Verdidebatt

Avsløre når den onde råder grunnen

Satan søker alltid å vinne innpass og få makt blant de troende. Hans hensikt er å stjele, myrde og ødelegge Herrens får. For å få til dette trenger han makt. Makt får satan gjennom å sette sine tjenere i stillinger som gir de makt til å holde dom. Uten dommermakt kan ikke satan komme til virkelig makt i en forsamling. La oss her se på den undervisning og justis Herren har gitt oss som avslører og omstyrter satans makt og innflytelse blant de troende! Det er meningen at enhver av oss skal settes i stand til å avsløre hvilken makt som råder og til å omstyrte den onde når han søker å vinne innflytelse og makt blant oss.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem. Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener, og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl, likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.
Matt: 20:25-28

Hvordan er det stormennene og fyrstene på jorden bruker makt over menneskene? Det skjer gjennom justis. De skriver ned en lov og så straffer de den som ikke føyer seg inn under loven. De som ter seg som de største stormenn og fyrster, er de som gjør sine egne ord til lov. De som bryter deres ord eller sier i mot deres vilje straffes. Dette er den måten fyrstene og stormennene på jorden bruker makt og hersker over sine folk. Slik skal det ikke være blant Jesu disipler, lærer Mesteren oss. Det har likevel lett for å bli slik blant de troende. Særlig når det blir mange folk. Da blir det alltid snakk om muligheter til å forvalte mange penger, arbeids-krefter og store verdier. Da er det alltid noen som gjør sine forsøk på å heve seg over de andre og begynne å bestemme å styre som stormenn og fyrster.

Som jeg så en bror skrev i en facebooktråd: “Absalom - Davids sønn ville bli konge. For å bli det måtte han vinne folkets hjerter. Derfor sto han i byporten å "dømte" folket når de kom og ba om råd. Han iverksatte tiltak. Slik røvet han folkets hjerter og klarte tilslutt å avsette David fra tronen. Hans motiv var makt. Han skjønte at veien til denne makten lå i å dømme. 2.Samuel 15:1-6

Vi forstår at det er makten til å definere lovbrudd og straff som gir et menneske makt over andre. Kan man få kontroll på loven og den indre justisen i en forsamling, så får man også kontroll på både flokken og den enkelte. Da kan man straffe den enkelte som ikke måtte bøye seg for makten, og således demonstrere sin makt til gru og redsel for den som måtte våge å mukke.

Derfor er det om å gjøre for slike stormenn å få kontroll over den indre justisen. Justisen er det som tillates og godkjennes og det som ikke tillates og godkjennes. Når de får hevet seg opp, slik at det er de som avgjør hvem som er skyldig og hvem som ikke er det, så har de i realiteten grepet makten og kan begynne å herske som stormennene og fyrstene hersker over sine folk.

Slike stormenn kommer gjerne til makt gjennom en rekke hendelser som den onde legger til rette for å få stormennene opp i herskerstolen. Det slike makter når de klatrer er å stjele folkets hjerter. Når de så har stjålet hjertene til de viktige blant folket, så kommer stormannen frem. Han som vil herske gjennom dom og straff, og gjennom dette bestemme og forvalte verdiene.

Satans fremste mål er å komme til makt blant Guds folk. Makt blant Guds folk kommer satan ikke til uten gjennom mennesker. Han søker alltid å legge makten i færrest hender. Helst bare hos en person. For det er lettere å styre en enn mange. Den ondes mål er alltid å hindre Herrens planer og skade og drepe Hans får. Derfor har Herren gitt oss sine lover og bud, for at vi skal unngå å bli offer for satans innflytelse og makt.

Det vi skal legge merke til er at Jesu bud og befalinger er en ugjennomtrengelig mur for slike stormenn som forsøker å komme til makt gjennom å gjøre seg selv til høyesterettsdommer. Den høyeste rett har alltid det siste ordet i enhver sak. Vinner man saken i den høyeste rett, så har man vunnet. Det er derfor om å gjøre for satan å få den dømmende makten i høyesterett og der være enehersker. Der kan han anklage og dømme den skyldig som han finner for godt.

For å beskytte oss har derfor Jesus, Frelseren gitt oss bud og befalinger som skal hindre satan å komme til denne dømmende makten blant oss. Kommer ikke satan til makt gjennom å kunne avsi dommer, så har han i realiteten minimal makt blant folket.

Hvordan kan vi så vite om den makten som brukes er satans makt eller Guds makt når det er nødvendig å dømme om forskjellige ting blant Herrens får?

For av og til blir det tvistesaker, også blant de som tror på Jesus. Slike har Herren gjort det forat vi skal lære oss å følge Hans lover og bud, så vi kan bli opplært og få forstand til å dømme om de forskjellige ting og skille tretten for våre søsken.


"Våger nogen av eder, når han har sak mot sin næste, da å søke dom hos de urettferdige og ikke hos de hellige? Eller vet I ikke at de hellige skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved eder, er I da uverdige til å dømme i de ringeste saker? Vet I ikke at vi skal dømme engler? hvor meget mere da i timelige ting!"
1.Kor. 6:1-3


Vi ser her ut fra Paulus sitt brev, at det er nødvendig å kunne dømme om timelige ting blant Herrens får. Dette lærer også Jesus oss grundig.
"I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen. Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: Raka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild. Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel. Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre." Matt. 5:21-26

Her ser vi helt tydelig at det også er meningen at det skal være et råd som skal fungere som en dommer i menigheten. Rådet er der hvor det finnes to eller flere vitner som kommer sammen i Jesu navn. For Jesus sier i forbindelse med å tale en synder til rette: “For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.”

"Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder. Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen. 19 Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen. 20 For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem."
Matt: 18:15-20.

Vi ser her tydelig hvordan rådet i Kristi menighet virker og blir satt i stand til å holde dom. Lovbruddet blir først påpekt av en person i enerom, så av to eller tre og til slutt for hele menigheten. Dette er prosedyren Mesteren har lært oss når den skyldige ikke vil ta i mot lyset og erkjenne og angre. Her ser vi hvordan “rådet” i Kristi menighet fungerer.


Hører ikke vedkommende på dette "rådet", så blir dommen at personen ikke lenger tilhører Herrens menighet og skal regnes som en hedning. Altså en som ikke har Israels borgerrett, men trenger å komme til erkjennelse, anger og omvendelse fra de lovbrudd som er begått.
Vi kan se noe av det samme i Luk. 17:3-4:"Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham! Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham."

Så vi ser at det ikke stilles andre og strengere krav til tilgivelse og videre samfunn i lyset, enn erkjennelse og anger. Det må vises anger og omvendelse. Det ser vi klart. Da er det også nåde og få for den som erkjenner og ydmyker seg. Men vil man ikke erkjenne, høre og lære, så begynner det en prosess som fører frem til at rådet, menigheten til slutt formaner vedkommende til omvendelse og anger.

Denne indre justis innen menigheten skjønner enhver gudfryktig ikke må avvikes. Avviker man fra disse bud av Jesus slipper man den onde inn.


Vi tar det igjen:
Prosedyren Messias lærer oss er, at den som mener den andre har syndet skal gå til vedkommende i enerom. Der i enerommet vil personen kunne erkjenne og angre eller også forsvare seg og eventuelt avklare misforståelser osv. Slik vil den som forsøker å hjelpe til rette få bedre forståelse for saken og kunne vurdere om det er nødvendig å gå videre.

Erkjenner og angrer personen, så har man vunnet sin bror. Men vil han ikke erkjenne og lære, så skal man altså ta med en eller to til som skal se på saken og vurdere den. Hvis bevisene fortsatt peker på at den som forsøkes å hjelpes er skyldig og vedkommende fortsatt nekter å erkjenne og angre, så skal man altså få menigheten til å gå inn å se på saken.

For det er klart at den enkelte som skal ta avstand fra vedkommende som en ugudelig hedning, kun må gjøre dette etter å ha sett grundig på hva anklagene handler om og hva den anklagede eventuelt forsvarer seg med og hva vitnene sier i saken.

Denne indre Justis av Mesteren må vi ikke finne på å avvike en millimeter fra. Etterlever vi disse bud av Mesteren vil satan aldri få virkelig makt i blant oss.


"Men da Jesus var kommet til landet ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De sa: Nogen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene. Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn. Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen. Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen. Matt: 16:13-19
"Denne klippe…" er den åpenbaringen at Jesus fra Nasaret er den levende Guds sønn, Messias, åpenbart i et legeme som deg og meg. Derfor er også Hans Ord lov og Hans justis det eneste gyldige og evige. For det er Han som er gitt all makt i himmel og på jord.

Når vi følger Hans bud og befalinger, og Hans justis til punkt og prikke, så gis nøklene til himlenes rike i våre hender. Og med dem kan vi binde og løse både på jorden og i himmelen. Men uten disse nøkler, disse evige lover og bud som Jesus har overgitt oss, så har vi ingen virkelig makt til å binde og løse.

Satan og dødsrikets porter kan aldri komme til makt uten gjennom å omstyrte denne justis Jesus gir oss her. For at den onde skal komme til makt, finner han mennesker som nekter å bøye seg for disse bud av Jesus. De kan godt være enige i alt det andre Mesteren lærer os, men ikke Jesu justis. For den frarøver slike som ønsker å bli store, mulighetene til å få herskermakt.

Det er slike opprørere mot Jesu justis satan alltid vil søke søke å sette i ledende stillinger blant Herrens folk. Når noen dømmer og utøver makt over andre uten å følge prosessen Mesteren nøyaktig skisserer for oss i sitt Ord, så har de fått satans makt og utøver denne som fyrster og stormenn. Slik skal det ikke være blant dere, sier Jesus. Så setter han seg selv som et eksempel. Han som selv kom som en tjener og ga sitt liv som en løsepenge for mange.

Jesus hadde selv etterlevd disse bud i disippelflokken. For å gjøre dette slik Jesus lærer oss, så må vi bli en tjener som søker å hjelpe og redde. Vi må selv dø for å gå til vår bror i enerom med omsorg og stor villighet til å tilgi med en gang det vises anger og bot, om det skulle vise seg at vi har sett og hørt rett. Hører den som vi søker å hjelpe til rette ikke på oss, så må vi også selv være villige til å la andre prøve saken og høre på hva disse sier. Kanskje det var jeg som ikke tok det rett. Kanskje, hvis jeg tar inn to eller tre andre inn i saken får høre at jeg har tatt det feil og selv må hjelpes til rette. Det kunne jo være.

Dette godtar aldri en stormann. En stormann og fyrste som søker makt over menneskene, vil aldri godta Jesu bud og befalinger når det gjelder hvordan saker og forhold skal håndteres i menigheten. For da mister stormannen sin makt.


Når noen derfor hevder Jesu bud og befalinger i tvistespørsmål og holder frem Jesu justis, så blir slike fyrster og stormenn alltid meget sinte. Jeg har selv sett slike stormenn regelrett frese i voldsomt sinne når andre har hevdet Jesu justis og krevd at Jesu ord skal følges når slike stormenn forsøker å dømme, mens de fornekter Jesu rett.
På denne måten jeg skisserer her kan vi effektivt prøve en forsamling eller flokk. Om det er satan som råder grunnen eller om det er Guds makt og kraft som råder.

Der satan styrer er det gjerne bare en eller høyest et knippe med personer som dømmer og styrer over alt og alle. Og de gjør det aldri etter Jesu ord og bud. De vil alltid være dommere og dømme etter eget forgodtbefinnende. De vil aldri la andre sette seg inn i sakene på en grundig måte, slik at menigheten kan se på saken, høre og snakke med vitnene og den anklagede. Og den som måtte våge å komme med et krav om at Jesu bud skal følges i slike saker, vil bli bannlyst og dømt skyldig. Da blir stormennene alltid rasende sinte og følger sin makt og autoritet alvorlig truet.

Stormennenes raseri kommer alltid til tydelig uttrykk mot Jesu sanne etterfølgere. Det er som når Jesus selv var her på jorden. Der satan rådet grunnen, der kom han frem når Mesteren dukket opp. Der det gjerne en Judas som forråder, noen skriftlærde som overgir den rettferdige til korsfestelse og en Pilatus som dømmer til døden.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt