontekst, som en omorganisering og mulig utvidelse av allerede innvilgede goder. 

Kommentar #36

Olav Nisi

145 innlegg  4829 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Njål Kristiansen. Gå til den siterte teksten.
utvidelse av allerede innvilgede goder. 

Du tror ikke at det er fare for at  fargerike forskjeller og økende frustrasjon vil bli enda større ved denne politikken ?   De bejublede  mangfoldet i kultur går ikke bare på mat, kær og religion, men  statistikken viser også  et noe ulikt syn  på  arbeidslivet - fra manjana-mentalitet  og tidlig slitasje til den ånd som har gjort Nord-Europa  og   USA - Canada - Australia til verdens honningkrukker ?  

Kommentar #37

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert nesten 5 år siden
Olav Nisi. Gå til den siterte teksten.
fra manjana-mentalitet  og tidlig slitasje

Nja, vi fikk da skikk på de spanske og italienske kelnerne på femti- og sekstitallet også. Det er kanskje ukjent for deg at mange innvandrere er tidlig slitne fordi de har hatt både tre og fire jobber? De har hatt krav om fortjeneste for sin familie her og i utlandet, og har vært overdrevent flittige for å leve opp til kravene. Jeg har gjort det samme så jeg vet hvordan det kjennes. Jeg ser derfor ingen grunn til å tro at migrantarbeidere som er overivrige etter å ta jobb som mater på fiskemottak, som dvaske norske tenåringer avviser etter å ha droppet ut av videregående, vil legge seg på rygg og pille dadler. 

Nei, jeg tror alle liker å være sin egen lykkes smed. Jeg vil minne om at jeg i trådstarten også skrev at bare de som har norsk statsborgerskap bør billiges borgerlønn. 

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere