Tvilere i møte med andre kristne

Jeg skrev tidligere om deler av min livshistorie på denne siden, og jeg nevnte i noen av dem om tvil i møte med andre kristne. Å ta opp tvil kan være vanskelig, man møter en storm av motstand, av forståsegpåere og misforståelser.

Denne posten er ikke i hovedsak rettet mot tvilere, men kristne som snakker med unge mennesker som opplever tvil. Til humanister og ateister som blir provosert av at jeg tilbyr råd til kristne vil jeg påpeke at jeg ikke har interesse for få noen til å verken begynne eller slutte å tro. Om deres valg gir dem og andre mennesker glede i livet så er det ikke opp til meg å endre på det. Det jeg derimot ønsker er at tvilere skal bli møtt med respekt og forståelse.

Basert på egne erfaringer er det store variasjoner i reaksjonsmønsteret til kristne når man møter trosfeller som tviler. Det ideelle ville vært en kristen som sitter på svarene en lurer på, men som regel er ikke dette så realistisk. Da er det nest beste alternativet den lyttende, som i et forsøk på å forstå samtidig hjelper tvileren å sortere egne tanker, og samtidig opplever at det er en aksept for å tenke slik.

Andre er imidlertid mindre imøtekommende. For enkelte er spørsmålene ubehagelige, noe som pirker borti ting de ikke ønsker å snakke om. Hvorfor maser du om slike ting?, ser de ut til å tenke. Kanskje blir de frustrerte over at mennesker kan tvile på noe som de selv finner så åpenbart sant. Alternativt kan det tenkes at det noen ser på det som et angrep på sitt eget intellekt. Å være kritisk er positivt i dagens samfunn, tviler du bruker du hjernen, er du skeptisk er du smart. Da vil kanskje en tviler framstå som et angrep på ens eget intellekt.

For noen framstår kanskje en tvilssamtale som et debatt, der den du snakker med er din motstander. Hva de sier er argumenter, argumenter som må tilbakevises. Om de kommer trekkende med problemer i Bibelen, høyner du med forklaringen. Klarer du å svare på alt har du vunnet.

Andre igjen har en hammer og ser på enhver tvil som en spiker. De leser gjerne apologikkbøker og tror at innvendingene de leser i slike bøker er de samme som enhver tviler ville gitt. Slike bøker utelater ofte de vanskeligste spørsmålene, spørsmål som forfatteren selv ikke tør berøre.

Noen tror at intellektuell tvil er emosjonell, andre tror at emosjonell tvil er intellektuell. Har du problemer med detaljer i juleevangeliet er det ikke nødvendigvis fordi de har opplevd noe i sin egen barndom. På samme måte er det kanskje ikke sikkert at tvil grunnet personlig tragedie bør besvares intellektuelt.

Noen tror at samtaler om tvil åpner for enetale, der man kan legge ut om hvordan en selv tvilte, men så skjedde det noe som endret alt. “Jeg skjønner deg, jeg følte det samme da jeg var på din alder….. (10 minutter senere) …. så slik skjønte jeg at Gud elsket meg!”

Personlig var den verste opplevelsen var imidlertid i den siste menigheten hvor jeg gikk regelmessig. Han hadde bestemt seg for at jeg trengte en intervensjon, så da jeg møtte ham til sjelesorg, gikk han i ettertid det jeg vil omtale som “rett i strupen”. Muligens ønsket han å konfrontere meg i min tvil, han så kanskje på tvilen som noe jeg brukte til å synes synd på meg selv og ønsket å bruke det engelskmennene kaller “tough love” for å rive meg ut av det. Der og da fungerte det, men da jeg fikk det på avstand følte jeg at han hadde nesten overkjørt meg. Jeg konfronterte ham med det neste gang jeg møtte ham, og han innrømmet feilen og ba om tilgivelse.

Det er et mønster man ofte kan gjenkjenne hos mange kristne, en visshet om at de sitter på sannheten og har kraften til fjerne all tvil. “Min bønn, dette bibelverset som har betydd så mye for meg, mine løfter om at Gud elsker deg, alt dette vil frelse deg.” Om de bare vil høre på meg, så vil de nok bli frelst. Om de bare vil høre på meg, meg i min store gudstro, så skal alt gå så godt.

Det mange kristne ikke skjønner er at du ikke kan hjelpe alle. Har du en ukomplisert og enkel tro er det kanskje ikke du som skal være den største støtten for den som har en komplisert tro. Hvis du ikke har problemer med det ondes problem er du kanskje ikke den som skal hjelpe en som tviler på grunn av dette. Her kan jeg bruke meg selv som eksempel. Tidligere var det enkelte ting jeg aldri fant problematisk med troen. Jomfrufødsel var aldri et problem for meg, for en Gud som har skapt hele universet burde ikke en så enkel ting skape problemer. Det samme gjaldt troen på det oppstandelsen eller andre kristne mirakler. Hvis man tror på allmektig gud burde ikke dette skape problemer. Samtidig hadde jeg problemer med å forstå tap av gudstro grunnet tragedier. Skal ikke Gud eksistere fordi du mistet noen kjære? Så han eksisterer for dem som ikke opplever dette, men ikke for deg?

Jeg ville slitt med å være en god trosforsvarer i disse tilfellene, fordi jeg ikke ville forstått begrunnelsen for denne tvilen. Muligens ville jeg projisert min egen tvil over på dem, foreslått løsninger på problemer som ikke eksisterte og snakket i stedet for å løse mine egne tvilsproblemer.

Det virker på meg som de fleste kristne ikke forstår hvordan de skal møte kristne som tviler. Noen liker åpenbart ikke tvilen og betrakter den som et fremmedlegeme, noe som bør ryddes bort. Andre har en overdrevet tro på sin egne tvilsfjernende superkrefter og er overbevist om at de er i stand til føre tvilerne på den rette sti, ved sin historie, sitt bibelvers og sin bønn. Resultatet er uansett at tvilere ikke møter forståelse for sine tanker og sin tvil. For et livssyn som setter nestekjærligheten høyt kan ikke dette være noe en ser seg fornøyd med.

Til slutt en oppfordring til de kristne som leser dette, om du vil at tviler skal fortsatt være kristne, så må du forstå at det i de fleste tilfeller er i en sårbar posisjon. Dette er spørsmål som gjør dem vondt, og med din reaksjon kan du gjøre det bedre eller verre for dem. For enkelte av dere er det uebehagelig å snakke om vonde ting med andre mennesker. Enkelte sliter med å være til hjelp når venner forteller om vold, misbruk og andre problemer. På samme måte kjenner de et ubehag når temaet tvil kommer opp. Like mye som man snakker om tvil bør kristne fokusere på hvordan man snakker med noen som tviler. Å lære andre å bli gode lyttere er i så henseende det viktigste, og samtidig å innse at de svarene du sitter med ikke nødvendigvis er de rette for den som tviler.