Bokanmelder bommer

Det er uvanlig å se en gå inn for å finne feil med så stor iver som Erik Steenhoff i hans anmeldelse «Et forsvar for en rasjonalistisk religion» (28. november) om Evolusjon eller kristen tro? Ja takk, begge deler, av undertegnede og Atle O. Søvik. Resultatet er kritikk av alt fra tittel (inkludert på vår forrige bok), tekst på omslaget og skrivestil, til valg av temaer og hva vi ikke skriver om. Selvsagt er det mulig å finne feil og mangler ved vår bok, men det får være grenser for negativitet.

Anmeldelsen finner det til og med negativt at en kristen bok om evolusjon bruker noen sider på å imøtegå kreasjonisme. Nivået stiger heller ikke ved at Steenhoff skriver som om denne retningen kun handler om å være kritisk «til en del aspekter ved evolusjonsteorien», når alle med et snev av innsikt vet at kreasjonisme avviser evolusjonslæren. Blant detaljer som likevel unngår Steenhoffs årvåkne blikk, er de titalls problemstillinger boken faktisk tar opp.

Skal en bokanmeldelse tas på alvor, er det greit å vise at man har lest boken godt nok. Dessverre klarer Steenhoff å feillese oss i noe av det mest sentrale, og i det han oppfatter som en hovedutfordring: Forfatternes «rasjonalistiske» religion.

Bommer. Han bommer dermed stygt når han hevder at vi «veksler mellom å sette alle krefter inn på å forsvare kristendom ut fra ny forskning, og å avvise noen (...) sentrale kristne poenger. Som mirakler eller visjoner». Eksemplet som brukes er da Peter og Johannes får se Moses og Elia. Ifølge Steenhoff tror ikke forfatterne at de «faktisk var til stede», noe som får ham til å bemerke at «de var jo ikke til stede, de heller».

Dette er underlig logikk, og man lurer på hvor mye Steenhoff selv var til stede, da han leste boken. Selv om han ikke skulle være kjent med at vi i flere tidligere bøker har argumentert grundig for det største mirakelet av alle, Jesu oppstandelse (som også nevnt flere steder i boken), er litt forvirrende at noen hevder at vi avviser visjoner når vi argumenterer for at den nevnte hendelsen kan ha vært en visjon.

Sitatet over er for øvrig knyttet til et svar på spørsmålet om de døde kan se oss, ett av mange spørsmål en anmeldelse kunne ha nevnt at vi belyste. Vi tenker at det ikke er nødvendig å tolke Moses og Elias' møte med Jesu disipler som at de rent faktisk var der, kroppslig. Noe som altså har betydning for vårt syn på de døde, ikke på mirakler.

Ydmykhet. Anmeldelsen blir ikke mindre underlig når den nærmer seg konklusjonen. Steenhoff hevder at «dette handler ikke om et valg mellom fundamentalisme og fornuft, men om å anerkjenne at det finnes en virkelighet hinsides språket hvor Gud åpenbarer seg som sannhet». Steenhoff hevder «Davidsen og Søvik klubber ned kreasjonister og mirakler med fornuften som våpen» og synes det ikke er «mye ydmykhet å spore, hverken teologisk eller epistemologisk».

Å kalle det å argumentere over mange titalls sider for å «klubbe ned», er nok et underlig grep. At flere kan slite med fortolkningshorisont og epistemologisk ydmykhet, antydes også av at Steenhoff ikke nevner våre forbehold som at «forfatterne av denne boken mener at evolusjonslæren er den beste forklaringen vi har, men heller ikke vi er i stand til å kikke Gud i kortene.»

«Det er selvsagt lov å ha tvil på noen av evolusjonslærens konklusjoner. Det som skjedde i de ulike delene av Kambriumperioden er imponerende. En allmektig Gud kan opplagt ha gjort inngrep i skaperverket hvis han mente det var nødvendig.» Det mener vi som kristne at han ellers «kan ha gjort i historien, som med Jesu oppstandelse, noe vi argumenterer for i boken Gud mer enn Feelgood?» (side 113).

Ingen fasit. Vi understreker til og med at vi ikke «tror vi har levert en fasit der vi får alt til å gå opp, rasjonelt og greit», og fortsetter: «Verden er ikke slik, enten vi tenker vitenskap eller kristen tro. Vi har likevel erfart det som både spennende og utviklende å ta denne type spørsmål på alvor. Kanskje kan noe også være til hjelp for dem som opplever at det er ett eller flere punkter her som gjør at de ikke får til kristen tro» (side 120).

Steenhoff gir lite hjelp til dem som ønsker sakssvarende informasjon om boken. Det er sjelden man ser så stor kontrast mellom en bokanmeldelses innhold og mediets evne til å gi den en flott presentasjon.

PUBLISERT I VÅRT LAND 3.12.2016