Inspirerer Trump til hat?

Etter Donald Trumps valgseier er det nå etterforsk­ning av flere tilfeller av hatkriminalitet mot blant annet muslimske kvinner med hijab i USA. Torsdag 10. nov­ember ble det slått fast at hijaben ble revet av en kvinnelig student ved et universitet i San Diego. Gjerningsmannen ga uttrykk for støtte til Trump.

Trump har ikke uttrykt støtte­ til slike handlinger. Men han har heller ikke tatt avstand fra dem. Kan Trumps generelle mistenksomhet overfor muslimer ha b­idratt til å legitimere slik hatkriminalitet?

Et ansvar. Trump – og andre politikere – har et ansvar for hvordan deres uttalelser oppfattes og misbrukes. Dersom personer trakasseres på grunn av sin religiøse identitet, bør ­politikere ta til orde og ta klar avstand fra dette. Ikke å si noe for eksempel når unge kvinner trakasseres fordi de bruker hijab, kan ­oppfattes som en stilltiende aksept.

Etter flere utspill om muslimer i fjor høst ble Trump spurt av en reporter om han ville registrere og overvåke muslimer (Yahoo News, 19 november 2015): «Tror du vi bør registrere muslimer i en type register eller registrere deres religion i deres ID-kort?».
Trump svarte: «Vi må vurdere nøye en rekke ting. Vi må undersøke moskeene. Vi må undersøke meget, meget nøye».

Virkelig? Denne uttalelsen skapte store medieoppslag verden over. I dagene som fulgte forsøkte flere journalister å finne ut om Trump virkelig ønsket en slik registrering eller ikke. Presidentkandidaten ga unnvikende og uklare svar. Han hverken ­benektet eller bekreftet dette klart.

I forbindelse med disse uttalelsene spurte en journalist (NBC, 20 november 2015) om hva som var forskjellen mellom et slikt ­register over muslimer og registeret over jøder i nazi-Tyskland, og Trump svarte kun: «Fortell meg det du» («You tell me.»).

Det ble etter hvert klart at Trump i hvert fall ikke ville utelukke ideen om et slikt register. En journalist spurte Trump (ABC News, 22 november 2015): «Du skaper kontrovers med kommentarene dine om et register over muslimer. La oss få dette klart: Utelukker du et register over alle muslimer?» Trump svarte: «Ikke i det hele tatt.»

Mistenksomhet. Trump har også i visse sammenhenger ­uttalt seg positivt om muslimer han kjenner. Likevel gir mange­ av uttalelsene hans i media et klart inntrykk av en generell mistenksomhet overfor muslimer. Selv om det ikke er hensikten, kan det bidra til å legitimere hatytringer og hatkriminalitet overfor muslimer.

Også i Norge har det de ­siste årene vært flere tilfeller av vold og trakassering mot unge kvinner med hijab. Nylig stod en kvinne fram og viste sitt forslåtte ansikt. Overgriperen hadde dratt av henne hijaben og trakassert henne verbalt i tillegg.

Det har trolig vært langt flere tilfeller enn de som anmeldes. Men en mann er blitt dømt for å ha trakassert en kvinne med hijab i en butikk. Og en kvinne ble nylig dømt for diskriminering fordi hun utestengte en kunde fra frisørsalongen på grunn av hennes hijab.
Innehaveren av frisørsalongen viste blant annet til at hun var redd for den unge kvinnen som bar hijab. Er også enkelte av politikerne våre med på å støtt­e opp under et fiendebilde av muslimer?

Fravær. Trump synes bevisst å ha latt det forbli litt uklart om han egentlig vil registrere muslimer eller ei, i USA eller ved innreise. Men manglende klargjøring er også en handling. Fravær av tydelighet når vold og trakassering av enkeltmennesker ­avdekkes, er også et politisk budskap.

Derfor bør vi forvente at den nyvalgte presidenten i USA ­offentlig og klart og tydelig tar avstand fra den volden og det ­hatet som unge amerikanske kvinner med hijab nylig er ­utsatt for. Og vi kan forvente at ledende­ norske politikere går ut med samme budskap når det ­avdekkes vold mot norske muslimske kvinner.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14.11.2016