Verdidebatt

En returpolitikk som ikke er et land verdig!

Listhaug oppfordrer oss til å juble for den strenge asylpolitikken. Det gjør meg trist.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Dette er viktig signal som når ut til hele verden gjennom New York Times. Trøkket på tvangsretur og kursendringen i norsk asylpolitikk under FrP og denne regjeringen blir lagt merke til. Det er bra! Tiden for prat er forbi - nå er det handlekraft som gjelder. Vi skal føre en streng politikk, og det betyr at de som får avslag skal ut. Enten frivillig eller med tvang! Lik og del hvis du er enig!"

Denne statusoppdateringen til Listhaug fikk meg til å reagere sterkt. Den kom i sammenheng med New York Times artikkel om Norges returpolitikk, og forteller at Norge har en av de strengeste returpolitikkene i verden, i forhold til folk som har fått avslag på sine søknader. At Sylvi Listhaug i det hele tatt kan skryte av at vi er noen av de strengeste i verden synes jeg er trist, og jeg vil driste meg til å si flaut.

Det var dette som fikk begeret til å renne over. I lang tid har jeg kjent på en frustrasjon, et sinne og en dyp sorg over hvordan vi behandler flyktninger og asylsøkere. Mange av dem har reist langt, de har reist med livet som innsats og de har reist fra familie og venner i hjemlandet sitt. Det er mange som har opplevd krig og terror, noen har sett familiemedlemmer dø, og flere barn kan fortelle om grusomme opplevelser. Det er opplevelser ingen barn skulle oppleve, ingen mennesker her på denne jord skulle oppleve slikt. Det unner jeg ingen.

Så nå har jeg fått nok. Nå kan jeg ikke sitte stille mer og bare se på det som skjer og høre på det som blir sagt. Jeg må si noe selv, jeg må bruke min rettighet til å ytre meg i det offentlige rom. Dette er ikke et land verdig. Det er ikke et land verdig at folk som har bodd her i 4 år sendes tilbake til et utrygt hjemland, at barn som har norsk som morsmål sendes tilbake til land der de ikke kan språket og ikke kjenner kulturen. Dette er et brudd på grunnleggende nestekjærlighet. Vi er Norge, et av verdens rikeste land, da burde vi hatt mer åpenhet og mer forståelse. Disse folkene som kommer burde bli møtt med kjærlighet og omsorg, i stedet blir de møtt med et strengt og kaldt system. Et system som ikke viser skjønn i enkelt hendelser, men som følger et skjema etter punkt og prikke.

Jeg synes ikke det er greit. Når jeg hører at en gutt på syv år som har vokst opp i Norge sendes ut samme dag som han skal feire bursdag med vennene sine, blir jeg lei meg. Denne gutten kjenner ikke noe annet språk enn norsk og engelsk, morsmålet i hjemlandet forstår han ikke. Denne gutten er oppvokst i Norge, kjenner norsk kultur og har norske venner. Er det da greit at han sendes tilbake til et land preget av uro?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt