Er PISA fasiten?

For tre år siden slo kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen alarm, og erklærte at vi har et realfagsproblem; Norske elever presterte litt under gjennomsnittet i matte i PISA-testen. I forrige uke jublet statsråden, fordi norske elever var på verdenstoppen i matte. Den såkalte TIMSS-undersøkelsen viste at norske elever var best i Norden i matematikk, og på åttende plass blant 57 land globalt. Denne uken kom de nye PISA-resultatene, og nå er vi igjen midt på treet – selv om flere piler peker i positiv retning.

Spriket i resultatene fortelles oss først og fremst at standardiserte tester ikke gir et godt og riktig bilde av tilstanden i skolen. Derfor bør vi være forsiktige med legge for mye vekt på disse resultatene, og ikke la internasjonale tester bli førende for utviklingen av norsk skole.

Gode svar.

For å vurdere om skolen er god eller ikke, bør vi starte med skolens formålsparagraf: Skolen skal gi elevene kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og delta i arbeid og fellesskap. De skal lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Opplæringen skal åpne dører mot verden og fremtiden, og gi elevene kulturell innsikt og forankring.

Skolen skal også gi elevene utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, likeverd, tilgivelse og solidaritet.

Skolens samfunnsoppdrag handler altså ikke bare om lesing og regning. PISA og TIMSS er lite egnet som målestokk for å vurdere hvordan skolen lykkes i å oppfylle sitt oppdrag.

Andre tester viser at Norge har en svært kompetent voksen befolkning. Vi bør ikke se oss blinde på slike tester heller, men de sier kanskje noe om at vi har en skole der elevene lærer å lære, og som legger til rette for videre læring og utvikling.

Den beste ideen er kanskje å se samfunnet som helhet. Det er preget av høy tillit, med relativt små forskjeller, lav kriminalitet og med velferdsordninger de fleste misunner oss. Norge er mange ganger kåret til verdens beste land å bo i. De som har skapt dette samfunnet, har gått i den norske skolen. Da kan den vel ikke være så verst?

Hvis vi gjør PISA-triumf til et mål i seg selv, risikerer vi å gjøre skolen smal. Vi risikerer å undergrave de kvalitetene ved skolen som har bidratt til å skape et av verdens beste samfunn.

Blinker.

Varsellampene blinker intenst. Vi har bygd opp et omfattende testregime i skolen. Vi hører om elever som opplever et så stort prestasjonspress at det går ut over livskvaliteten, og om elever som får beskjed om å pugge før kartleggingsprøver. Vi har i altfor stor grad gjort skolen til en konkurransearena. Regjeringens skolepolitikk handler primært om skjerpede krav til både lærere og elever, og i tillegg har Røe Isaksen foreslått flere eksamener i skolen. Det sa stortingsflertallet heldigvis nei til.

Men det skjer også positive ting i skolepolitikken. Nylig behandlet Stortinget en melding om innholdet i fremtidens skole. Læreplanverket skal fornyes, og alle partier – med unntak av regjeringspartiene – vedtok at det skal gjennomføres en tillitsreform. Lærerne skal få større profesjonelt handlingsrom, og utdanningsmyndighetene får klar beskjed om å gjennomgå omfanget av testing og målstyring.

Det samme flertallet vedtok at kompetansebegrepet skal utvides og omfatte både tenkning, praktiske ferdigheter og sosial og emosjonell læring og utvikling. Flertallet vedtok også at regjeringen må komme med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene kan styrkes. For skole handler om mer enn matte og naturfag. Det handler om en verdifull bredde av fag og kompetanser.

Verdier.

På toppen av dette fikk KrF gjennomslag for at det skal gjennomføres et verdiløft. Verdiene i formålsparagrafen skal løftes fram i læreplanverket, og verdier skal vektlegges på linje med grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning.

Jeg tror summen av dette legger et godt grunnlag for å utvikle skolen videre. Vi skal selvfølgelig glede oss over at Norge gjør det bedre i PISA-testen enn for tre år siden, men vi må samtidig huske at PISA ikke gir et helhetsbilde av norsk skole. Målet må aldri bli å klatre på en internasjonal ranking.