Konspiratorisk islamforsker

Klassekampen trykket 1. september en artikkel av islamforsker ved NTNU Ulrika Mårtensson. Hun går langt i å insinuere et slags komplott mellom staten og ulike organisasjoner som jobber på integreringsfeltet, mot Islamsk Råd Norge.

Dette tilsvaret kommer sent, men det er fordi Klassekampen ikke gjorde oss oppmerksom på Mårtenssons tekst da den ble trykket.

Mårtensson tar utgangspunkt i sommerens styrekonflikt i IRN og tillegger Minotenk og Just Unity en sentral rolle i saken. Minotenk har imidlertid ingenting med IRN-saken å gjøre, og har aldri hatt noe samarbeid med Just Unity. Vi har kritisert utspill fra generalsekretær Mehtab Afsar, men vi også hatt god dialog med både generalsekretæren og andre i IRN. Vi ble blant annet tidligere i år invitert til å holde foredrag på IRNs ungdomskonferanse.

Vi har aldri tatt opp IRN-saken med myndighetene, da dette overhodet ikke er vårt anliggende. Mårtensson tegner opp et konfliktbilde som ikke stemmer med virkeligheten.

Mårtensson tok kontakt med meg i høst på e-post og etterspurte oppdrag vi har for regjeringen på antiradikaliseringsarbeid. Siden Minotenk ikke jobber på oppdrag, eller har noe annet mandat enn det vi har definert selv, svarte jeg at hun gjerne måtte ta en telefon for å oppklare hennes feilaktige oppfatning. Hun avslo to ganger å snakke med meg på telefon, men skriver like fullt i Klassekampen at vi ikke vil oppgi opplysningene hun etterspør.

La meg utdype: Minotenk får statlig driftsstøtte, på samme ordning som Antirasistisk Senter, OMOD, HRS og flere andre organisasjoner som regnes som ressurser på integreringsfeltet. Dette er en støtte som går til daglig drift. Utover dette søker vi konkrete prosjektmidler fra for eksempel IMDi og Fritt Ord til prosjekter vi har utformet selv. Vi har utgitt flere pamfletter og bøker og har holdt kurs for unge voksne i menneskerettigheter, samfunnsengasjement og demokratisk deltakelse. Ellers reiser vi rundt og holder foredrag, workshops og bistår studenter, journalister, forskere og andre med henvendelser.

Minotenk har sammen med en rekke andre sivile organisasjoner gitt innspill til regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Da har vi hatt samme taletid som IRN og de andre organisasjonene til stede. Vi tilpasser ikke våre satsingsområder etter regjeringens politikk. Tvert imot anser vi det som sivilsamfunnets oppgave å ha et kritisk perspektiv og gi konstruktive innspill på myndighetenes politikk på felt vi har kompetanse på. Det er nettopp det som er verdien i å ha ikke-statlige organisasjoner. Vi er ikke advokater for regjeringens tiltak, slik Mårtensson helt uten belegg hevder.

Mårtensson påstår også at Minotenk skrudde opp kritikken mot Afsar i juli, da Yousef Assidiq i JustUnity la ut en Facebook-status med kritikk av IRN. Det var ikke et samordnet utspill, og Minotenk har ikke noe samarbeid verken med Just Unity eller LIM, som Mårtensson også kobler oss til. De som faktisk kjenner til IRN-saken, vet at dette handler om langvarige interne uenigheter om arbeidsform og organisasjonsstruktur og ikke et Facebook-utspill i juli.

Sammenligningen Mårtensson gjør med mektige og pengesterke amerikanske tenketanker er komisk. Minotenk får ikke penger av regjeringen for å implementere handlingsplanen, slik Mårtensson hevder. Det er kommune-Norges jobb.

Mårtensson hevder videre at Minotenks formål er å bidra til utvikling og implementering av politikk. Det stemmer ikke. Vi er først og fremst opptatt av dyrke frem flerkulturelle stemmer for å berike og nyansere den offentlige debatten. Det er derfor Minotenk ble startet, og det er vi er stolte av å ha lykkes med.

Minotenk består av samfunnsengasjerte unge voksne med ulike kulturelle og livssynsmessige bakgrunner, som samles om et ønske om å bidra positivt og kunnskapshevende til den norske samfunnsdebatten om temaer som angår vår fremtid. Selvfølgelig ønsker vi å løfte frem muslimske stemmer som fremmer en tolerant islamtolkning, all den tid mediene gir så mye oppmerksomhet til stemmer som fremmer dehumaniserende og reaksjonære fremstillinger av islam. Det er åpenbart viktig å vise det reelle mangfoldet blant muslimer, i en tid hvor fordommer og hat mot muslimer som gruppe er økende.

«Fra et akademisk ståsted er ingen form for islam mer eller mindre legitim», skriver Mårtensson avslutningsvis. I lys av at hun tidligere har gått såpass langt i å forsvare organisasjonen IslamNet, som hun hevder presenterer «rett islam», blir det hele veldig spesielt fra en forskerposisjon.

(Innlegget er også publisert i Klassekampens papirutgave 12.11.16)