Lars Gilberg

Journalist i Vårt Land
223

Vi som sitter inne

Det viktigste jeg skal si i denne artikkelen, er at jeg håper du vil reise deg og gå en runde før du har kommet halvveis.

Publisert: 23. nov 2016

Hvis du er omtrent like bedagelig anlagt som nordmenn flest, så ­sitter du på rumpa i 10-12 timer i døgnet.

Samtidig bruker du kun fem prosent av din våkne tid på ­fysisk aktivitet.

Dette viser befolkningsstudier som ble lagt til grunn da Helsedirektoratet for to år siden kom med sin anbefaling om at vi måtte­ redusere vår stillesitting.

Bussjåfører. Jeg sitter selv mens jeg skriver denne artikkelen. Men jeg vil prøve å praktisere det jeg formidler. Så jeg går til printeren og tar en utskrift av en håndfull medisinske artikler jeg skal bruke som bakgrunn for det du nå leser.

Jeg oppdager at pioneren Jeremy Morris allerede i 1953 påviste at forekomsten av hjertesykdom og dødelighet hos sittende­ ­bussjåfører i London var signifikant høyere enn hos de trappegående billettørene på de samme bussene.

Dette er en tøff ting å høre for oss som sitter så mye. Men heldigvis er det ikke helsefarlig å sitte som sådan. Det skumle er å ikke kombinere det med ­aktivitet.

Bevegelse. Professor Ulf Ekelund ved Norges Idrettshøgskole har ledet en studie der over en million mennesker registrerte sin aktivitet.

Resultatene viser at det ikke øker faren for verken sykdom eller død å sitte over åtte timer per dag. Dette forutsatt at man trener og lever et aktivt liv den tiden man ikke sitter.

De som derimot satt mye og trente lite, hadde 59 prosent større­ sjanse for en tidlig død enn de som var aktive.

De som både satt mye i ro og trente mye, kom faktisk bedre ut enn de som satt lite og trente lite.

Dette bekrefter bildet som forskningen har gitt oss de ­senere årene, der både røykere og overvektige har fått samme bevegelses-beskjed:
• Det er farligere å ikke røyke og være inaktiv enn å røyke og mosjonere.
• Det er farligere å være tynn og inaktiv enn å være tjukk og trene, såkalt «fit fat».

Øyenbryn. Hvor mye bevegelse­ må så til for å utligne det at vi sitter­ så mye? Norske helsemyndigheter har økt sin anbefaling til 30 minutters daglig aktivitet, mens forskningen fra Idrettshøgskolen peker på at denne dosen minst bør dobles.

British Medical Journey har gått gjennom 174 enkeltstudier­ om sammenhengen mellom ­fysisk aktivitet og sykdommer som diabetes, kreft, hjertesykdom og hjerneslag. Deres konklusjon er at man bør løpe en time om dagen eller gå to og en halv time.

Ja, du leste riktig. To og en halv time! Dette høres mye ut, men det går an å spre mye gåing gjennom arbeidsdagen. Det sier vel også noe om hva vi har vent oss til når to timers gåing antakelig får flere til å heve øyenbrynene enn ti timers sitting.

Gjete sauer. Fram til den ­industrielle revolusjon for drøyt 200 år siden var mennesket ­avhengig av å bevege seg mye for å skaffe seg mat. Det er unektelig en viss forskjell mellom det å jage en hjort eller gjete sauer i timesvis – kontra det å plukke opp litt kjøttdeig på supern.

Som art er mennesket tilpasset en tilværelse der vi er aktive, og det får ikke bare fysiske utslag når bevegelsen blir borte. En rekke studier viser at bevegelse stimulerer vår intellektuelle funksjon og motvirker depresjoner.

Kanskje er det ikke så merkelig at vi har det best – både kroppen og sjelen – når vi gjør det vi er designet for å gjøre?

Et ork å trene. En Ipsos-studie som Aftenposten presenterte i forrige måned viser at bare fire av ti nordmenn mosjonerer ­annenhver dag eller mer. To av ti nordmenn mosjonerer så godt som aldri.
Mange gir uttrykk for at det er et ork å bryte vanen med å synke ned i sofaen når man kommer sliten hjem etter å ha sittet åtte timer foran datamaskinen.

Da kan det være lurt å huske at denne slitenheten først og fremst sitter i hodet. Ved å gå hjem og sitte enda mer, blir slitenheten som regel sittende i hodet til man legger seg.

De som derimot har kommet inn i en vane der de går en tur, sykler eller jogger i frisk luft, kan ha lagt merke til at slitenheten flytter på seg: Etter hvert som man blir sliten i kroppen, forsvinner slitenheten i hodet og sinnet. Pulsen omdanner stress til ny energi.

Dørstokken. Man må gjerne over en terskel for å komme dit. Har man brukt lang tid på å få en vane, tar det ofte litt tid å bryte den også. Men begge deler starter med det første steget.

Og skulle dørstokken være for høy til å gå ut i vintermørket, så er det en bra begynnelse å gå til døra. Ofte.
Dette gjelder selv om det er kjøleskapdøra.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 23.11.2016

5 liker  
Kommentar #1

Terje Marøy

18 innlegg  115 kommentarer

Vanar for betre levemåte.

Publisert over 4 år siden

Blodtrykk 160-100. Kolesterol 7,5, mykje av det usunne slaget. Vekt 118 kg fordelt på 176 cm, Slik møtte eg pensjonisttilværet for fire år sidan.

I dag, blodtrykk 120-70. Kolesterol 3,5. Vekt 88 kg. Med på veteranlandslaget i internasjonale meisterskap på tempo-sykling. Det tok berre åtte månader frå tala ovanfor til konkurranseform.

Sjølv endra eg livsstil etter eg vart pensjonist. Nokre grep er vanskelegare enn andre. Mest handlar det om å endre vanar.

Du kan ikkje trena deg ned i vekt. Det krevst endring i matinntaket. Sjølv trenar eg 750 timar i året, og slit med vekta. Dei gongane eg lukkast, erstattar eg tre-fire av fem måltid med grønt og noko frukt, så kan eg kosa meg med ein betre middag.

Trening er sunt, og gjer deg i stand til å leva betre med vekta du til ei kvar tid har. Berre det å kunne gå ei trapp utan å halde i rekkverket og ta forsiktige steg, er ei god kjensle.

Men å tru at det fins snarvegar er å lura seg sjølv. Du må jobbe og forsake. Då gjeld det at forsakinga etter kvart blir mest mulig lysteleg.

Helsekost smakar godt, ta deg tid til å laga han velsmakande.

Korleis trena? Det viktigaste er å starte der du er, ikkje der du trur du skal vera om eit år.

Start med gode sko og ein ryggsekk. Å flytte seg frå a til b, krev tilnærma same energi om du går eller spring, men energibruken tek noko meir tid. Går du, så slepp du hjertespreng og skadar.

Eg las om ein rapport som slo fast at halvparten av privat bilbruk i Norge ligg innenfor eit par kilometer, (sidan eg ikkje hugsar referansen, er talet berre omtrentleg).  Dette ligg innanfor gangavstand, som gir deg høve til å ta sekken, og gå til butikk og andre ærend i nærområdet. Bur du ikkje sentrumsnært, er sykkelen eit alternativ. Den er også fin slik at sjølv utrena lett kan halde han i gang eit par timar utan å overbelasta ledd og musklar.

Gjer du slike småting dagleg, vil du ikkje sakna bilen, og rutina kostar ikkje særleg innsats. Helse- og trivselsvinsten er stor.

Trening i tradisjonell forstand kostar meir. Mi erfaring er at det er lettare å trena fem gonger i veka enn to. Fem gonger er livsstil, to gonger gir alltid eit høve til å utsetje.

Ein pensjonist har tid til å røre seg kvar dag, ingen grunn til å bli sitjande.

Yrkesaktive i tidklemma kan gjera mykje gjennom å gå eller sykle til jobb. Sykling innanfor to-tre mil vil i bynære strok ta omlag same tid som buss-tog-privatbil. To-tre mil heim gir dobbelt distanse. På heimveg, kan ein jamvel ta ein ekstra runde om tida tillet. I sum meir enn nok til å halde kondisjon ved like. Beste treningsforma er truleg langrenn, der du brukar heile skrotten.

Kor hardt skal du trena? Tenk ikkje på det. Viktigast er at du legg deg til vanar som sikrar rørsle kvar dag. Etter kvart vil du få lyst til å leggja inn nokre springdrag, og kanskje intervall. Men desse treng du ikkje for helsa si skuld, men fordi du får lyst til å spretta litt. Overskot kallast slikt, og det er viktigare enn tungslit.

Korleis skal du trena? Variert. Gange/laup, sykkel om sommaren. Hagearbeid er bonus. Gange/laup og ski om vinteren Sykkel med piggdekk går og fint. Snømåking for deg sjølv og skrøpelege naboar er bonus. Har du snøfresar, det har eg, brukar du likevel skuffa. Så kan snøfresaren nyttast til å kaste vekk fonnene. Kram snø kjennest tyngre i dag enn for 40 år sidan.

Styrke heile året. Muskelsvinn svekker både styrke og balanse, gir stygge fall - og endar i rullestol/rullator. Sjølv tek eg no 500 kilo knebøy i 3x8 seriar i skråbenk, (sannvekta er halvparten). Meir enn nok til å konkurrera på sykkel. Folk flest kan driva med vekter i næraste studio, eller læra seg å nytte kroppsvekta. Styrketrening er like viktig som kondisjonsterning

Symjing er perfekt, særleg om du slit med høgt blodtrykk. Den nedarva dykkerrefleksen aktiverast når halsen kjem under vatn. Hjertefrekvensen minskar og blodårene utvidar seg. Du kan trene med meir normalt blodtrykk. Denne funksjonen gir og betre utskifting av slaggstoff om du trenar hardt, så betre restitusjon fins knapt.

Kost-tilskot? Det heiter seg at skrotten får alt den treng gjennom variert kost. Det er sikkert sant. Meir grønt gir nok vitamin og fiber. Protein til muskelbygging er særleg viktig i høg alder. Du kan sikre nok protein gjennom kjøt, fisk og egg. Problemet mitt har vore at eg både skal ned i vekt og samstundes sikra at eg ikkje brenn vekk musklar. Difor tek eg protein-tilskot. Om det ikkje skulle vera naudsynt, gjev det meg tru på at eg får det kroppen treng til å bremsa forfall i muskelmasse.

I minalder er det ikkje lenger snakk om aukeprestasjonane, men å sinke forfallet. Eg har ingen garanti for lengre liv, men eg har garantert eit betre liv dei åra eg blir velsigna med. Eller som attpå-klatten sa for 20 år sidan. - Je bryr meg itte om at du er feiteste pappaen i klassa, men je vil at du skal vara.

Betre motivasjon kan knapt tenkjast for ein far eller bestefar. (At eg ikkje nemner bestemødre, skuldast at eg aldri heilt har forstått meg på kvinnfolk. Eg tykkjer de er pene, om det so knoklar eller trultar av garde).

Mykje, meir og mangt kunne skrivast. Mitt råd er berre, sett i gang og gjer rørsle til ein vane. Lukke til!

 

 

 

 

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere