Fra julegudstjeneste til julesamling

Den norske kirkes tradisjon med julegudstjenester for skolen bør avsluttes. Der er jeg helt enig med Ivar Skippervold (Vårt Land 23. november). Det bør skje både av hensyn til kirken og skolen.

Kirkens skolegudstjenester synes å tape terreng, og da får færre barn høre om hvorfor kristne feirer jul. Fra skolens side er det et arrangement som krever ganske mye arbeid. Men det er vel viktig både for skolen og kirken å formidle norsk, kristen juletradisjon? Det er fint at det skjer med et arrangement i kirken før jul. Men da må det foregå på en ­annen og mer inkluderende måte enn ved skole­gudstjeneste.

Ingen forkynnelse. En form for preken hører ikke hjemme i en slik samling. Men skal juleevangeliet leses fra Bibelen eller fortelles? Hva som er mest objektivt kan vel diskuteres. Koranens beretning kan også leses eller omtales, men Bibelens må få større vekt og man må få frem forskjellene.

Istedenfor preken kan man for eksempel fortelle om juletreets symboler, vise bilder av kristen julekunst og kommentere dem, eller berette historie om enkelte julesanger. Elever må kunne spørres om noen kjenner det Bibelen – eller Koranen – sier om Jesu fødsel. Hvis skolen ønsker at elever deltar med 
pantomime, er det bra, men det må avklares på forhånd med foreldrene. Noen elever har kanskje bakgrunn fra en annen kirkes julefeiring, eller fra det landet de kommer fra. Da er det fint hvis de forteller om den.

Enhver form for orientering om Bibelens julefortelling kan forstås som forkynnelse. Men det er vel ikke annet enn det som skjer i religionsundervisningen?

Ikke bønn. I denne julesamlingen skal det ikke bes bønner hverken av alle ­eller presten. Heller ikke synges de vanlige julesangene som fellessang. Men sangen Tenn lys! kan benyttes når en ute­later vers fire. Noen julesanger er så kjente­ at man kan si de ­hører med i norsk juletradisjon. De kan fremføres av noen skolebarn – med tillatelse fra foreldre – kirkens barnekor, noen voksne eller bare avspilles.

Ikke fritak. Et slikt opplegg for en julesamling i kirken gir uttrykk for dens tro og norsk juletradisjon. Er det ikke det folk flest ønsker – at kirken skal formidle til skolebarna – ikke at de skal delta aktivt på en gudstjeneste?

Denne formen for juleopplegg i kirken mener jeg må kunne aksepteres av alle, uavhengig av tro og livssyn. Derfor er det ikke behov for fritaksordning, og dermed vil arrangementet virke samlende både i skolen og i lokalmiljøet. Tiden er nå inne for at kirken går bort fra julegudstjeneste for skolen og over til «Julesamling i ­kirken».

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAN 25.11.2016