Verdidebatt

Gudstjenester i skoletiden - noen momenter til oppklaring

Diskusjonen om gudstjenester i skoletiden har blusset opp igjen. Hvordan bør disse håndteres?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.


I desember hvert år blusser diskusjonen om julegudstjenester i skoletiden opp, omtrent like sikkert som at nettene blir lange og kulden setter inn. Det følgende er ment som et lite bidrag til hvordan disse gudstjenestene kan håndteres i dagens Norge, hvor langt fra alle elevene sogner til kristendom i luthersk tapning.

1. Det er kirken som holder gudstjenester, ikke skolen

Når det gjelder gudstjenester i skoletiden, er det for det første viktig å rydde opp i språkbruken. Betegnelsen «skolegudstjenester» kan virke misvisende siden det naturligvis er opp til kirken å holde gudstjenester, ikke skolen. Her vil det derfor være mer saksvarende å snakke om «gudstjenester i skoletiden», ikke «skolegudstjenester»

Videre er det slik at deltagelse i en gudstjeneste vil måtte regnes som utøvelse av religion, hvis ikke det er tilfelle, er det neppe saksvarende å bruke betegnelsen «gudstjeneste». Av respekt for kirkens integritet, bør ikke skolen ta seg til rette når det gjelder gudstjenestenes liturgiske innhold og forkynnelse, like lite som ikke kirken bør ta seg til rette når det gjelder innholdet i skolens undervisning.

I forlengelse av det faktum at en gudstjeneste innebærer religionsutøvelse, må det av respekt for foreldreretten og alle parter i saken altså være kirken som inviterer til deltagelse på gudstjenester i skoletiden. Skolen, ved rektor kan i samråd med foreldrene/de foresatte, takke ja til å delta. Hvor stor andel av elevene som deltar vil dermed variere fra sted til sted.

Og selv om det er kirken som har regien i slike gudstjenester, er dette ikke uten til hinder for aktiv medvirkning fra skolens elever. Da under forutsetning av at denne medvirkningen er i tråd med foreldrenes eller de foresattes ønsker, i tillegg til at respekten for kirkens ordninger opprettholdes. Elever kan gjerne delta med skriftlesning, bønn, korsang, julespill eller hva det måtte være, så lenge det er i tråd med foreldrenes ønsker og i respektfullt samarbeid med kirken.

2. Deltagelse ved gudstjenester må være frivillig

Det at religionsutøvelse ikke bør være en del av skolens virksomhet har det lenge vært bred politisk enighet om, muligens helt siden 1969. Ut fra premisset at gudstjenestedeltagelse innebærer religionsutøvelse, gir det seg selv at deltagelse ved slike gudstjenester må være frivillig og ikke en del undervisningen. Deltagelsen kan ikke være en del av undervisningen i det hele tatt, men er et tilbud elever kan delta på under visse forutsetninger. Også fra kirkens side legger man naturligvis til grunn at folk velger å oppsøke kirken frivillig, selv om dette har ført til at det er glissent i benkeradene mange steder også ved høymessen på søndager. Det skulle da bare mangle. Gudstjenester finner sted etter kirkelig initiativ og invitasjon. Men frivillig deltagelse og en ryddig saksgang forhindrer naturligvis ikke at det mange steder i landet vil være bred oppslutning om gudstjenester i skoletiden.

3. Forslag til saksgang

Saksgangen bør være slik: Invitasjon til gudstjeneste i skoletiden går fra kirken til skolen (ved rektor), som tar stilling til denne og sender den videre til elevenes foreldre og foresatte. Foreldre og foresatte som ønsker at barna skal delta, gir skolen skriftlig beskjed om dette. Foreldre og foresatte som ikke ønsker at barna skal delta, behøver ikke å svare på invitasjonen. Siden gudstjenesten foregår i skoletiden, må de elever som ikke ønsker å delta, tilbys et fullgodt alternativt opplegg. For elever under 15 år har foreldre og foresatte den formelle myndighet på dette området. Det alternative opplegget må presenteres samtidig med at invitasjonen til gudstjenesten går ut til elevene, og det må være likestilt pedagogisk sett. Slike gudstjenester bør ikke legges på den siste dagen før jul eller før sommerferien. Gudstjenesten må ikke gis karakter av semesteravslutning. Alle arrangementer som er ment å omfatte alle elever, må derfor legges til skolen slik det fremgår av Direktoratets retningslinjer.

4. Bevar respekten for foreldreretten

Her er det nødvendig å holde to tanker i hodet på en gang. Respekten både for kirken og for foreldreretten tilsier at en praksis med påmelding, ikke avmelding på gudstjenester i skoletiden vil være mest hensiktsmessig. Respekten for foreldreretten og foreldrenes ønsker gjelder enten man sier ja eller nei til å la sine barn delta i gudstjenester i skoletiden. En slik respekt for foreldreretten vil i neste omgang alle ha glede av, uavhengig av religions- og livssynsmessig tilhørighet. En frivillig gudstjenestedeltagelse i skoletiden er viktig enten de kristne er i majoritet eller i minoritet.

Den som er interessert vil kunne finne noen artikler om gudstjenester i skoletiden og andre spørsmål om religion og verdiformidling i barnehage og skole her: https://oda.hio.no/jspui/simple-search?query=hovdelien&submit=Go

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt