Odd Sverre Hove

83

Det puslete rest-bedrageriet

I saken om bedrageri-anklagen mot Oslo Katolske Biskop glemte juristene å tenke på at det er paragraf ni i Lov om trudomssamfunn de har med å gjøre når de skal (OBS:) BEVISE angivelig traffbart bedrageri.

Publisert: 29. nov 2016

Med påholden penn fra visse miljøer på Stortinget politianmeldte Oslo Fylkesmannsembete den katolske biskopen i Oslo for angivelig bedrageri av svimlende 40 millioner kroner. Det var gigantiske proporsjoner over den anmeldelsen. Til sammenligning er det noe direkte puslete over den tiltalebeslutningen som Oslo Statsadvokatembede denne uken sendte ut pressemelding om.

For: Påtalemyndigheten har «under tvil» bestemt seg for å begrense bedrageri-anklagen til «minst» to millioner kroner, heter det i pressemeldingen. Og tvilen begrunnes av statsadvokatens folk med at «det er krevende å fastslå med tilstrekkelig sikkerhet hvor mye statsstøtte OKB uriktig har mottatt».

Faktum er jo at katolikkene i årevis har fått mange millioner kroner for lite.

Det er et ganske gigantiske gap mellom det opprinnelige kjempe-bedrageriet og dette puslete rest-bedrageriet. Saken begynner å ligne på en lydanlegg-operatør som skrur volumknappen sine ned fra max-tallet på 10 til puslete 0,5.

Lydoperatører som skrur volumknappen sin så dramatisk nedover, har dessuten ofte en annen endestasjon i sikte. Når mini-volumet har skapt tilvenning, kommer operatør-hånden tilbake til kontroll-bordet og trykker på av-knappen.

Det spørs om ikke det er en tilsvarende bevegelse statsadvokatens pressemelding har til formål å kamuflere. For min del har jeg mistanke om det.

Mistanken min beror på at jeg tror juristene omsider har oppdaget at bedrageri-anklagen ikke tåler møtet med paragraf ni i Lov om trudomssamfunn. Det er en lov som påtale-jurister flest sannsynligvis aldri leser og aldri ofrer en tanke. Men som påtale-ansvarlig i dette tilfellet faktisk ble tvunget til å slå opp og begynne å ta i betraktning.

I paragraf 9 står det med rene ord at det er det enkelte trossamfunnet selv som bestemmer over inn- og utmeldings-reglene sine. Punktum.

Derfor har ikke statsadvokaten juridisk hjemmel for å regne det som bedrageri å se bort fra kravet om «aktiv innmelding» (som det nettopp ikke heter i lovens faktiske ordlyd).

Det er dessuten kommet opplysninger på bordet som viser at selveste kirkedepartementet i årevis har håndtert medlemsskapstall for nordiske folkekirke-medlemmer bosatt i Norge – på samme måten som Oslo Katolske bispedømme.

Oslo Fylkesmannsembede kommer nok ikke til å gå til bedrageri-anmeldelse mot kirkedepartementet.

Derfor tillater jeg meg å anta at pressemeldingen denne uke er en en totrinns-rakett.

Først henlegger man 95 prosent av bedrageribeskyldningene og gir Oslo Katolske Bispestol frist til 19. desember med å ta stilling til rest-beskyldningen. Og siden Oslo Katolske Bispestol vet at det ikke foreligger noe bedrageri i staffelovens forstand, kommer man den 19. desember sikkert til å nekte å godta statsadvokatens forelegg.

Slik vinne Oslo statsadvokatembede tid før de kommer til rakettens trinn to og henlegger også det puslete rest-bedrageriet.

Statsadvokaten berger på den måten ansikt både på vegne av Oslo Fylkesmannsembede og enda mer på vegne av de miljøene på Stortinget som dummet seg ut ved å tvinge fylkesmannen til å gå til den misforstått bedrageri-anmeldelsen.

PS Dette innlegget betyr fremdeles ikke at jeg av teologisk overbevisning er blitt katolikk. Men i denne saken støtter jeg biskop Eidsvig og Oslo Katolske Bispedømme, blant annet fordi jeg mener de har solid ryggdekning i Lov om Trudomssamfunn, paragraf ni.

7 liker  
Kommentar #1

Oddvar Moi

17 innlegg  54 kommentarer

Overraskende sterk støtte

Publisert over 4 år siden
Odd Sverre Hove. Gå til den siterte teksten.

Slik vinne Oslo statsadvokatembede tid før de kommer til rakettens trinn to og henlegger også det puslete rest-bedrageriet.

Statsadvokaten berger på den måten ansikt både på vegne av Oslo Fylkesmannsembede og enda mer på vegne av de miljøene på Stortinget som dummet seg ut ved å tvinge fylkesmannen til å gå til den misforstått bedrageri-anmeldelsen.

Det er gledelig, Hove, men også litt overraskende at du støtter Oslo katolske bispedømme så sterkt i denne saken, for vi må jo innrømme at noen hos oss tok svært uheldige svarveier da sannsynlige katolikker ble registrert uten at dette ble sjekket. Hvor stort syns du denne feilen/ tabben var, og hva syns du en passende reaksjon fra myndighetene burde være?
Ellers er jeg jo helt enig med deg at saken har kommet helt ut av fornuftige proporsjoner når man også vil nekte oss støtte for personer som virkelig er katolikker, og at man anklager mennesker for bevisst bedrageri - som om noen bevisst prøvde å registrere mennesker man visste ikke var katolikker. Spesielt merkelig blir kravet om tilbakebetaling når alle vet det fortsatt er flere titalls millioner katolikker i Norge som vi ennå ikke har klart å registrere.
Kommentar #2

Oddvar Moi

17 innlegg  54 kommentarer

En liten feil

Publisert over 4 år siden

Jeg mener selvsagt at "det fortsatt er flere titalls tusener katolikker i Norge som vi ennå ikke har klart å registrere" - ikke "titalls millioner". 

1 liker  
Kommentar #3

Odd Sverre Hove

83 innlegg  555 kommentarer

Det egentlig overraskende

Publisert over 4 år siden
Oddvar Moi. Gå til den siterte teksten.
Det er gledelig, Hove, men også litt overraskende at du støtter Oslo katolske bispedømme så sterkt i denne saken, for vi må jo innrømme at noen hos oss tok svært uheldige svarveier da sannsynlige katolikker ble registrert uten at dette ble sjekket. Hvor stort syns du denne feilen/ tabben var, og hva syns du en passende reaksjon fra myndighetene burde være?

Jeg er enig i det Du skriver, Oddvar Moi, om at noen hos dere tok svært uheldige snarveier i de såkalte telefonkatalog-registreringene. Men det har dere beklaget noe bortimot 101 ganger. Og dét burde være omtrent tiilstrekkelig med beklagelser. Det er ikke nødvendig for oss utenforstående å terpe videre på akkurat den siden av saken.

For ordes skyld: Det er stort sett aldri galt å slå noe opp i telefonkatalogen. Men når det handler om å registrere hvem som er døpt inn i Den katolske kirke i fremmede land, representerer telefonkatalogen en litt for svak verifikasjonstype. Og dét er faktisk det eneste kritikkverdige i dén saken. 

(Når det gjelder departementets registrering av svenske folkekirkemedlemmer bosatt i Norge vet vi vel ikke en gang om departementet faktisk kontrollerte saken i telefonkatalogen ...?).

Etter mitt syn burde det, i saken om telefonkatalog-bruk i OKB, ha vært tilstrekkelig at departementet sendte alle registrerte trossamfunn et lite rundskriv som minnet om behovet for mer seriøs kontroll.

I stedet har myndighetene  forfattet en ny departemental forskrift i 2015. Den er i strid med lovens faktiske ordlyd fra 1960-tallet av. Og den innfører et nytt juridisk kriterium som nettopp ikke står i loven: aktiv ny innmelding. 

Et departement skal ikke skrive om norsk lov,  bare håndheve norsk lov. Det er bare Stortinget  som har rett til å vedta forandringer i Lov om trudomssamfunn. Snikinnføring av ny lovgivning via departementale rundskriv er ganske sikkert grunnlovsstridig, ja sannsynligvis en krenkelse av selve maktfordelingsprinsippet i Grunnloven.

På toppen av det hele prøver man å gi den nye departementale forskriften av 2015 tilbakevirkende  kraft i spørsmålet om hvem som var statsstøtte-berettigede katolikker i Norge i årene 2010-2014. Det er maktmisbruk. Derfor gjørt Oslo Katolske Bispedømme alle oss andre en stor tjeneste ved å reise dette søksmålet, og med det kanskje få stanset denne typen vilkårlig og vinglete lovanvendelse vis-a-vis trossamfunnene i Norge.

Kanskje har du på en måte rett, Oddvar Moi, i at det er overraskende at jeg går så sterkt ut i denne saken. Av terologisk overbeviksning er jeg jo, som du utvilsomt husker (fra messeoffer-debatten oss to imellom rundt 1995) klart anti-katolsk. (Jeg skrev i Dagen, til Oddvar Mois store skuffelse, at jeg var enig i Luthers karakteristikk av messeofferlæren i Romerkirken som blasfemisk; noe jeg fremdeles er).

Men det egentlig overraskende i statsstøtte-saken er jo tvert imot at ikke alle de andre trossamfunnene går like sterkt ut og gjør felles sak med Oslo Katolske Bispedømme. – I en sak der alle trossamfunn i virkeligheten har felles interesse av å få myndighetene til å slutte å dikte opp ny retts- og administrasjons-praksis etter eget lunefullt forgodtbefinnende.


1 liker  
Kommentar #4

Oddvar Moi

17 innlegg  54 kommentarer

Flere interessante synspunkter

Publisert over 4 år siden
Odd Sverre Hove. Gå til den siterte teksten.
det egentlig overraskende i statsstøtte-saken er jo tvert imot at ikke alle de andre trossamfunnene går like sterkt ut og gjør felles sak med Oslo Katolske Bispedømme. – I en sak der alle trossamfunn i virkeligheten har felles interesse av å få myndighetene til å slutte å dikte opp ny retts- og administrasjons-praksis etter eget lunefullt forgodtbefinnende.

Det er interessant det du videre skriver her, Odd Sverre Hove, selv om jeg og flere vel mener at myndighetene måtte ha reagert noe kraftigere enn du foreslår på den mangelfulle registreringspraksisen - men altså ikke slik de har overreagert de siste to årene.

Ang. vår tidligere debatt om det katolske messeofferet; der har jeg bevart ett av mine svar til deg i debatten, og det kan leses her: http://aomoi.net/odv/artikl/av9604dg.htm

Kommentar #5

Odd Sverre Hove

83 innlegg  555 kommentarer

Takk for gjensynet

Publisert over 4 år siden

Morsomt å se igjen en bit av den gamle debatten vi hadde!

Kommentar #6

Terje Marøy

18 innlegg  115 kommentarer

Mammon i de fleste forsamlinger

Publisert over 4 år siden

Snodig den lovbestemmelsen om at trossamfunn selv definerer medlemskriteriene. 

Jeg skal ikke bry meg noe med akkurat den forsmlingsmessige delen. Hva statsstøtte angår, så må man snarest få på plass enhetlige regler, for fremtiden. Hvis det er riktig som du sier, at loven sperrer for statsadvokatens påstand, så skal selvfølgelige ingen dømmes før lovgrunnlaget er på plass, og ingen lover skal ha tilbakevirkende kraft.

Forøvrig forundrer det meg at det fortsatt ikke er ryddet i regelverket, mer enn 20 år siden medlemsjuks ble avdekket både i religiøse, humanitære og politiske organisasjoner.

Selv var jeg i ungdomsåra medlem av pinsemenigheten Tabernaklet i Bergen. Kort tid etter at ungdoms-troen var avviklet, sa jeg også opp medlemskapet i menigheten. Stor var derfor overraskelsen da jeg 25 år seinere, i forbindelse med 90-tallets gjennomgang, ble spurt av daværende forstander om jeg fortsatt bekjente meg til Johannes 3,16 og fortsatt ville være medlem.

Da hadde altså menigheten i 25 år benyttet meg som gullkalv mot bedre vitende. Håper jeg i hvert fall ble strøket etter siste kontakt, siden statsstøtte for meg skal tilfalle Humanetisk Forbund.


Kommentar #7

Oddvar Moi

17 innlegg  54 kommentarer

Myndighetene skapte ekstraproblemer

Publisert over 4 år siden
Terje Marøy. Gå til den siterte teksten.
Hvis det er riktig som du sier, at loven sperrer for statsadvokatens påstand, så skal selvfølgelige ingen dømmes før lovgrunnlaget er på plass, og ingen lover skal ha tilbakevirkende kraft.

Da det ble avslørt at vi katolikker hadde registrert noen mennesker som katolikker uten å vite sikkert om de var katolikker, begynte vi febrilsk å kontakte alle disse for å sjekke om de virkelig var katolikker - og det viste over 90% av dem å være. (Og vi var selvsagt villige til å betale tilbake penger for alle som var feilregistrert.)

Men da (sent i 2014, og det kom som forskrift i februar 2015) innførte myndighetene noe vi aldri hadde hørt om; at alle disse katolikkene måtte bekrefte at de ville være registrert som katolikker i Norge - og de ville bli underkjent inntil de hadde bekreftet et slik ønske. Og det er disse underkjente katolikkene (som altså er katolikker og bor i Norge) som har gjort erstatningen de krever fra over over 4 ganger så stor som den burde ha vært.

Med dette nye kravet snudde myndighetene en feil vi hadde gjort (og som vi gjerne ville betale tilbake penger for) til en opplevd urett; her bruker de en uklar lovtekst og en forskrift som gis tilbakevirkende kraft, til å kreve ca 85 millioner ekstra fra oss. Pga dette er mange katolikker svært opprørte.

2 liker  
Kommentar #8

Jan Ove Ulstein

3 innlegg  8 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Den var litt finurleg.

Meiner du at det er moralsk rett og juridisk haldbart å registrere medlemmer etter telefonkatalogen?

Eg hadde venta meir det som Oddvar Moi skriv i eit innlegg her, at ein vedkjende seg sin svikt/juks og tilbaud seg å betale tilbake for dei som viste seg å ikkje vere medlemmer.  Å tolke Lov om trudomssamfunn så ope at slik registrering er OK, er lett å oppfatte som ein provokasjon mot rettskjensle og moral. Tromsø bispestol kjem betre ut av det.

Kommentar #9

Oddvar Moi

17 innlegg  54 kommentarer

Ikke OK

Publisert over 4 år siden

Jeg har ikke skrevet eller ment at det er OK å skrive inn sannsynlige katolikker uten å ha sjekket med dem at de virkelig er katolikker. Denne praksisen har også biskopen og Oslo katolske bispedømme beklaget utallige ganger, og jeg mener absolutt at vi må betale tilbake for de feilregistrerte. Men så har myndighetene innført en (ny) praksis som firedobler erstatningsbeløpet, det er det jeg protesterer mot.

(Å søke etter sannsynlige katolikker kan jeg ikke se noe galt med, derimot, i telefonkatalogen eller andre steder. Men så må man selvsagt kontakte disse mulige medlemmer for å se om de virkelig er katolikker og vil bli registrert. 

I praksis viser det seg at aktivt å søke etter katolikker som bor i Norge er nødvendig; vi har spurt myndighetene om hjelp, men fått avslag, og katolikker regner som katolikker uansett hvor i verden de bor, og klarer ikke forstå at de selv må registrere seg. Fortsatt bor det over 50 000 katolikker i Norge vi aldri har klart å registrere, og hadde vi ikke drevet med å søke aktivt etter katolikker i noen år, ville over halvparten av de ca 225 000 katolikkene i Norge vært uregistrerte.)

Kommentar #10

Jan Ove Ulstein

3 innlegg  8 kommentarer

Publisert over 4 år siden

Orsak, mitt innlegg var retta til Odd Sverre Hove og ikkje til Oddvar Moi - eg rekna med at innlegget mitt kom rett under hans innlegg som Svar.

Men eg hadde allereie oppfatta det du no presiserer, og synest ikkje det er finurleg. Det er ryddig det du skriv. Det finurlege var retta til Hove sitt juridiske resonnement.

Kommentar #11

Odd Sverre Hove

83 innlegg  555 kommentarer

Nok mas om telefonkatalogen

Publisert over 4 år siden
Jan Ove Ulstein. Gå til den siterte teksten.
Meiner du at det er moralsk rett og juridisk haldbart å registrere medlemmer etter telefonkatalogen?

Nei, eg meiner ikkje at det er moralsk rett å registrera medlemmer etter telefonkatalogen. Eg meiner heller ikkje at det er juridisk haldbart å gjera det.

Derimot meiner eg det er heilt OK å leita i telefonkatalogen etter telefonnummer.

Like OK er det å leita i telefonkatalogen etter døypte katolikkar frå andre land, og så ringja dei opp for å sjekka om dei er døypte katolikkar og ønskjer å vera katolikkar også medan dei bur i Norge.

Det einaste som ikkje er heilt OK er å forsøma den verifikasjonsprosessen som telefonkatalogen ikkje er laga for å servera oss.

Men dette har Oslo Katolske Bispedømme no beklaga minst 102 gonger. Det er så vidt eg forstår fleire år sidan dei tok grep og tilbaud tilbakebetaling for  feilregistrerte. Det burde ikkje vera naudsynt å masa meir om telefonkatalog-spørsmålet.

Det som derimot no er aktuelt, er overgrepet frå Oslo Fylkesmannsembede, som (i strid med paragraf ni i Lov om trudomssamfunn) krev sokalla «aktiv innmelding» kvar gong ein katolikk flyttar frå eit katolsk bispedømme til eit anna. Det har Oslo Fylkesmannsembede ingen rett til å meina noko om. For paragraf ni i Lova seier at det er heilt opp til det enkelte trudomssamfunnet om dei vil nøye seg med å registrera flyttinga eller om dei vil krevja noko meir.

(Ja, no vart visst dette svaret på nynorsk. I mitt hovud er det ofte første setninga eg skriv, som avgjer kva for målføre som vert valt.)

1 liker  
Kommentar #12

Odd Sverre Hove

83 innlegg  555 kommentarer

Har med religionsfrihet å gjøre

Publisert over 4 år siden
Terje Marøy. Gå til den siterte teksten.
Snodig den lovbestemmelsen om at trossamfunn selv definerer medlemskriteriene. 

«Lov om trudomssamfunn og ymist anna» ble vedtatt av Odelstinget og Lagtingen en gang på slutten av 1960-tallet (hvis jeg husker riktig). Den ble vedtatt for å etablere en ordning som kunne sikre datidens statskirkeordning mot anklagen om å krenke religionsfriheten. For statskirkeordningen innbar at staten betalte for Den norske kirke (som i de dager ennå hadde 95 prosent av folket som medlemmer), men staten betalte ikke for andre trossamfunn.

Med Lov om trudomssamfunn etablerte man en tilsvarende betalingsordning for alle andre registrerte trossamfunn. Samme beløp som stat og kommune betalte per medlemm for Den norske kirke, skulle fylkesmennene og kommunene betale per medlem til de respektive trossamfunnene.

Paragraf ni i Lov om truomssamfunn sier så at det er opp til det enkelte trossamfunnet selv å treffe beslutninger om ordninger for inn- og utmelding. Bakgrunnen for dén paragrafen var at Den norske kirke hadde dåp som hovedinngangsport til medlemsregisteret sitt (som i de dager ble ført av  sokneprestene i form av kirkebøkføring med fyllepenn). 

Men flere av de andre trossamfunnene hadde av trosoverbevisnings-grunner ikke barnedåp eller overhodet dåp som medlemsskaps-kriterium. Politikerne ønsket dessuten å inkludere Humanetisk Forbund som trossamfunn (ateisme er som kjent en alternativ tro). Og HEF-medlemsskap kunne naturligvis ikke baseres på noe som lignet på kristen dåp.

Slike sammenlignende analyser konkluderte med at trossamfunn per definisjon er forskjellige i synet på hva som kvalifiserer til medlemsskap. Og den beste lovgiver-løsningen på dette dilemmaet i et samfunn med religiopnsfrihet – kom man til – ville være å lovfeste  det enkelte trossamfunns rett til selv å definere sine egne medlemsskapskriterier uten innblanding utenfra.

Under fylkesmennenes (og kommunenes) administrering av den statsstøtten som automatisk skulle tilfalle hvert trossamfunn i proporsjonal liklhet med Den norske kirke, skulle trossamfunnene derfor oppgi medlemstall basert på eget medlemsregister.

Stort snodigere enn dette var ikke lovgiver-intesjonen med paragraf ni da den i sin tid ble vedtatt.

Mange år senere ble saken likevel mye mer komplisert fordi politikerne rundt 1990 nektet å betale for en omfattende overføring av Den norske kirkes medlemsregister fra de gamle fyllepenn-førte lokale kirkebøkene til et moderne data-basert sentralt medlemsregister. I stedet tvang man kirken til å basere seg på Folkeregisteret minus «de utmeldte», en ordning som avslørte en hærskare med dobbeltmedlemsskap og andre feilføringer. (Endog den katolske biskop Bernt Ivar Eidvig selv sto visstnok  oppført i noen av disse skrøpelige første-versjonene av Den norske kirkes sentrale medlemsregister, trass i at han allerede i ungdommen ble katolikk).

Et kirkebok-basert sentral-register for Den norske kirke ville sikkert også ha avslørt et antall feil. Men aldri i livet så ustyrtelig mange feil som det nå ble.

«Vaskingen» av Den norske kirkes sentrale medlemsregisret  har tatt lang, lang tid, og har ført til mye klabb og babb i administreringen av også trossamfunnenes statsstøtte-utbetalinger. Man opererte derfor i disse årene med myke regler for «omtrentlig» medlemstall for trossamfunnene – bare for å slippe å måtte vente i årevis på å få orden i totalregistreringene. Hvert personnummer bør jo av innlysende grunner bare kunne høre hjemme i ett eneste medlemsregister.

Det var sannsynligvis denne omforente ordningen med myk omtrentlighet – som deretter skapte det klimaet som fikk noen i administrasjonen til Oslo Katolske Bispedømme til å bruke den ukloke telefonkatalog-metoden.

Konklusjon: Paragraf ni i Lov om trudomssamfunn og ymist anna – var i utgangspunktet slett ikke snodig, men hadde utgangspunkt i edel sans blant lovgiverne for ekte religionsfrihet. 

Men saken kom likevel til å få snodige følgevirkning i en kjedereaksjon av begivenhetsrekker som oppsto i en helt annen tid enn det som var situasjonen da Lov om trudomssamfunn opprinnelig ble vedtatt.

3 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere